Vi må tenke nytt om studentboliger

De siste årene har målet om 3000 studentboliger vært tilnærmet et religiøst mantra i studentbevegelsen. Likevel er det vanskelig å se noen koordinert strategi for å oppnå dette målet. Det er uheldig for både dagens og morgendagens studenter.

At studentbevegelsen har store mål er ikke noe nytt - og ikke minst viktig for å drive studentpolitikken fremover. Risikoen er at man ofte tenker så langt at det går på bekostning av det man kunne gjort for dagens studenter.

Det er synd når man kunne gjort begge deler. I år skal tilskuddsordningen for studentboliger revideres. Denne bestemmer hvor mye et studentboligprosjekt maksimalt kan koste per boenhet for at samskipnaden skal få tilskudd for byggingen.

De siste årene har vi sett at store deler av tilskuddene ikke benyttes. Det vitner om at nivået på dagens kostnadsramme er altfor lavt. Med mindre denne heves risikerer vi å fortsette dagens trend, der samskipnadene ikke har mulighet til å bygge innenfor rammen, noe som igjen vil resultere i dyrere husleie for studentene.

Studentbevegelsen må med andre ord ha en felles stemme rundt tilskuddsordningen - ikke bare for å kunne nå målet om bygging av 3000 boliger årlig, men også for å sørge for rimelige studentboliger i dag. Til tross for at målet om 3000 boliger er nasjonalt, må vi ikke glemme det lokale perspektivet. For å sikre mest mulig effektiv studentboligbygging er det utrolig viktig å ha kommunen med på laget - både for arealer, saksbehandling og politisk støtte.

Velferdstingene i Norge har lenge forsøkt å skape en slik koordinert strategi i sine regioner. Dette har vært svært viktig for deres lokale velferdspolitikk, men disse dekker kun i overkant halvparten av landets studenter. I tillegg jobber Velferdstingene i størst grad lokalt, noe som gjør at man alene ikke har muligheten til å skape en gjennomarbeidet strategi fra departement til kommune.

Ved å samle kompetansen til landets velferdsting, velferdsansvarlige ved lokale studentdemokratier og Norsk studentorganisasjon vil vi sammen kunne legge en helhetlig strategi som vil gagne alle landets studenter - både i dag og i morgen. Vi må tørre å tenke i både kortsiktig og langsiktig perspektiv. Å jobbe steg-for-steg er ikke det samme som å gi opp de store målene - det er bare å ha en tydeligere strategi for hvordan man skal komme seg dit.