studentbevegelsen

Studentene øker målet for utveksling. Samtidig erklærer de klima- og naturkrise

— For NSO kan det oppleves litt smalt i denne tiden å utelukkende jobbe for studentenes særinteresser, sier forsker.

Studentenes spørretime på NSO sitt landsmøte 2022, Ola Borten Moe, Tønsberg. NTNU-delegasjonen demonstrerte for campussamling.
Studentenes spørretime på NSO sitt landsmøte 2022, Ola Borten Moe, Tønsberg. NTNU-delegasjonen demonstrerte for campussamling.
Publisert Oppdatert

Interesseorganisasjonen for rundt 250 000 studenter i Norge, Norsk studentorganisasjon (NSO), erklærte i helgen klima- og naturkrise.

De har vedtatt at den største krisen studentbevegelsen står overfor er nettopp dette.

I en resolusjon fastslår studentene at behovet for klimaomstilling og handling aldri har vært mer kritisk enn nå. Samtidig skriver de at menneskenes rovdrift på naturen har nådd et omfang som er vanskelig å ta innover seg.

NSO mener derfor blant annet at det bør implementeres «en klimarobust utvikling i universitets- og høyskolesektoren, som innebærer å kutte klimagassutslipp, ha forsvarlig drift av våre campus, aktivt tilpasse oss klimaendringene og samtidig fremme holdninger som støtter opp om en bærekraftig utvikling for mennesker og natur».

Denne typen signaler har blitt mer og mer vanlig fra studentbevegelsen de siste årene.

— Tror ikke utveksling er det største problemet

Sentralstyret til NSO mener at kjernekraft er en løsning for framtiden. Og i 2019 vedtok studentorganisasjonen blant annet at de mente staten burde slutte å finansiere petroleumsforskning, at petroleumsvirksomhet må utfases og at staten skal omprioritere ressursene til forskning på fornybar energi. Dette fikk Frp-poltiker Roy Steffensen til å rase.

Leder av NSO, Tuva Todnem Lund, sier at årets resolusjon først og fremst er en spissing av budskap de har kommet med tidligere.

— At vi nå sier at dette er en krise er å gå ganske langt. Jeg mener det er på høy tid at studentbevegelsen tar tydelig standpunkt til dette. Klima og natur påvirker også studenter over hele verden, sier Todnem Lund.

— Hva er det viktigste dere håper å oppnå med denne uttalelsen?

— Økt fokus på klima- og naturkrisen, og å sørge for at universitets- og høgskolesektoren er enda mer framoverlent i arbeidet med å motvirke disse krisene. Det kan de gjøre både gjennom utdanning, forskning og innovasjon, sier hun.

Todnem Lund sier det er viktig for NSO som studentbevegelse å jobbe globalt med rettferdighet og står i solidaritet med folk som må leve direkte med konsekvensene av disse krisene.

— Kan studentenes bidrag da være å fase ut utveksling i utlandet for eksempel da?

— Altså, parallelt med denne resolusjonen har vi også vedtatt at vi ønsker et mål om 50 prosent utveksling. Jeg tror ikke utveksling er det største problemet for klimaet. Det er andre måter vi kan bidra mer effektivt for å løse krisen. Universitetene og høgskolene bør for eksempel bidra med kunnskap her, sier hun.

Naturlig at ting endrer seg

I 2010 slo Norsk studentunion og Studentenes Landsforbund seg sammen, og ble Norsk studentorganisasjon (NSO). Organisasjonen representerer nå rundt 250 000 studenter.

Det har variert hvor mye studentene har valgt å mene utover tradisjonell studentpolitikk — det som handler om utdanning, forskning, læringsmiljø og studentvelferd.

En metadiskusjon om hvor langt man skal gå her har man hatt hele veien, forteller den første lederen av NSO, Anne Karine Nymoen.

— Man har diskutert hva ens rolle skulle være. Den diskusjonen har nok alltid vært der som en dimensjon av studentbevegelsen.

Anders Kvernmo Langset var leder av NSO fra 2014 til 2015. I dag jobber han som rådgiver i Arbeiderpartiet.

Han styrte ordet under lederdebatten i år.

— Jeg la merke til at alle temaene ikke var de samme som tidligere. Men alt var jo ikke bedre før. Det finnes dem som mener at studentpolitikk bare er de samme debattene om igjen og om igjen. Det var i hvert fall ikke mitt inntrykk etter å ha vært der i år. Et eksempel er at de diskuterer klima og bærekraft. Det er helt naturlig at de går dit. Hele samfunnet har jo flyttet seg på dette området på noen år, sier han.

— Et annet eksempel er desentralisert utdanning og fokuset på å lære hele livet. legger han til.

Forsker mener NSO gjør seg relevante

Guro Ødegård er Instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet Nova, og har forsket på ungdom, demokratisk deltagelse og generasjonsskiller.

— Samfunnsrettede interesseorganisasjoner vil alltid preges av den samtiden medlemmene er en del av, sier hun til Khrono.

Hun peker på at vi nå er inne i en periode mange opplever som krevende.

— Man kan jo tenke seg at for NSO kan det oppleves litt smalt i denne tiden å utelukkende jobbe for studentenes særinteresser uten å målbære de virkelig store utfordringene samfunnet står overfor, sier hun og fortsetter:

— Klima og bærekraft er saker dagens unge er svært opptatt av. Det viser studier fra valgundersøkelser. Sånn sett framstår NSO som relevant interesseorganisasjon som tar inn over seg strømninger i samfunnet også medlemsmassen er opptatt av.

Det kan være skjebnesvangert for en organisasjon hvis den blir oppfattet som å ikke henge med i tiden, mener Ødegård.

— En statisk og snever dagsorden vil kunne svekke slike organisasjoners relevans, ikke bare blant medlemmene, men også som en meningsbærende samfunnsaktør. Å ta innover seg politiske, sosiale og kulturelle endringstrekk i samfunnet er sånn sett viktig, sier hun.

Klima har ifølge Ødegård ført til et økende generasjonsgap når det gjelder partipreferanser de siste 30 årene.

— Dagens unge vokser opp med reelle klimaendringer, og i en urolig tid preget av krig, terror og konflikt. Mange føler nok at de lever i en risikofylt verden de ikke har full råderett over, sier hun og fortsetter:

— Dette påvirker særlig unge mennesker som står i en politisk formbar fase. Mange opplever at mye står på spill for tiden. For noen kan det føre til en maktesløshet og manglende framtidstro. For andre kan det bidra til en politisk mobilisering, sier hun.

Ny politikk om tosensorordning

Studentene har også vedtatt ny politikk om tosensorordningen på landsmøtet. Våren og forsommeren 2021 behandlet Stortinget lovendringer til Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) i kjølvannet av Aune-utvalgets arbeid.

En av endringene i loven som var den omdiskuterte tosensorordningen, der det er krav om to sensorer på alle vurderinger hvor det gis bokstavkarakter, og at minst én av sensorene skal være ekstern.

Flere har vært bekymret for at det vil legge beslag på ressurser, som vil føre til et dårligere utdanningstilbud og lavere kvalitet på utdanningene. I januar utsatte statsråd Ola Borten Moe (Sp) ordningen til 2023.

Norsk studentorganisasjon vedtok på landsmøtet sitt en uttalelse om dette, kalt «Bedre rettssikkerhet, men ikke på bekostning av utdanningen».

Her vedgår de at universitets- og høyskolesektoren har måttet blitt utsatt for store budsjettkutt de siste årene, noe som påvirker fagmiljøer og studenter.

«Studentene kan ikke gå god for en ordning som ikke blir bevilget penger til. Ordningen er et steg i riktig retning for studentenes rettssikkerhet, men da skal den være finansiert på riktig måte og ikke påvirke studentenes studiekvalitet».

— Kan du forklare hva som menes med denne resolusjonen, Tuva Todnem Lund?

— Vi skal sette oss ned nå med all politikken som ble vedtatt i helgen, og gå gjennom den punkt for punkt. Slik jeg ser det er denne resolusjonen er presisering av det vi har ment hele veien. Det må følge med finansiering for at kravene kan økes. Det gjelder også tosensorordningen. Her går vi litt lenger i å si det enn tidligere.

Powered by Labrador CMS