Studentene har strømmet til høgskoler som har blitt universitet, men ikke i like stor grad søkt seg til fusjonerte høgskoler, som her ved studiestart på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studentene har strømmet til høgskoler som har blitt universitet, men ikke i like stor grad søkt seg til fusjonerte høgskoler, som her ved studiestart på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Status som universitet gjør at flere studenter søker opptak

Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder økte søkertallene sine med over 60 prosent etter at de fikk universitetsstatus. Fusjonerte høgskoler fikk motsatt effekt.

Publisert Oppdatert

Hvis man vil øke søkertallene og bli mer populær hos studentene har det langt bedre effekt å bli universitet framfor å fusjonere med andre og «bare» bli en større høgskole. Det viser en gjennomgang av søkertallene til de nye universitetene og fusjonerte høgskoler som Khrono har foretatt. 

Flere har brukt som argument at man vil bli universitet fordi det øker statusen, ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt blant potensielle studenter. Og at det å bli mer populær igjen vil øke kvalitet på institusjonen.

Khrono har sjekket søkertall fra Samordna opptak for høgskoler som har blitt universitet og for høgskoler som har slått seg sammen. Trenden er entydig. Det å bli universitet gir en stor vekst i antall søkere, det å fusjonere gir stagnasjon og mindre vekst enn veksten i søkermassen totalt.

Ber om drahjelp fra statsråden

— Når en institusjon får flere søkere, får man også flere søkere å velge mellom og det gir økt kvalitet på studentene. En slik tilvekst øker igjen kvaliteten på institusjonen som helhet, sier rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice.

Tallene er svært interessante. Det har altså ingen effekt på studentenes søkemønster om du blir større, men stor effekt om du får kalle deg universitet.

Curt Rice

Kvaliteten på institusjonene vår har  vokst kraftig de siste årene. Flere søkere gir bedre
kandidater.

Pål Pedersen

— Dette igjen bekrefter det jeg sier hele tiden; det å bli universitet er et viktig verktøy for kvalitetsvekst, sier Rice og kommer med en klar oppfordring:

— Derfor vil jeg igjen be kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen lage fornuftige overgangsordninger for vår høgskole og andre som er like klare. Vi må få anledning til å ta i bruk dette verktøyet så raskt som mulig.

Studenter vil på universitet

Curt Rice synes også det er interessant at norske studenter heller vil studere på et universitet enn en høgskole.

— Tallene er svært interessante. Det har altså ingen effekt på studentenes søkemønster om du blir større, men stor effekt om du får kalle deg universitet, understreker Rice.

Les også: Mener HiOA er et universitet

Tall fra samordna opptak

Khrono har tatt en gjennomgang av tallene for førstevalgssøkere for utvalgte institusjoner. Vi har sett på søkertallene to år før institusjonen enten fusjonerte, eller fikk status som universitet. Deretter har vi sett på søkertallene per i dag (2015).

Alle tallene er fra Samordna opptak og innebærer søkertall til alle såkalte grunnutdanninger som man kan søke fra videregående skole (3-årig bachelor, 5-årig master, ettårs studium mv).

Egne masterprogram og etterutdanning med opptak lokalt på institusjonene er ikke med i våre tall.

Trått med søkere etter fusjon

Da Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte i 2011, opplevde den nye høgskolen stillstand og tildels nedgang i søkertallene de første par årene etter fusjon. Året før fusjonen hadde de to høgskolene til sammen 12.706 primærsøkere. I 2013, andre året som fusjonert høgskole, var søkertallet nesten 200 lavere (12.539). 

Fra 2014 har det vært en viss vekst i HiOAs søkertall, men langt lavere enn veksten i totalt antall søkere på landsbasis. Fra 2010 til 2015 har antall primærsøkere vokst med 15,9 prosent på HiOA, mens totalt på landsbasis var veksten i samme periode 22,8 prosent. Altså ligger HiOA da 7 prosentpoeng lavere enn veksten i søkertall totalt sett i hele landet.

Ikke bare trått på HiOA

Men det er ikke bare HiOA som har merket en slik tendens etter fusjon. I 2013 fusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Tallene viser at søkerveksten ved Høgskolen Buskerud Vestfold ligger 1,3 prosentpoeng under veksten for landet totalt i sammenlignbar periode.

HBV fusjonerte i 2013, og hadde første opptak som samlet høgskole i 2014. Vi har sett på søkertall for 2012 og 2015 og sammenlignet veksten lokalt og på landsbasis.

Eksplosjon i søkertall

Men på Universitetet i Agder og Nordland ser vi en helt annen utvikling.

Universitetet i Agder endret status i 2007 og hadde sine første søkere som universitet i 2008. Universitetet i Nordland skiftet status i 2011 og hadde sine første søkere som universitet i 2011. UiN har hatt en vekst fra to år før statusskiftet til i dag på 62 prosent. Det er 40 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet.

Og vi ser akkurat det samme for Universitetet i Agder, også der har de hatt en vekst på godt over 60 prosent og dermed over 30 prosentpoeng mer enn den totale veksten.

Ingen regel uten unntak

Mens UiA og UiN har opplevd en kraftig vekst i primærsøkere til sine grunnutdanninger etter at de ble universitet, har ikke Universitetet i Stavanger opplevd samme veksten.

Det finnes det gode forklaringer på, skal vi tro Hege Skjelbred-Knutsen, Universitetet i Stavanger (UiS). Hun er seniorrådgiver i strategi og kommunikasjon på UiS.

— De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i Samordna opptak enn UiS. På UiS har vi i større grad satset på og vektlagt toppstudiene. Vi har altså satset mer på masterutdanningene. Opptaket til masterprogrammene skjer lokalt, og vår vekst her framgår ikke i samordna opptak, påpeker Skjelbred-Knudsen.

— For oss har det vært viktig å bygge i høyden og derigjennom styrke masternivået. De nye universitetene har hatt litt ulike behov og strategi, men det er derfor man ser denne forskjellen, sier Skjelbred-Knudsen.

— Men i 2015 ser vi et solid oppsving også til bachelorutdanningene?

— Ja, vi er meget godt fornøyd med årets søkertall, fra snaue 5000 primærsøkere i 2014 til nesten 6000 i 2015 er et solid hopp, sier hun, men legger til:

— Situasjonen vi ser i oljeindustrien er nok også en forklaring på veksten, ikke bare vår egen satsing.

Fornøyd i nord

— Ja det stemmer vi har hatt en bra økning i søkertallene våre etter at vi fikk status som universitet, og det gleder vi oss over sier rektor på Universitet i Nordland, Pål Pedersen.

Fra nyttår skal han overlate stafettpinnen til Bjørn Olsen som da skal lede det nye Nord universitet, der både høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag inngår som en del av institusjonen.

Pedersen trekker fram at flere søkere gir bedre søkere som igjen gir verdifull drahjelp for å heve kvaliteten på hele institusjonen.

— Kvaliteten på institusjonene vår har  vokst kraftig de siste årene. Flere søkere gir bedre kandidater, samtidig som vi på universitetet har satset mye på å løfte kvaliteten både på våre utdanninger og vår forskning, sier Pedersen.

Dobla da de ble en del av universitet

Høgskolen i Finnmark fusjonerte med UiT - Norges arktiske universitet høsten 2013. 2014 var det første året studietilbudene i Finnmark var som universitet å regne.

I 2013 var det om lag 400 studenter som hadde et studium i Finnmark som førstevalg, i 2014 var tallet 850, altså mer enn en dobling på ett år.

— Etter fusjonen 1. august 2013 mellom UiT og Høgskolen i Finnmark har det vært stor spenning knyttet til søkertallene. Det faktum at søkertallene i Finnmark er doblet siden i fjor, bekrefter at fusjonen også er godt mottatt blant de nye studentene, sa rektor ved UiT, Anne Husebekk, i en pressemelding fra universitetet, våren 2014.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS