Chhura skal bli helsesøster

Han er eneste mann som studerer til helsesøster på høgskolen. Når Naresh Kumar Chhura er ferdig er han den femte mannlige helsesøster i Norge noensinne. 

— Kvinner har gjort et fantastisk arbeid på dette feltet lenge. Nå er det på tide at menn står sammen med kvinnene i dette viktige arbeidet, sier den eneste mannlige helsesøsterstudenten på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Været er surt og ikke i nærheten av vårlig, men Naresh Kumar Chhura (50) smiler. Kontinuerlig. Og han klarer knapt vente med å fortelle om utdanningen han endelig har startet på.

— Jeg har vurdert å bli helsesøster i flere år, forteller han.

Yrkestittel helsesøster fant han snodig, men jo mer han leste om hva yrket innebærer, jo mer lyst fikk han til å bli akkurat det. Han er eneste hane av 66 i helsesøsterkurven på Høgskolen i Oslo og Akershus akkurat nå, og når han er ferdig blir han den femte mannen som arbeider med akkurat dette.

Startet som hjelpepleier

Kumar er født i Punjab nordvest i India i 1965. Han kom til Norge i 1985, tok videregående og ble kokk og servitør i 1989. Det trivdes han dårlig med. Så det ble Hjelpepleierskolen på Ullevaal året etter. Da fant han ut at det var å hjelpe mennesker han ville arbeide med.

Etter noen år som hjelpepleier gikk han over i hjemmepsykiatrien hvor han har jobbet de siste 13 årene. Fordi han tok en bachelor i sykepleie på deltid, ble det mye kvelds- og helgejobbing på ham. Bachelor i sykepleie er et krav for å kunne bli helsesøster.

— Det beste med høgskolen er at de sender epost til tidligere studenter og tipser om mer utdanning. Man føler seg husket. Og det var sånn det ble et års videreutdanning i administrasjon og ledelse på meg i 2012, forteller han.

Hele familien innen helse

Konen hans er også sykepleier og de har tre barn. Samtlige studerer medisin, døtrene er ferdig til sommeren mens sønnen fortsatt har tre år igjen.

Og nå er Kumar på vei til å bli helsesøster på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) - og han gleder seg vilt.

— Jeg snakker mye med meg selv når det er noe jeg vurderer eller tenker på. Helsesøster har vært en intern diskusjon lenge. Jeg elsker å jobbe med mennesker, og det å jobbe helsefremmende og forebyggende har jeg veldig stor tro på, sier han.

Tror ikke «søster» er problemet

Nina Misvær (bildet under) er førstelektor på Institutt for sykepleie på HiOA og utdannet seg som helsesøster for snart 31 år siden. Hun mener at den kjønnsrettede tittelen ikke er hovedutfordringen for å rekruttere mannlige helsesøstre, men heller området man arbeider innenfor.

— Det kan virke som om om kvinner oftere enn menn trekker mot disse yrkene fordi man arbeider med unge barn. Jeg tror ikke at tittelen som sådan forhindrer menn fra å bli helsesøstre, starter hun.

Les også: Vil ha flere helsesøstre

— Jeg tror heller at det ligger økonomiske årsaker bak den uansett lave rekrutteringen. Man mister et års pensjon når man tar utdanningen, og ekstravaktene og tilleggene sykepleiere ellers har utgjør ganske mye penger. Man går rett og slett ned i lønn med mer utdanning, sier Misvær.

Førstelektoren mener at informasjonen er for dårlig, og at en av veiene til bedre rekruttering til helsesøsteryrket kunne gått gjennom praksis i sykepleierutdanningen.

— Hva en jordmor gjør er langt mer selvforklarende enn hva en helsesøster arbeider med. Ikke alle sykepleierstudentene får praksis hos helsesøster, dessverre. Praksisplass hos helsesøster vil kunne bidra til å rekruttere sykepleiere inn på denne veien effektivt ved at man får oppleve hva jobben faktisk innebærer og hvor fantastisk mangfoldig den er, sier hun.

— Rett fra hjertet

Kumar forteller at det det er veiledningsperspektivet i jobben som helsesøster som spesielt tiltaler ham. Han legger vekt på hvordan man på helsestasjoner får mulighet til å påvirke blivende foreldre allerede før liv kommer til verden.

— Når man er gravid er alt en fryd, uten at man nødvendigvis helt vet hva som venter når barnet blir født. Hjelpe ungdommer som sliter, eller som står i fare for å kanskje bevege seg i farlige retninger - før det sklir helt ut. Alt kommer rett fra hjertet nå, påpeker han, og fortsetter:

— Som helsesøster i skolen kan man gi barn og ungdom råd om rus og alkohol, finne ut av problemer hjemme. Fange opp sårbarhet tidlig, før noen tar feil valg.

Det virker som om Naresh Kumar Chhura kommer til å få problemer med å velge hvor han skal jobbe som helsesøster.

Gleder seg til praksis

Han møter Khrono dagen etter et firetimers praksisseminar.

— Alle praksisveilederne var der og fikk møte studentene, vi fikk god informasjon og viste dem vi skal til i praksis hva de får. Det var veldig bra.

— Det er helt flott å være eneste mannen på studiet, men det kunne godt ha vært én til. Menn kan ikke være med i alle kvinners samtaler, sier han og ler.

Kumar tar frem notatene han har skrevet i forkant, sjekker at han har svar på alle spørsmålene Khrono hadde tenkt til, men ikke har fått anledning til, å stille.

— Jeg respekterer tradisjonen som ligger i «helsesøster», men jeg tenker at det er en hindring. Kvinnene har gjort et fantastisk arbeid på dette feltet lenge. Nå er det på tide at menn står sammen med kvinnene i dette viktige arbeidet, sier han bestemt.

Stort behov

Landsgruppen av helsesøstre, en faggruppe under Norsk Sykepleierforbund, har 3267 medlemmer - hvorav fire er menn.

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av faggruppen, understreker at det er viktig å ta hensyn til antall menn som utdannes til sykepleiere, siden grunnutdanning i sykepleie er en forutsetning for å ble helsesøster. De siste fem årene har andelen menn ligget rundt 10 prosent.

— Behovet for helsesøstre er uansett stort. I følge Helsedirektoratets «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» fra 2010 trenger vi per nå 858 flere helsesøstre - og det er uten å ta hensyn til at det har kommet mange nye oppgaver også. Vi trenger i alle fall 1000 flere, sier Waldum-Grevbo.

Men å utdanne flere helsesøstre gir ingen mening uten at det finnes jobber å gå til. Høsten 2013 ble det tildelt 180 millioner kroner i ekstrabevilgninger til kommunene for å styrke forebyggende helsetjenester for barn og unge. Midlene var ikke øremerkede og i følge Sykepleien ble under halvparten brukt på å øke antall helsesøsterårsverk.

Les også: Stillingstitler utgått på dato?