Har 919 studiepoeng fra Blindern

(Denne artikkelen ble første gang publisert 14. juli 2017.)

Utenfor Niels Henrik Abels hus på Blindern ved Universitetet i Oslo, står en liten skikkelse i rød regnjakke. Eva Karine Disch Ringstad heter hun, og hun fylte 73 for noen dager siden.

Ringstad leder an inn dørene til bygget som huser Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

— Disse dørene er så tunge, det har de gjort for at kvinner ikke skal ta realfag, spøker hun.

En spøk hun har dratt siden 1965, da hun først begynte å studere ved fakultetet. Student ved Universitetet i Oslo er hun fortsatt, 919 studiepoeng og tre universitetsgrader senere.

919 studiepoeng

Pensjonister som Ringstad er med på å dra opp snittalderen ved norske universiteter og høgskoler, som nå er 28 år.

Les også: Flere studenter under 24

Vårsemesteret i fjor var 1.049 studenter 60 år eller eldre, 354 var over 70, viser tall fra NSD/DBH.

Etter den vanlige studietiden har Ringstad jobbet som lærer det meste av sitt yrkesaktive liv, blant annet på en Montessoriskole. Ved siden av har hun tatt enkeltemner ved UiO, i tillegg til 20 studiepoeng ved Menighetsfakultetet.

— Jeg lærer jo så lenge jeg lever, sier Ringstad, som setter pris på muligheten til å studere etter eget hjerte.

Hun viser fram en utskrift fra Studentweb, som viser at hun har tatt 919 studiepoeng ved institusjonen.

— Jeg er veldig glad i Blindern. Jeg har tatt enkeltemner så å si hvert år siden jeg sluttet her, jeg tror jeg må ha en eller annen form for rekord i å ha betalt semesteravgift mest kontinuerlig, tipper hun.

Og det har hun, viser det seg. Eller, så nært en rekord man kommer.

Er en av fem

«Fra og med vårsemesteret 1975 ligger studenten med UiO-semesterregistrering samtlige semestre unntatt høstsemesteret 1985», opplyser Anne-Lise Lande på mail til Khrono. Hun er seksjonssjef for Seksjon for studieadministrative datasystemer ved UiO.

Fra 1974 og bakover er ikke tallene komplette, så Lande sier hun godt kan ha vært semesterregistrert før det også. Hun er i hvert fall eksamensregistrert, altså meldt opp til eksamen, alle årene fra 1965 og fram til 1972.

Det betyr at hun har vært semesterregistrert i minst 84 semestre, mest sannsynlig i over 100.

Ringstad er én av fem som kun mangler ett semester mellom vårsemesteret 1975 og vårsemesteret 2017, viser tallene fra Lande.

Ingen har vært registrert samtlige semestre i perioden.

Tre grader

Så hva er det Ringstad har brukt tiden på å studere?

Etter å ha tatt artium med realfag i Horten dro hun til Finnmark og var lærer et år. I tillegg tok hun engelskfag som privatist.

— Jeg kaller meg «realog» fra begynnelsen av - både realist og filolog, sier Ringstad.

Hun begynte studietiden ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og har siden tatt totalt to cand.mag.-grader (nå bachelor), og en hovedfagsoppgave(master).

Hun har blant annet studert både realfaglig didaktikk, i tillegg til geofag og pedagogisk psykologi.

— Jeg har en sterk interesse for å få med meg mest mulig, sier hun.

Nå sist besto hun med glans en muntlig eksamen i fransk kultur og språk fra 1870 og fram til i dag.

— Men det kan jeg si deg: lær språk mens du er ung. Det blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre du blir, fastslår 73-åringen.

Leser etter eget hjerte

Nå studerer hun det hun har lyst til å lære, og det har endret eksamenslesingen, ifølge henne selv.

— Nå leser jeg jo bare for moro skyld, og det er nok den største forskjellen fra da jeg var fulltidsstudent.

Selv om hun ikke alltid har bestått eksamen tidligere, har det blitt stadig viktigere for henne i de senere årene.

— Før hendte det jeg bare semesterregistrerte meg og ikke kom så langt som til eksamen, men jeg har blitt mer opptatt av det nå, sier hun og forklarer:

— Når man melder seg opp til et fag inngår man jo på sett og vis en kontrakt med institusjonen. De får jo ikke penger hvis ikke jeg får studiepoengene, så det er en kontrakt jeg ønsker å oppfylle.

Ringstad ser det litt som en plikt:

— Ja, vi er jo så heldige at utdanning er gratis, da får jeg betale på det viset jeg kan, sier hun.

Deler studieteknikk

Gjennom alle disse årene med studier, er det særlig én ting hun har perfeksjonert: studieteknikken.

— Alle er jo nødt til å finne sin egen metode som passer best for dem, men jeg kan betro deg at jeg alltid bruker fargeblyanter, pastellfargede. Lyseblått bruker jeg til årstall, grønt til geografiske opplysninger, lyserødt på personer, og gult hvis jeg ser en setning eller to av interesse. I tillegg noterer jeg gjerne litt i margen, innrømmer hun.

Da blir det lettere å finne fram hvis det er en opplysning hun har glemt.

Mye er også forandret siden første gang hun gikk til forelesning over brosteinen. Det som var nyplantede busker i 1965 har blitt store og solide trær nå. Byggene har også gjennomgått en del oppgraderinger, særlig de koselige sitteplassene på lesesalen mener hun er nytt.

— De fleste byggene har blitt mye mer innbydende nå. Jeg husker jeg satt her for 50 år siden med regnestav, da så det ikke slik ut. Bibliotekene har jo til og med fått slike hyggelige kosekroker, smiler hun.

De unge studentene er også blitt annerledes, ifølge Ringstad.

— De er så pliktoppfyllende og ansvarsfulle!

Ikke ferdig

Ringstad føler seg fremdeles langt fra ferdig som student.

— Vi er flere pensjonister på de kursene jeg har tatt, og vi blir en hyggelig gruppe som følger hverandre, sier hun.

Før hun er ferdig er det noen flere kurs hun vil følge.

— Jeg vil ta et kurs i astrofysikk før jeg gir meg. Jeg trenger ingen andre mirakler jeg, enn den verden vi lever i. Tenk at på denne planeten finnes det en atmosfære vi kan puste og utvikle oss i, sier hun, lett revet med av alt hun enda skal lære om.

— Jeg vil fortsette så lenge jeg har helse til det, konstaterer hun.