Sprikende valgdeltakelse

Publisert - Sist oppdatert
Kai Steffen Østensen og Studentorganisasjonen i Agder hadde rekordlav valgdeltakelse nå i høst. Foto: Olav Breen / UiA

Kai Steffen Østensen og Studentorganisasjonen i Agder hadde rekordlav valgdeltakelse nå i høst. Foto: Olav Breen / UiA

Verken NTNU eller Agder er fornøyde med valgdeltakelsen, sistnevnte er historisk dårlig. Volda har satt ny rekord, og Østfold er best hittil. Ved nyfusjonerte Innlandet deltok bare 2,5 prosent av studentene i valget.

Studentene ved Høgskolen i Innlandet hadde en tung start på sitt nyfusjonerte demokrati, og startet valghøsten i september med 2,5 prosent valgdeltakelse.

Studentleder Gaute Myhren Kornberg (bildet under) forklarer det med fusjon kombinert med teknisk svikt:

— Det er ganske enkelt: Vi er i en fusjon, og de to systemene som vi bruker i valg var ikke oppegående slik de skulle være. Men vi måtte bare kjøre på fordi vi trengte et nytt parlament. Alternativet var å ikke få på plass et fusjonert demokrati i det hele tatt.

(Foto: Arild M. Johannessen)

Det er ingen tvil om at systemet ikke fungerer når kun i overkant av hver tiende bruker sin stemmerett.

Kai Steffen Østensen
Leder, Studentorganisasjonen i Agder

Kornberg sier til Khrono at det ikke er slik det skal være, og at de selvfølgelig er innstilt på å gjøre det mye bedre neste år.

— Vi tar det ansvaret vi har i dette, men tenker samtidig at det er et spesielt tilfelle. Det blir veldig rart å sammenligne oss med andre institusjoner med etablerte valgsystemer, det blir mer relevant å se på resultatet neste år, sier han.

Valgtretthet

Leder for Studenttinget ved NTNU, Marte Øien, var langt fra fornøyd med deres 11 prosent valgdeltakelse, selv om det var en ikke ubetydelig oppgang fra deres 8 prosent året før, i deres første valg etter fusjonen med høgskolene i Gjøvik og Ålesund.

Ved Universitetet i Agder (UiA) valgte 13,5 prosent av studentene å avlegge stemme i årets valg, og gjorde høstens valg historisk dårlig ved UiA.

— Det er vanskelig å finne en enkelt årsak til den lave valgdeltakelsen, men vi skulle gjerne ønske at samarbeidet med universitetet var noe bedre for å sikre god nok informasjon til studentene på UiA, sier Kai Steffen Østensen, leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), i en pressemelding.

Han mener imidlertid ikke at det bare er informasjonsflyt som er årsak til den svake deltakelsen.

— Det er ingen tvil om at det ligger en sky av valgtretthet over medstudentene våre. De har både måtte ta stilling til Stortingsvalget, valg av tillitsvalgte, innhenting av kandidater til studentvalget og så selve valget. Jeg forstår at det kan oppleves som vel mye i perioder hvor også studier og andre aktiviteter skal prioriteres, sier Østensen.

I evalueringen vil man se på om valget bidrar til mer eller mindre demokrati ved UiA. Han mener informasjonssystemet ser ut til å ha sviktet.

— Det er ingen tvil om at systemet ikke fungerer når kun i overkant av hver tiende bruker sin stemmerett, sier Østensen.

Les også: Omgår krav om urnevalg

Rekord i Volda

(Arbeidsutvalget til Studenttinget i Volda 2017-18: Simen Langeland, Håvard Bjørnerem, Paloma Alonso, Oda Skoglund og Guro Kvist. Foto: Indre Ozalinskaite.)

For Studenttinget i Volda (STiV) har valgdeltakelsen nådd nye høyder. 

— Valgdeltakelsen i år har gått over all forventning, sier Studenttingets leder, Håvard Bjørnerem, og forteller at deltakelsen økte fra 11,2 til 14,7 prosent i fjor, og i år videre til 21,2 prosent.

— Det er veldig fint å se at engasjementet på Høgskulen bare øker, og vi håper trenden fortsetter, sier Bjørnerem i en pressemelding.

Østfold best

Størst deltakelse hittil hadde studentene ved Høgskolen i Østfold. Mot 9,52 prosent deltakelse i fjor, valgte i år 24,25 prosent av studentene å stemme i parlamentsvalget.

— Så, hva er hemmeligheten?

— Det er jo ingen hemmelighet bak hardt arbeid, men en av tingene vi gjorde var å låne avlukker fra kommunen. Jeg tror det har fått opp deltakelsen, sier parlamentsleder Nikolai Refshal.

(Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Julie Wiik med leder Nikolai Refshal før valguken.)

Han skryter av en veldig innsats av flinke folk på stand, og at over 20 prosent deltakelse har sørget for at han må jogge 37 kilometer til jobb.

— Det er godt å se at parlamentet fungerer, at vi går for et mål og for det gjort, sier han, og fremhever at ingeniørstudentene hadde en valgdeltakelse på 37,8 prosent.

Mens NMBU, Høgskolen i Sørøst-Norge, universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø  har sine valg først til våren, er det en lang rekke høgskoler som gjennomfører sine forsamlingsvalg på høsten. Høgskolen i Oslo og Akershus er ferdig med sitt valg torsdag.

Fakta

Hva er Studentparlamentet?

Studentparlamentet eller studenttinget er det øverste studentorganet ved en høgskole eller et universitet i Norge.

Studentene stemmer på studentrepresentanter som kommer fra ulike fakulteter eller partilister. Dette gjøres ved at studentene stemmer gjennom gjennom digitalt urnevalg, typisk på Fronter, It's Learning eller Min Side, noen steder ved fysisk urnevalg.

Parlamentsmedlemmene bestemmer hvem som skal sitte i arbeidsutvalget (AU), og hva AU skal mene. AU består ofte av leder, nestleder, fagpolitisk ansvarlig og læringsmiljøansvarlig. Disse tar i varierende grad permisjon fra studiene for å jobbe på fulltid for studentdemokratiet. 

Studentparlamentet bestemmer også hvilke studentrepresentanter som skal sitte i høgskole- eller universitetsstyret, og blant annet klagenemda.