Flere studenter under 24

Nærmere 140.000 studenter i Norge er under 24 år gamle. Det er over halvparten av alle studentene i landet, og andelen under 24 år har økt fra 47,7 prosent i 2007 til 51,8 prosent i 2016. Det er en økning på 4,1 prosentpoeng.

Norske studenter har lenge vært blant de eldste i Europa, men nå kan det være i ferd med å snu, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag fra Khrono. I fjor var snittalderen på den norske studenten 28 år.

Tall fra den europeiske Eurostudent-undersøkelsen viser at snittalderen i 2015 var 29,4 år.

Det er i hovedsak masterstudentene som har blitt yngre, og PhD-studentene har blitt litt eldre. Samtidig er mannlige studenter også generelt yngre enn de kvinnelige.

Rett fra videregående

Karsten Kluge (20) begynte på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) vårsemesteret i år, bare et halvt år etter at han var ferdig på videregående. Han er dermed en av dem som drar ned snittalderen.

— Hele løpet på videregående var siktet inn mot at man skulle ta høyere utdanning, så da jeg endelig hadde vitnemålet var jeg gira på å komme i gang og søkte samordna opptak, sier han. 

Kluge sier han søkte litt for moro skyld, og at han egentlig ikke hadde planer om å begynne med en gang.

— Jeg ville jobbe og reise litt først, men det første halvåret hadde jeg jo fri. Så da jeg fikk svarbrevet, tenkte jeg: «Hvorfor ikke?».

— Var det en god avgjørelse?

— Sett i ettertid var det kanskje litt overilt, og jeg angrer litt nå. Jeg har skjønt at selv om man begynner når man er i 20-åra, er ikke det for sent i det hele tatt.

Vurderer permisjon

Og da tenker han ikke på å bruke årene i mellom på å gå seg bort i en jungel i flere måneder.

— Jeg sier ikke at man må dra på en full jorda rundt-reise og finne seg selv, men ta det litt rolig, jobbe og reise litt, sier Kluge. 

Ifølge ham er det flere på studiet hans som kunne ha tenkt seg å ta permisjon for å jobbe, reise eller gjøre noe litt annet en stund.

Det kan han selv også.

— Jeg har en plan om å ta permisjon for å jobbe og reise senere, jeg må bare finne ut når det passer, sier Kluge, og fortsetter:

— Det er nok også en del av de som er rundt 23, 24 som vurderer å droppe ut nå etter første året. De har ofte tatt fag en stund og er klare for å bli ferdig utdannet, tror han.

Tror økt fokus bidrar

Kluge tror at et utdanningsrettet grunnskole- og videregåendeløp gjør at mange ser det som en selvfølge at man skal gå rett i høyere utdanning etterpå.

— Jeg har ikke satt meg inn i politikken, men jeg tror det er et økt fokus på høyere utdanning generelt, man blir gjennom skolen fortalt at høyere utdanning er noe man må skaffe seg.

Kluge tror det er et viktig poeng at på hans studie er det en tydelig retning.

— Når vi er ferdige her, vet vi hva vi kommer til å jobbe med. Mange har legeforeldre og en klar idé om at de skal jobbe med det samme.

Han har inntrykk av at hans medstudenter er veldig målrettede i studiene sine.

— Men hvor kjedelige kommer ikke historiene våre til å være? Vi jobbet hardt på videregående, fikk gode karakterer, kom inn på medisinstudiet og ble leger, ler han.