Undervisning: Studentene er klare for alternativer til forelesningene

Onsdag 24. januar 2018 la NIFU (Nordisk institutt for studier av innvasjon, forskning og utdanning) en ny rapport om studentsentrerte undervisningsformer.

Se også: Her er rapporten fra NIFU

— Det er ofte en høy kompleksitet i sammensetningen av aktiviteter i et emne og hvordan disse samvirker. Vi har sett at det er viktig at lærere er bevisst på hva de ulike aktivitetene tilbyr av læringsmuligheter, og ikke putter for mye inn i ett emne, sier professor Monika Nerland til Khrono, og fortsetter:

— Det er også viktig at formålet med aktivitetene gjøres klart for både studenter og andre involverte lærere.

Sammen med Tine S. Prøitz fra Høgskolen i Sørøst-Norge har Nerland, fra Universitetet i Oslo, redigert rapporten.

I rapporten peker forskerne på problemer som det å utfordre studentene og samtidig få med seg alle, obligatoriske mot frivillige aktiviteter, vurdere graden av lærerstyring- og støtte i utforskende aktiviteter, og å balansere behovet for å vite på forhånd hvordan et studieemne er lagt opp, med mulighetene for nødvendig tilpasning underveis.

— Nyttig for planlegging

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Ida Austgulen, tror rapporten vil være nyttig i planleggingen av studieprogrammer og kurs.

— For studentsentrerte læringsformer er det viktigste variasjon i undervisningen. De siste årene har vi sett at vi har en bredt sammensatt studentmasse som fordrer at man tenker nytt om undervisning for å kunne treffe alle. Og så er det hva høyere utdanning faktisk er - studentene skal ikke lenger utdannes som en pakke, men forberedes på livslang læring og bli utstyrt med en verktøykasse som man får nytte av kontinuerlig.

— Dette er noe av potensialet som ligger i studentsentrert utdanning, langt utover tradisjonelle forelesninger.

— Hva er de største utfordringene?

— Man er nødt til å tenke nytt i hele sektoren fra studieprogramledelse til den faktiske undervisningssituasjonen, og tenke helhet og sammensetning når en lager studieprogrammer.

— ​En av tingene rapporten trekker frem er at programmer gjerne er sammensatt av flere små emner, som gjør helheten usammenhengende og fragmentert. Det er da vanskelig å klare å formidle hvorfor en bruker en arbeidsform, og formidle det som en gjennomtenkt del av emnebeskrivelsene eller læringsutbyttet.

— NSO støtter studentsentrerte undervisningsformer?

— Ja, dette er vi veldig for.

Produktivt for læring

Professor Nerland trekker fram at utdanningsinstitusjonene ikke må undervurdere undervisnings- og læringsprosesser.

— På institusjonsnivå er man ofte opptatt av input og output og mindre av hva som skjer underveis i utdanningene. Det er viktig å ha en bevissthet om hva som utspiller seg i en læringssituasjon og gi nok rom og fleksibilitet for det.

Hun forteller at casene i rapporten ikke er representative, men valgt ut for å vise frem og forstå hvordan lærere og studenter i høyere utdanning jobber med studentsentrerte undervisningsformer.

— Faglærerne i disse casene er veldig opptatt av å utvikle miljøer som understøtter læring. Selv om vi peker på utfordringer og dilemmaer med studentaktive og utforskende arbeidsformer, mener vi klart at det er produktivt for læring, sier hun og viser til at det under fremleggingen av rapporten onsdag ble spurt retorisk om det ikke var enklere og like greit å gå tilbake til god gammel forelesning:

— Det er absolutt ikke konklusjonen: Studentsentrert undervisning støtter læringen.

Forstå kompleksitet og dilemmaer

Rapporten er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), og undersøker hvordan undervisnings- og læringsaktiviteter organiseres, praktiseres og erfares i ulike fag og programmer.

Man har særlig sett på på hvordan studentsentrerte undervisningsformer brukes til å fremme studentengasjement og læring.

Utvalget av undervisnings- og arbeidsformer som er brukt i rapporten inkluderte forelesninger kombinert med seminarer, prosjektbasert læring, problembasert læring, casebasert læring, simuleringsøvelser med og uten bruk av teknologi, feltarbeid, mappevurdering og online aktiviteter.

— Hva er det viktigste dere har funnet?

— Det kommer vel litt an på øyne som ser. Vi har gått inn for å forstå mer av hvordan slike undervisningsformer brukes i ulike fag- og studiekontekster, og sett på dilemmaene og utfordringene en møter på. Kvalitet må realiseres i det daglige arbeidet mellom lærere og studenter, og sånn sett er det et godt resultat å se dilemmaer, sier Monika Nerland

Inneholder tips til to nivåer

— Hvordan kan rapporten tas i bruk på institusjonene?

— Man kan gå inn i den casen som har en arbeidsform som man selv ønsker å bruke, de ender alle i anbefalinger og diskusjon om muligheter og utfordringer ved arbeidsformen, sier hun.

Nerland forklarer at mottakerne av rapporten mer er faglærere og studieledere, og studenter/studenttillitsvalgte, enn beslutningstakere på nivåene over.

— Rapporten ender med generelle anbefalinger for faglærere og studieledere med tanke utvikling av emneplaner og studieprogram. Se på de generelle anbefalingene, og så gå inn i spesifikke eksemplifiserte områder i delkapitlene, anbefaler hun.

Det ligger verdifull innsikt i hverdagen til studenter og lærere i rapporten. Casene viser for eksempel at justeringer av planene som regel må gjøres underveis i et kurs, i møtet med den konkrete studentgruppen og for å unngå kollisjoner med deres andre studieaktiviteter, forklarer hun.

Fire råd til bedre læring

Professor Monika Nerland har fire råd til hvordan studentene lærer best:

1. Det første er å tenke sammenheng i studieprogrammene, også når det kommer til arbeidsmåter: En setter ofte sammen emner som bygger på hverandre når det kommer til faginnhold, men man må også tenke på hvordan man jobber med faget. For eksempel, hvis prosjektarbeid er viktig i faget må studentene også lære hvordan man jobber i prosjekter.
2. Vurdere graden av kompleksitet i et emne litt kritisk. Hva kan disse undervisningsformene faktisk bidra med for å understøtte læring? Man må være opptatt av at det ikke blir for mye samtidig, som kan trekke kunnskapsutviklingen i ulike retninger.
3. Være bevisst fagets egenart: Disse arbeidsformene er ikke generiske. Problemløsning eller prosjektarbeid ser ulikt ut i forskjellige fag og man må se på hvordan man utvikler kunnskap i faget og velge arbeidsformer som fanger fagets natur. Det er litt gitt, men samtidig kan faglærere blir litt blinde på det når man kjenner faget sitt godt og da ikke tenker på dem som er helt nye i faget.
4. Og mer generelt: Vi løfter fram at det alltid vil være nødvendig med tilpasninger. Emneplaner og arbeidsformer realiseres i møtet mellom faglærer og studenter og avhenger av begges bidrag. Det betyr at det er begrensninger i hvor mye som kan planlegges på forhånd. God læring skjer i studentenes møte med faget, og man vet ikke på forhånd hvordan det vil utspille seg. Læringsutbyttebeskrivelser bør eksempelvis ikke være for detaljerte, for da mister man noe av fleksibiliteten i kurset.