Studentene vil slå sammen høgskolens campus

Etter at Senterpartiet valgte å trekke seg fra regjeringen torsdag ettermiddag, er Arbeiderpartiet eneste gjenværende parti i regjeringen. Det betyr at de også overtar statsrådsposten for forskning og høyere utdanning som Senterpartiet har hatt ansvar for de siste tre og et halvt årene.

Når det skjer har Akademiet for yngre forskere tre satsingsområder som de ber Arbeiderpartiet ha fokus på.

1. En storstilt satsing på forskning.

— Universitets- og høyskolesektoren merker trangere økonomiske rammer, og dette må snus. En solid satsing vil også gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei for unge, skriver leder Guro Nore Fløgstad, i en pressemelding.

2. Mer internasjonalisering.

— De siste årene har vist en nasjonal dreining i norsk forskningspolitikk. Retningen må snus for å styrke Norges posisjon i den globale forskningsverdenen, og gjøre det enklere med internasjonal mobilitet, skriver Fløgstad.

3. Forskning må bli en vinnersak i stortingsvalget.

— Vi trenger konkrete løfter og en tverrpolitisk, tydelig satsing for å sikre at Norge holder tritt med utviklingen og sikre at vi har konkurransekraft, skriver Fløgstad.

Et nytt statsråd med ansvar for studentene må sikre at studentene fortsatt vil få gode velferdstilbud, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

Lystad sier det konkret er to tiltak som er svært viktige for Samskipnadsråden å løfte fram for et nytt statsråd. Studentsamskipnadene ønsker å sikre at studentene får tilgjengelige og rimelige velferdstjenester, noe som gjør finansiering og forutsigbarhet i rammevilkårene svært viktig.

— Arbeiderpartiet har gått til valg på å styrke velferdstilbudet til studentene og satse på studentenes psykiske helse, og Samskipnadsrådet forventer og tror på at dette vil bli gjenspeilet hos den nye statsråden som kommer.

Hun sier også at samskipnadene er takknemlige for samarbeidet de har hatt med Hoel, og anerkjenner hans innsats for studentboliger og studentvelferd.

Ivar Skeie ble onsdag 29. januar tildelt kongens fortjenestemedalje i en seremoni på Universitetet i Oslo (UiO).

Skeie har arbeidet for å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetslidelser, blant annet gjennom sin doktorgradsforskning og bidrag til nasjonale retningslinjer for LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Han beskrives av kolleger og pasienter som en dedikert lege som vektlegger helheten i pasientbehandlingen, skriver UiO på sin nettside.

Visedekan Grete Dyb ved Det medisinske fakultet på UiO overrekte medaljen til Skeie. Seremonien ble arrangert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Forskningsrådet øker forskningssatsen for kunstig intelligens med 300 millioner kroner.

På grunn av pris og lønnsvekst har Forskningsrådet mer handlingsrom i årets budsjett, noe de bruker på å styrke KI-milliarden.

– Det er en enorm interesse for feltet, og jeg er glad for at vi kan styrke forskningsinnsatsen ytterligere. Dette vil bidra til at vi kan løfte norsk KI-forskning, slik at vi kan bygge kunnskap om ulike KI-teknologier, forstå mer om hvordan kunstig intelligens påvirker oss og samfunnet vårt, og fremme innovasjon i privat og offentlig sektor. Det er ikke tvil om at vi har mange fagmiljøer med imponerende kvalitet og høye ambisjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Over nyttår fikk Forskningsrådet 50 søknader fra aktører som vil bli et av opptil seks nasjonale forskningssentre innenfor kunstig intelligens. Disse kom fra over 600 aktører fra næringslivet, forskningsorganisasjoner og offentlig sektor.

– Det store antallet søknader vi har mottatt tyder på at svært mange fagmiljøer har funnet sammen og at nytt, lovende samarbeid er etablert. De har til sammen søkt om nær 9 milliarder kroner. Søknadene skal nå behandles og avgjørelsen om hvem som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år. Budsjettøkningen på 300 millioner kroner kommer godt med og Forskningsrådet er i gang med å se på hvordan også disse midlene kan tildeles i år, sier styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim.

Kristine Holmelid er ny leder for Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) fra 1. februar. Avtroppende senterleder Per Christian Magnus fortsetter i en reportasjelederrolle.

Det melder Unviersitetet i Bergen (UiB) i en nyhetsmelding.

— Kunnskap om kritisk og undersøkende journalistikk er kjernekompetanse for norske journalister og redaksjoner. Jeg gleder meg til å lede SUJO og bidra til at norske redaksjoner, og spesielt de mindre, får den hjelpen de trenger for å lage viktig journalistikk, uttaler Kristine Holmelid.

SUJO er en del av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Per Christian Magnus har vært leder fra da SUJO åpnet i 2018.

Instituttleder Marija Slavkovik takker Magnus for innsatsen og ønsker Holmelid velkommen.

– En ny leder har med seg nye perspektiver og ny energi til det som er et utmerket og unikt senter, sier Slavkovik.

Til høsten starter et pilotprosjekt med bachelorutdanning i politi i Alta. Ett av målene er å rekruttere flere politifolk med samisk språkkompetanse.

Det skriver Sagat.

Politiutdanningen i Alta skal ha 24 studieplasser og være samlingsbasert. 18 plasser skal tildeles nordnorske søkere, to plasser skal tildeles søkere med samisk språkkompetanse og fire plasser skal tildeles ordinære søkere.

Politihøgskolen (PHS) opplyser at det er ønskelig å rekruttere flere politifolk fra nord. Til forskjell fra de andre studiestedene vil tilbudet i Alta i stor grad bestå av egenstudier.

Fagskolen i Nord og UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide tettere.

Det er klart etter at det tirsdag denne uken ble signert en avtale som markerer starten på et strategisk samarbeid mellom de to utdanningsinstitusjonene.

I en pressemelding fra UiT kan man lese at avtalen har som mål å styrke relasjonen mellom partene og øke den samlede kunnskapen og kompetansen på viktige samarbeidsområder.

— Et nært samarbeid med UiT vil styrke vår felles evne til å bidra til livslang læring og nye næringer i nord, uttaler Harry Haugen, rektor ved Fagskolen i Nord.

— Ved å samarbeide tettere med Fagskolen i Nord så blir vi bare sterkere, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT, med sine 11 studiesteder spredt over hele Nord-Norge, og Fagskolen i Nord, med 4 studiesteder i Troms, har begge et oppdrag om å levere utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Den nye avtalen, som gjelder i fem år, åpner for mange former for samarbeid, står det i pressemeldingen fra UiT.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bestemt at gjennomføringa av Studiebarometeret for fagskoler er utsatt fra våren 2025 til våren 2026.

Utsettelsen skyldes et behov for å gjennomføre endringer og ressurstilgangen i direktoratet, skriver HK-dir på sin nettside.

De har fått tilbakemeldinger fra institusjonene og studentorganisasjoner, der innspillene tyder på at HK-dir bør vurdere større endringer for å sikre kvaliteten, både for studiebarometrene for fagskolene og for universiteter og høgskoler.

En av tilbakemeldingene går ut på at hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres, må ses i sammenheng undersøkelsens innretning, innhold og formål.

Utsettelsen på ett år gjør at HK-dir får tid til å videreutvikle fagskoleundersøkelsen og sikre at den dekker sektorens behov.