Antall økonomistudenter er blitt mer enn doblet de siste ti årene

Det har i lang tid vært mange kandidater som tar økonomiske og administrative fag, men de siste ti årene har tallene virkelig skutt i været.

I 2006 var det allerede flest i gruppen økonomiske- og administrative(øk.ad.) fag, og siden da har antallet mer enn doblet seg; fra omtrent 4.300 til 9.300 kandidater.

Bare fra 2014 til 2015 har antallet økt med 23 prosent, ifølge Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016.

Ikke bekymret

Heidi Bjørstad, leder ved institutt for økonomisk-administrative fag ved Høgskolen i Bergen (HiB), ser lyst på fremtiden for øk.ad-studenter.

— Jeg mener at det er bruk for disse kandidatene, sier hun, og fortsetter:

— Det er klart at vi ser en dupp på vestlandet på grunn av nedgang i oljeindustrien nå, men jeg er ikke bekymret på lang sikt. Dette går opp og ned, sier Bjørstad, som også er medlem i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA).

For mange i 2030

I rapporten «Forecasting demand and supply of labour by education» fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fremskriver forskere ved SSB utviklingen på arbeidsmarkedet fram mot 2030. 

SSB så på hvilke utdanningsgrupper det vil bli etterspørsel etter, og hvilke utdanningsretninger det blir for mange av i forhold til samfunnets behov.

Rapporten kom i 2013, og den spår blant annet at i 2030 vil det være langt flere med en øk.ad.-utdanning enn det samfunnet har behov for. 

— Fremtiden er ikke så mørk

Heidi Bjørstad mener SSB-rapporten får fremtiden til å se mørkere ut enn den er.

— Bildet er nok ikke så svart som det virker, for vi vet ingenting om fremtidens arbeidsmarked. I forhold til for ti år siden har det vært en enorm utvikling, og det er mange yrker nå, som vi ikke så for oss da. Øk.ad.-studenter er bredt utdannet og kan brukes til mye forskjellig, og også til nye ting, sier Bjørstad, og utdyper:

— Jeg tror ikke at SSB i denne fremskrivingen i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til utdannings-glidningen. På grunn av den økende utdanningsgraden i befolkningen ser vi at mange av de jobbene som for 30 år siden ble utlyst for kandidater med handelsskole eller handelsgym i dag krever høyere utdannelse, for eksempel en bachelorgrad.

Hun sier at de også ved HiB har økt antallet studieplasser de siste årene.

— Vi har hatt mange som søker på våre øk.ad.-utdanninger, godt over ti per studieplass. Vi ser at ved å øke inntaket, bedrer vi samtidig kvaliteten på det vi tilbyr studentene, fordi vi kan gi dem flere valgmuligheter. Mange fortsetter med en mastergrad, men vi ser også at de får relevante jobber etter endt bachelorutdanning. Det er hovedgrunnen til at vi har økt inntaket, sier Bjørstad, og legger til: 

— Det betyr også noe at vi tjener penger på å ha dem der.