Rettssak

Student med søvndiagnose møtte NHH i retten: — Jeg følte meg veldig useriøst behandlet

Studenten med en kronisk søvnsykdom har saksøkt Norges Handelshøyskole for manglende tilrettelegging. Både hotellopphold og anledning til å sove på skolen er avvist som løsninger i saken.

Rettssaken går over tre dager i Oslo tingrett. Studenten er representert av advokat Henriette Willix (til v.)
Rettssaken går over tre dager i Oslo tingrett. Studenten er representert av advokat Henriette Willix (til v.)
Publisert Oppdatert

En student ved Norges Handelshøyskole (NHH) har saksøkt studiestedet sitt for manglende tilrettelegging på eksamen.

Studenten har en kronisk sykdom kalt forsinket søvnfasesyndrom som gjør at hen i 2018 søkte om å få tilrettelegging på eksamen ved å forskyve eksamensstart fra klokken 9 til klokken 12-13 på ettermiddagen.

Dette ble starten på en toårig konflikt mellom studenten og NHH, som nå behandles i Oslo tingrett.

Fakta

I korte trekk har konflikten utspilt seg slik:

  • Studenten søkte høsten 2018 om tilrettelegging, men fikk avslag.
  • Avgjørelsen ble klaget inn til Diskrimineringsnemnda, som i oktober 2019 fastslår at studenten har blitt diskriminert.
  • I mellomtiden, i april 2019, fattet NHH et nytt vedtak som ga studenten mer tilrettelegging i form av utvidet eksamenstid og hviletid utenfor eksamenslokalet. NHH var usikre om på Diskrimineringsnemnda hadde tatt høyde for det da de fattet sitt vedtak seks måneder senere.
  • Utover høsten 2019 ga NHH studenten tilbud om ytterligere tilrettelegging i form av forskjøvet eksamensstart med én time og eksamensgjennomføring på et eget rom med en tilgjengelig seng.
  • Studenten fastholdt at hen trenger eksamensstart senere enn klokken 10. Studentens advokat sendte 25. oktober et prosessvarsel til NHH.
  • I et endelig vedtak 26. februar i år ble students klage ikke tatt til følge.

— Veldig frustrerende

Studenten ga onsdag og torsdag sin forklaring i retten.

Første del av partsforklaringen gikk bak lukkede dører etter studentens eget ønske. Da retten åpnet opp igjen var det en tydelig berørt student som fortalte sin historie.

— Jeg kan møte opp på eksamen uten å ha sovet noe som helst, og jeg har gjerne vært våken fra klokken 12-17 dagen før. Hodet mitt er liksom ikke med, og jeg klarer ikke å få ut 100 prosent av kunnskapen. Det er veldig frustrerende.

Studenten forklarte at det oppleves som å ha «jetlag» når hen tvinger seg selv til å stå opp utenfor sin naturlige døgnrytme.

I sin innledning poengterte studentens advokat, Henriette Willix, hvor lite kjent sykdommen er.

— Dette handler ikke om en student som ikke kommer seg opp i tide, i seng i tide eller som må ta seg sammen. Vi har å gjøre med en person som har en kronisk søvnsykdom. En god forståelse av sykdommen er viktig for at retten skal kunne ta stilling til saken, sa Willix.

«Uforholdsmessig byrde»

Spørsmålet er om NHH har brutt likestillings- og diskrimineringsloven § 21 første ledd og universitets- og høyskoleloven (UHL) § 4-3 femte ledd første punktum.

Et viktig moment i begge paragrafene er at tilretteleggingen ikke fører til en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen.

«I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser», står det i universitets- og høgskoleloven.

Fakta

Dette sier lovverket

  • Likestillings- og diskrimineringsloven § 21:
  • Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
  • Universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd første punktum.
  • Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
  • Kilde: lovdata.no

Dette gjelder også for den faglige kvaliteten. En tilrettelegging skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Dette mener Regjeringsadvokatens kontor, som fører saken for Kunnskapsdepartementet og NHH, er et sentralt moment.

Advokatfullmektig Liv Inger Gjone Gabrielsen la i sin innledning vekt på den uforholdsmessige byrden som medfører å utarbeide en egen eksamensoppgave for studenten slik at hen kan starte eksamen etter klokken 12.

— Provoserende

Hun la fram et regnestykket utarbeidet av eksamenskontoret ved NHH, som viser at det vil koste i overkant av 38.000 kroner per eksamen for å legge til rette for at studenten kan ha eksamensstart på det tidspunktet hen ønsker.

— Jeg har bedt om en oversikt over kostnadene siden dag én. Vi fikk det først da advokat Willix fremprovoserte det. Hvis denne summen er riktig, er det snakk om småpenger, sa studenten.

I retten forklarte studenten hvordan det første avslaget på søknaden om tilrettelegging påvirket hen.

— Jeg reagerte veldig på at NHH forutsatte at jeg ba om en egen eksamensoppgave. Det var ikke overhode det jeg ba om. Jeg ba om å få utsatt eksamensstart. Det er veldig provoserende at man forutsatte at jeg skulle jukse. Jeg følte meg veldig useriøst behandlet, sa studenten.

Advokatfullmektig Liv Inger Gjone Gabrielsen fører saken for Staten.
Advokatfullmektig Liv Inger Gjone Gabrielsen fører saken for Staten.

Etter en halvårig prosess med NHH, valgte studenten i april 2019 å ta kontakt med Diskrimineringsnemda. I oktober fikk studenten medhold i at hen hadde blitt diskriminert av NHH. «Klager er stilt dårligere enn andre studenter på grunn av sin funksjonsnedsettelse», slo Diskrimineringsnemnda fast.

— Jeg var sikker på at saken var ferdig, og at jeg ville få lov til å være i fred. Å få vise min kunnskap og få sove når min kropp vil at jeg skal sove. På det tidspunktet hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle gå til søksmål, forklarte studenten.

— NHH svarte meg aldri

NHH på sin side var usikker på om Diskrimineringsnemda hadde tatt stilling til et vedtak fattet i februar, eller et nytt vedtak gjort i april der NHH tilbød studenten ytterligere tilrettelegging. De ba derfor om en redegjørelse, som Diskrimineringsnemnda forklarte at de ikke kunne gi.

— Når jeg får vite at NHH har stilt dette spørsmålet til Diskrimineringsnemnda, og jeg må snakke med min egen skole gjennom advokater - det har vært veldig veldig vanskelig for meg. Jeg har aldri vært borti en slik situasjon. Jeg er vant til å løse mine problemer på egen hånd. Nå sitter jeg her med advokat fordi NHH aldri svarte meg.

Som en del av saksforberedelsene har advokat Willix bedt NHH om å utarbeide en oversikt over de gangene de har utarbeidet en egen eksamensoppgave til studenter som trenger det.

Det er det samme som at en av oss skulle stått opp klokken tre om natten og tatt eksamen.

Ståle Pallesen, professor ved Universitetet i Bergen.

— NHH har hele tiden argumentert med at det vil være vanskelig å sammenligne meg med andre studenter og sagt at du vil bli prøvd på en faglig uforsvarlig måte. Så får jeg vite at 29 personer har fått utarbeidet en egen eksamensoppgave de siste syv semestrene, inkludert 15 personer etter at jeg sendte min første søknad. Det provoserte meg voldsomt.

Søvnekspert: — Lever i en annen tidssone

Willix hadde kalt inn Ståle Pallesen, professor ved Universitet i Bergen og søvnekspert, som sakkyndig vitne. På spørsmål fra Willix om hva som skiller ekstreme b-mennesker og de med forsinket søvnfasesyndrom, svarte Pallesen at forskjellen ligger i hvor fleksibel døgnrytmen er.

— En person som er et ekstremt b-menneske kan, dersom omgivelsene og forholdene krever det, relativt enkelt fremskynde døgnrytmen sin og komme i riktig døgnrytme. På grunn av rigiditeten i døgnrytmereguleringssystemene vil personer med forsinket søvnfaselidelse ikke klare dette.

Pallesen forklarte at en person med forsinket søvnfasesyndrom vil ikke klare å sovne selv om de legger seg tidligere, fordi de er ikke biologisk innstilt på det.

— For å sette det veldig på spissen, så lever personer med forsinket søvnfasesyndrom i en annen tidssone.

— Kan man ikke bare tvinge seg selv til å stå opp før? spurte Willix.

Advokat Henriette Willix representerer studenten.
Advokat Henriette Willix representerer studenten.

Man kan selvfølgelig tvinge seg til å stå opp før, men det resulterer i at man har sovet betydelig kortere enn man ellers ville gjort. Og hvis man står opp i din biologiske natt, altså før du spontant våkner av deg selv, vil du ha en betydelig nedsatt funksjonsevne. Det er det samme som at en av oss skulle stått opp klokken tre om natten og tatt eksamen, svarte Pallesen.

Mener tiltakene vil hjelpe i liten grad

Pallesen forklarte videre forskjellen mellom en person som har sovet lite før en eksamen og en person med forsinket søvnfasesyndrom.

— Når du kommer inn i din biologiske morgen vil det være en økning i kroppstemperatur og en økning i en del hormoner som bidrar til våkenhet. Du vil fungere relativt greit på dagtid, men for en med forsinket søvnfasesyndrom vil ikke den typen prosesser som bidrar til våkenhet inntreffe før det tidspunktet kroppen ville våknet av seg selv.

Han mener det bør tilrettelegges for personer med forsinket søvnfasesyndrom av to grunner.

— Hvis man skal ta eksamen på det vanlige tidspunktet som er relativt tidlig om morgenen, så vil disse personene bli bedt om å prestere på et tidspunkt der de biologisk er innstilt på å sove. Samt at de vil være berøvet for søvn hvis de skal stå opp tidligere enn det de normalt ville gjort.

Søvnforsker Ståle Pallesen var kalt inn som sakkyndig vitne i rettssaken.
Søvnforsker Ståle Pallesen var kalt inn som sakkyndig vitne i rettssaken.

Willix ba Pallesen kommentere tiltakene (eksamensstart klokken 10, ti minutter ekstra eksamenstid per eksamenstime, hviletid og eget eksamenslokale med seng) NHH har tilbudt studenten.

Pallesen mener tiltakene i liten grad vil hjelpe studenten.

— Det legges opp til at studenten skal prestere på et tidspunkt der hen ikke er i sin biologiske morgen. Yteevnen vil selvfølgelig være redusert. Problemet er tidspunktet for når hen er biologisk innstilt på å prestere.

Ønsker ikke å betale for hotellovernatting

Før søksmålet ble en realitet, ble like løsninger diskutert, blant annet en løsning der NHH skulle sørge for overnatting på hotell for studenten med en eksamensvakt.

Regjeringsadvokaten argumenterer for at dette også er en uforholdsmessig byrde for NHH. I rettssalen ble det lagt fram et prisanslag på 11.000 kroner for en slik løsning.

En annen løsning som ble tatt opp var å la studenten sove på NHH med en vakt. Da bygningen til høgskolen ikke er regulert for overnatting, ble det ansett som vanskelig å få til.

Rettssaken avsluttes fredag. Studenten ønsker oppreisning etter rettens skjønn og omkostninger for rettssaken.

Powered by Labrador CMS