campusutvikling
Debatten går: Skal Høgskolen i Østfold fremdeles ha to campus?
Få hele Høgskolen i Østfold til Fredrikstad, mener avisredaktør. Utvalget som har vurdert plassering, er ikke helt enig.
Høgskolen i Østfolds leiekontrakter utløper i henholdsvis 2026 for campus Halden og 2030 for campus i Fredrikstad. Det har fått rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen til å bestille en vurdering av høgskolens campusstrategi. Skal de fortsette med to campuser, eller samlokaliseres?
Arbeidsutvalget sin bestilling som de fikk i februar hadde to alternativ som skulle utredes:
- Høgskolen samlokaliseres på en lokasjon.
- Høgskolens lokalisering på dagens campus i Halden og Fredrikstad, opprettholdes og utvikles.
Diskuteres i lokalmedia
Fremtiden til Høgskolen i Østfold har ført til flere saker i lokalavisene Fredriksstad Blad og Halden Arbeiderblad. Redaktøren i førstnevnte i avis tar også til orde for i en kommentar at Fredrikstads politikere bør jobbe for å få hele høgskolen til byen. Politikere i begge byer har uttalt at de ønsker å beholde sine campus. Det har også vært saker om at Fredrikstad i verste fall kan miste campusen sitt. Høgskolen selv har vært i tett dialog med næringsliv og politikere i byene.
«Det ville vært mye logikk i å samle høyskolens 7.700 studenter og 600 ansatte på Værste - midt i smørøyet for all fremtidig byutvikling i Fredrikstad og i samsvar med hvor storsamfunnet ønsker plassering av statlige arbeidsplasser. En alle tiders mulighet til å gjøre byen til en virkelig dynamo på det sentrale Østlandet», skriver sjefredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad.
Ved Høgskolen i Østfold er man positiv til at det skapes blest rundt fremtiden deres.
— Det er bare positivt at det kommer engasjement og god politisk diskusjon om høyere utdanningsinstitusjoner. At de nå diskuterer betydningen av Høgskolen i Østfold syns jeg bare er bra, men jeg har vært tydelig på at sannsynligheten for at det blir en vesentlig endring er marginal, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
For Arbeidsutvalget kom nylig med sin vurdering. De råder høgskolen til å fortsette med dagens to campus. Nå er utspillet på høring før en endelig rapport skal overleveres til rektor 27. mai. I juni skal så styret ta en endelig vurdering og vedtak.
«Utvalget for å vurdere Høgskolen i Østfolds campusstrategi foreslår at dagens ordning med to campuser - i Fredrikstad og Halden - opprettholdes», heter det i konklusjonen deres som ble sendt ut på høring 18. april.
— Arbeidsutvalget sin foreløpige konklusjon er veldig tydelig. Den sier at Høgskolen i Østfold fortsetter å være i Fredrikstad og Halden. Det er nå viktig at bredden av Høgskolen i Østfold blir hørt på og så skal vi vente på endelig rapport fra utvalget overleveres i slutten av mai, sier rektoren.
Fordel å beholde dagens struktur
Arbeidsutvalget, som har kommet med høringsuttalelse, har sett på om høgskolen skal velge en eller to lokasjoner i fremtiden. Om de mente ett var best ville de derimot ikke konkludere med hvilket sted, men det endte de da altså ikke opp med uansett.
«Læringsmiljøet/studentmiljøet hadde sannsynligvis vært best dersom Høgskolen i Østfold hadde vært lokalisert på ett sted siden alle studenter og alle studentaktiviteter da hadde vært på samme sted, og det er flere forhold som bør endres og forbedres dersom en to-campus løsning fortsetter» heter det blant annet i uttalelsen fra arbeidsutvalget.
Av andre elementer de har sett på trekkes husleien inn. I dag har de et rimeligere husleienivå i Halden enn i Fredrikstad. På andre siden brukes Nesna som et eksempel på hva som kan skje dersom de velger å legge ned et av dagens campussteder.
«De argumenter som er presentert her, tilsier at det vil være flere fordeler enn ulemper ved å beholde dagens campusplasseringer», oppsummerer arbeidsutvalget med etter å ha tatt for seg fordeler og ulemper.
Trenger en tidlig konklusjon
Rektoren ved høgskolen understreker at det har vært viktig for de å komme tidlig i gang med beslutningen for campusene.
— Da kan vi gå i dialog med de vi leier hos. I Halden er det Statsbygg og i Fredrikstad er det private. Vi trenger et godt tidsrom til å drive forhandling og se om vi trenger mer utvikling på stedene. Det er prosesser som tar tid, sier Jelsness-Jørgensen.
— Har det vært en fordel for dere å se på fordeler og ulemper internt også?
— Absolutt. Det å ha reelle diskusjoner om hva som skal til for lykkes er en fordel med dette arbeidet. Det er noe vi er opptatt av hele tiden. Derfor var det viktig at vi fikk et uavhengig utvalg til å jobbe med det og ikke bare basere det på rektor sine tanker. Nå kan vi løfte diskusjonen opp i fagmiljøene som vil danne grunnlagene for særdeles viktige innspill til arbeidet.