Studentene som ikke får hjelp

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

16. desember 2020 skrev vi i ANSA i Khrono om hvilke grupper studenter som trenger en økonomisk krisepakke for å hindre frafall. Gruppene var basert på studentenes arbeidssituasjon, og flere av disse gruppene fikk ikke hjelp av krisepakken for studenter som kom våren 2020.

De fire gruppene er:

1. Studenter som mistet et ordinært arbeidsforhold.

2. Studenter som er avhengige av sesongarbeidere og ikke har fått jobbe i ferien.

3. Studenter med lav stillingsbrøk eller nulltimerskontrakt som fikk færre vakter, men teknisk sett ikke mistet jobben.

4. Studenter som ikke klarer å få seg jobb i et koronapreget arbeidsmarked med høy ledighet.

Siden den tid har ANSA sammen med NSO og ONF jobbet opp mot regjeringen og stortinget for å få på plass en krisepakke som omfatter alle disse gruppene, slik at ingen skal falle av studiene grunnet dårlig økonomi. Da regjeringen 29. januar presenterte sitt forslag til krisepakke så vi at mange av innspillene hadde kommet med og at årets krisepakke blant annet ville treffe utenlandsstudentene som mistet sommerjobben i 2020, studenter med lav stillingsbrøk og dem med nulltimerskontrakt.

Likevel ser vi at en gruppe faller utenfor dagens krisepakke med dens avgrensninger, og det er studentene som ikke har klart å få seg jobb i år. Denne gruppen er altså de norske studentene som har hatt null i arbeidsinntekt det siste året, så dette gjelder mange av de studentene som er mest avhengig av å få krisehjelp.

Vår eneste mulighet nå er at stortinget kommer med en justering av krisepakken som gjør at disse studentene også får hjelp. Studiestøtten vi har i dag legger til grunn at vi studenter jobber ved siden av studiene. Noen mener dette er en god løsning, mens andre mener at vi burde la studentene være heltidsstudenter.c

Det som ingen mener derimot, er at det er en god løsning å basere studiestøtten på at studentene skal få seg jobber som ikke er der i en økonomisk krise. ANSA mener derfor at den åpenbare løsningen på situasjonen er en midlertidig økning i studiestøtten. Og det handler ikke om å ri kjepphester, det er ment som en realitetsorientering til våre politikere og folkevalgte.

Leder i utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen sier til Khrono at stortinget har kommet med en bestilling til regjeringen og at det er denne vi nå må forholde oss til. Det premisset kan vi akseptere, og forstår at det i denne omgang ikke blir noen generell økning i studiestøtten. Derfor må Stortinget se på dokumentasjonskravene som stilles for å kvalifisere til krisepakken for å sørge for at den økonomiske hjelpen også kommer frem til studentene som har vært arbeidsledige over lengere tid.

ANSA mener Stortinget konkret burde se på de studentene som kan dokumentere at de har jobbet tidligere. Da kan man endre dokumentasjonskravet for å kvalifisere for krisepakken, slik man gjorde for å inkludere de andre gruppene, og øke tidsperioden en godtar inntektsbortfallet fra. Resultatet kan bli at studentene som vanligvis arbeider men ikke har fått jobb i år kan vise dette og få den hjelpen de trenger.

I de siste dagenes mediebilde har vi sett flere studenter som har flyttet hjem til foreldre eller planlagt å avbryte studiene, og vi i ANSA har direkte kontakt med flere studenter som står i samme situasjon. Flere av oss må slutte på studiene om dere ikke tar grep, og frafall vil være veldig lite lønnsomt for både samfunnet og individene som ser studiedrømmen sin glippe. Vi håper derfor partiene på stortinget vil lytte til innspillene våre. Vi ønsker oss mer enn noen gang en god grunn til å feire.