Bekymret for store mørketall for uskikka studenter

Publisert - Sist oppdatert
Fagpolitisk ansvarlig på Høgskolen i Oslo og Akershus, Suzanne Helen Nordgård, vil at departementet skal øve press på institusjonene for at de skal bedre sitt arbeid rundt skikkethet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fagpolitisk ansvarlig på Høgskolen i Oslo og Akershus, Suzanne Helen Nordgård, vil at departementet skal øve press på institusjonene for at de skal bedre sitt arbeid rundt skikkethet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kun èn student i Norge ble erklært som uskikket til yrket, og utestengt fra utdanningen sin i 2013. Flere frykter store mørketall.

26 ulike utdanninger står på listen over studier som har krav på seg til å vurdere om studentene er skikket eller ikke til det yrket de utdanner seg til. På lista står det utdanninger innen helse- og sosialfag, barnehage- og lærerutdanning, samt politiutdanning.

Blir du vurdert som ikke skikket til et yrke betyr det rett og slett at høgskolen/universitetet mener du bør slutte og heller velge en annen utdanning og yrke.

LES OGSÅ: Kommentar om skikkethet av Eva Grinde i Dagens Næringsliv (15. mai 2014)

Manglende skikkethet kan bl.a. handle om at man viser manglende evne til empati/omsorg, har rusproblemer, psykiske problemer, manglende engasjement/interesse i studiet og manglende evne til å kommunisere og samarbeide. Sjikane i sosiale medier kan også være utslagsgivende.

85 tvilsmeldinger

Dette er kritisk få saker.

Suzanne Nordgård
Fagpolitisk ansvarlig, Studentparlamentet, HiOA

I 2013 var det totalt rapportert inn 85 tvilsmeldinger om skikkethet ved alle landets høgskoler og universitet viser ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning. Av disse havnet tre saker til behandling i en såkalt skikkethetsnemnd, og èn student, ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, ble erklært uskikket for yrket.

De tre institusjonene som hadde saker i nemnd i 2013 var Universitet i Stavanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Khrono har satt sammen tallene fra de ulike institusjonene og tabellen finner du her.

— Dette er kritisk få saker, og vi mener Kunnskapsdepartementet må gripe fatt i temaet, sier fagpolitisk ansvarlig for studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Suzanne Helen Nordgård, og hun legger til:

— Departementet må legge press på utdanningsinstitusjonene, gjerne pålegge dem å arrangere kurs og obligatorisk undervisning i emnet.

— Det er nødvendig at det brukes mer ressurser på skikkethetsvurderinger, mener også Kari Kildahl, som sitter i det nasjonale arbeidsutvalget for slike vurderinger nasjonalt og er skikkethetsansvarlig på HiOA.

Flest saker ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er den institusjonen i Norge som har flest utdanninger som står på skikkethetslista. Høgskolen har også flest saker på skikkethet. Antallet tvilsmeldinger som blir meldt inn på høgskolen har tredoblet seg fra 2011 til 2013, fra 10 til 32 saker, men de siste tre årene har ingen av sakene kommet så langt som til nemndsbehandling.

— Vi har hatt saker disse årene hvor vi har vært nære på sak, men så har studentene sluttet. Derfor ønsker vi et sentralt register, eller en mulighet for å kunne gi informasjon til andre studiesteder, om saker som ikke er avsluttet når studenten slutter, sier Kildahl.

Suzanne Helen Nordgård i arbeidsutvalget til Studentparlamentet på HiOA er enig med Kildahl i at det er en utfordring at studenter slutter før skikkethetsvurderingen er avsluttet og dermed kan søke samme utdanning ved en annen institusjon.

— Det er klart folk kan forbedre seg, og man bør jo få en ny sjanse. Samtidig er det et stort dilemma at studenter som åpenbart ikke er skikket kan forsøke seg på samme utdanning på andre skoler etter å ha blitt geleidet ut døra på en annen skole, sier Nordgård.

Eksempel om feilmedisinering

— Vi mener at både studentene, men i særdeleshet institusjonene selv, må øke sin innsats rundt skikkethet. Det er viktig, også for studentene, at de profesjonsutøverne som blir utdannet er skikket og egnet for den type jobb de utdanner seg til. I dag er det minimalt fokus på temaet, og det håper vi at man kan få bedret, sier Nordgård.

Nordgård trekker fram følgende eksempel om skikkethet for å poengtere alvoret (Kilde: Helmers, 2011):

«En nyutdannet sykepleier gir antibiotika til en pasient på feil måte. Pasienten dør.

Saken ble gransket, og det viste seg at sykepleieren i tillegg til å ha lave karakterer i de teoretiske fagene, også hadde gjentatte forsøk på å bestå praksisperiodene. Vedkommende hadde brukt 6 år på å bestå en treårig sykepleierutdanningen, og etter kort tid i yrket endte vedkommende med å gjøre en alvorlig feil.»

 

(På helseutdanningene skal studentene vurderes etter skikkethet. Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward/HiOA).

KD frykter ikke mørketall

Etter det Kunnskapsdepartementet kjenner til er det ikke grunnlag for å hevde at det blir uteksaminert kandidater som er uskikket for yrket.

— Departementet legger til grunn at universiteter og høyskoler ikke slipper gjennom studenter som er uskikket, sier avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i universitets- og høgskoleavdeling.

Larsen mener også det er bra at det er flere tvilsmeldinger om skikkethet enn det er saker som faktisk blir reist. 

— Lista for å kunne melde tvil om en student er skikket, bør være lav. Det ville være uheldig om det ikke kunne sendes tvilsmeldinger før den som melder fra er helt sikker på at en student er uskikket for yrket, sier Larsen.

Gjennomgang til høsten

Larsen opplyser at departementet tar sikte på en gjennomgang av regelverket om skikkethet i løpet av høsten.

— Når det gjelder spørsmålet om det bør innføres en eller annen form for registrering der det er meldt tvil , og en eventuell skikkethetsvurdering ikke er fullført fordi studenten har sluttet, er dette noe departementet vil vurdere i forbindelse med denne gjennomgangen, sier Larsen.  

Han poengterer også at institusjonene har ansvar for å ha systemer som sikrer at regelverket ivaretas.

— Det er viktig at de som leverer bekymringsmelding blir møtt på en profesjonell måte og at bekymringsmeldinger blir fulgt opp og behandlet profesjonelt, sier han.

Mangler ressurser

Kari Kildahl har skrevet en rapport om skikkethetsarbeidet på høgskolen og dette er en orienteringssak på møtet i høgskolestyret førstkommende tirsdag.

KLIKK HER: Les hele Kildahls rapport om skikkethet. 

— Høgskolen må bli bedre og tydeligere på sitt arbeid med skikkethetsvurdering, sier Kildahl.

— Jeg foreslår en del tiltak i min rapport til høgskolen, og etter mitt syn er det nødvendig at dette arbeidet blir tilført økte ressurser, sier hun.

Må si nei til mange

Kildahl har ca. 30 prosent av sin stilling avsatt til skikkethetsarbeid, og mener dette er for lite. Etter Kildahls oppfatning er behovet en stilling på heltid for å øke informasjonsarbeidet rundt skikkethet og hvilket ansvar temaet innebærer for medstudenter, praksisansvarlige og lærere.

— Bare de siste ukene har jeg måttet si nei til tre av fire henvendelser knyttet til å holde foredrag og/eller orientere praksisfeltet om skikkethetsarbeidet. Samtidig ser vi av tallene våre, at de stedene jeg har vært øker antallet tvilsmeldinger, sier Kildahl og legger til:

— Jeg får også tilbakemeldinger fra de jeg snakker med at de ser at de burde ha levert inn flere tvilsmeldinger enn de har gjort. Vi må altså løfte skikkethetsarbeidet opp på et høyere nivå.

Nøkkel å bestå praksis

Kari Kildahl sier at praksis spiller en nøkkelrolle i skikkethetsarbeidet, og at i rundskrivet til forskriften om skikkethet heter det at er vanskelig å finne en student uskikket når studenten består praksis.

— Praksislærer og praksisfeltet må få mer veiledning slik at de kan gjøre det arbeidet de skal knyttet til studentenes skikkethet og få mer kunnskap slik at de bedre kan vurdere mulige tvilssaker om skikkethet, sier hun.

Nordgård er også opptatt av praksisens betydning, og etterlyser et bedre samarbeid mellom praksisveilederne ute i feltet og praksisansvarlig på høgskolen.

— Noen ganger kan kanskje begge parter være i tvil om studentene skal bestå grunnet skikkethet, men i flere saker man kan se at denne tvilen ikke blir kommunisert mellom skole og praksisfelt, sier Nordgård (bildet under).

Informere studentene

I dag blir studentene informert litt om skikkethet ved studiestart, men både Kildahl og Nordgård mener dette er for lite og at informasjonsarbeidet må trappes betraktelig opp.

— Rektor på HiOA var på vårt seminar opptatt av det ansvaret medstudenter har for å si fra og sende tvilsmeldinger på medstudenter de opplever ikke er egnet seg for yrket. Men studentene må informeres og utdannes i hva skikkethet innebærer og betyr. Det holder ikke med en kjapp orientering ved studiestart, sier Nordgård.

— Dessuten tror jeg studentene må oppleve et bedre vern hvis de sender inn tvilsmelding på en medstudent, sier hun.

Ønsker bedre vern 

Hvis du leverer inn en tvilsmelding på en medstudent, kan du i dag risikere å måtte vitne mot studenten du har meldt inn.

— Det skal selvsagt ikke være bare enkelt å sende inn tvilsmelding, men jeg tror dagens løsning gjør at studenter kvier seg for å si fra. Jeg tror også det vil hjelpe hvis man hadde et Studentombud på plass. På arbeidsplasser har man jo et vern i form av verneombud og lignende som kan hjelpe ansatte hvis de melder kolleger som uegnet, sier Nordgård.

Nordgård er fagpolitisk ansvarlig for studentene på HiOA og har hatt samtaler både med studenter som får tvilsmeldinger på seg og studenter som vurderer å sende inn en tvilsmelding på en medstudent.

UHR laget rapport i 2011

Også Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vært opptatt av skikkethet. Rådet samlet fagpersoner fra flere miljøer og utarbeidet en stor rapport om skikkethet i 2011.

LES MER: Hele rapporten fra UHR om skikkethet

— Det har skjedd litt siden rapporten ble utarbeidet, blant annet jobbes det med å forenkle systemet for innhenting av politiattester, skriver seniorrådgiver Kjærstin Åstveit i en epost til Khrono.

Det finnes et nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige. De har årlige møter og har akkurat etablert seg med et arbeidsutvalg. Leder er Kari Kildahl som også er skikkethetsansvarlig ved HiOA.

Åstveit beskriver også at mange mener at det ikke har skjedd nok siden skikkethetsrapporten ble levert. Tidligere i vår skrev det nasjonale arbeidsutvalget en kronikk med tittel «Kven er eigna til å pleie di sjuke mor» der manglende arbeid rundt skikkethet blir problematisert. 

LES KRONIKK I AFTENPOSTEN: «Kven er eigna til å pleie di sjuke mor?»

 

Fakta

Tall på skikkethet

Nasjonalt:

Av 19 statlige høgskoler og 6 universitet er det 3 universitet og 10 statlige høgskoler som har rapport om at de har hatt skikkethetssaker i 2013.

De rapporterer 85 tvilsmeldinger i 2013, mot 75 i 2012

3 av sakene i 2013 og 6 av sakene i 2012 havnet i såkalte skikkethetsnemnder

De tre institusjonene som hadde saker i nemnd i 2013 var Universitet i Stavanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

1 student ved Høgskolen i Sogn og Fjordane ble funnet ikke skikket og ble utestengt i 2013, 4 studenter ble erklært ikke skikket i 2012

Khrono har satt sammen tallene fra de ulike institusjonene og tabellen finner du her.

Høgskolen i Oslo og Akershus:

  • HiOA er den institusjonen som har flest utdanninger underlagt vurdering om skikkethet.
  • HiOA har også flest saker per år. Antall tvilsmeldinger er økende.
  • Ingen saker er behandlet i skikkethetsnemnda siden 1. september 2011.

HiOA-tall 2011-2014:

 Antall tvilsmeldinger
201110
201229
201332
Jan. 20144

Det er gjennomført 86 vurderings- og oppfølgingssamtaler med studenter fra 1. januar 2012 til 1. januar 2014.

Fag-fordeling på tvilsmeldingene ved HiOA i 2013:

Sykepleie 8, barnehagelærer 10, sosialt arbeid 3, fysioterapi 3, radiografi 1, praktisk-ped ut 2, lærerutd 2, ergoterapi 2

Kilde: Skikkethetsrapport til høgskolestyremøtet 6. mai 2014 og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Fakta

Fra tvil til sak

Saksgangen når en student havner til vurdering om hun eller han er skikket starter med at det blir sendt inn en tvilsmelding. Både studieledere, lærere og medstudenter kan sende inn tvilsmeldinger på studenter. Tvilsmeldinger skal behandles av skikkethetsansvarlig på institusjonen.

Når tvilsmelding taes til følge, blir studentene varslet skriftlig og kalt inn til en vurderingssamtale. I alle vurderingssamtaler er studieleder/instituttleder og referent fra utdanningen med.

Hvis studenten ikke slutter gjennom å bli veiledet ut, og institusjonen mener studenten ikke er skikket, først da vil saken sendes til en skikkethetsnemnd.

Kilde: HiOA

Fakta

Disse utdanningene har vurdering av skikkethet

Ifølge forskrift  om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved følgende utdanninger:

  1. Førskolelærerutdanning
  2. Allmennlærerutdanning
  3. Faglærerutdanning
  4. Yrkesfaglærerutdanning
  5. Praktisk-pedagogisk utdanning
  6. Audiograf (audiolog)
  7. Barnevernspedagog
  8. Bioingeniør
  9. Ergoterapeut
  10. Farmasøyt (inkludert reseptar)
  11. Fysioterapeut
  12. Jordmor
  13. Klinisk ernæringsfysiolog
  14. Lege
  15. Optiker
  16. Ortopediingeniør
  17. Psykolog
  18. Radiograf
  19. Sosionom
  20. Sykepleier
  21. Tannlege
  22. Tannpleier
  23. Tanntekniker
  24. Vernepleier
  25. Grunnskolelærerutdanningene
  26. Barnehagelærerutdanning
  27. Paramedic (ambulansepersonell)
  28. Logoped
  29. Trafikklærer
  30. Spesialpedagogikk
  31. Treårig lærerutdanning for tospråklige lærere
  32. Profesjonsutdanning i teologi
  33. Tolkeutdanningene i tegnspråk

Kilde: Lovdata

Fakta

Forskrift om skikkethet

(Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward/HiOA)

Utdanningsinstitusjonenes skikkethetsvurdering skal fungere som en garanti av profesjonsutøverens kvalifikasjoner både overfor arbeidsgiver og overfor de barnehagebarn, elever, pasienter, klienter eller brukere profesjonsutøveren betjener. 

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.

En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Kilde: Forskriften om skikkethet/Lovdata

Utvalg. Helga Aune skal lede utvalget som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høgskoler det neste halvannet året. Hun husker godt fakkeltoget mot Ryssdal-utvalget for 15 år siden, men vil ikke si hvor hun var den gangen.