Reagerer på Isaksens raske framferd i nord

Torbjørn Røe Isaksen jobber med sin stortingsmelding om ny struktur i høyere utdanning. Det skapte reaksjoner på Stortinget da det ble kjent at statsråden ønsker å endre universitets- og høgskolestrukturen i Nord-Norge før resten av landet, uten å ta debatten i Stortinget. 

Ekspressfart i nord

I et brev  fra departementet til institusjonene i Nord-Norge, som avisen Fremover har fanget opp, går det fram at departementet kan tenke seg å sette full fart på sammenslåingsprosessen i nord uten å vente på resten av landet, og Stortingsmeldingen.

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

5. september skal alle høgskoler og universiteter i Nord-Norge møte Kunnskapsdepartementet i Bodø for å diskutere situasjonen og en eventuelt ny struktur. Tre uker før møtedatoen skal alle ha levert sine innspill på mulige framtidig strategier,  samarbeid og fusjoner.

— Litt fort i svingene

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i utdanningskomiteen, Marianne Aasen, er litt spørrende til det hun opplever som noe hastverk fra kunnskapsministerens side i denne saken. 

— Jeg opplever på den ene siden at dagens regjering fortsetter det arbeid tidligere regjeringer har gjort, men nå synes jeg kanskje det går litt vel fort i svingene. Det ser ut til at man gjører omfattende strukturvedtak som får prinsipielle konsekvenser for resten av sektoren uten at det er fremmet sak for Stortinget eller at Stortinget har hatt anledning til å diskutere de prinsipielle sidene bak og rundt prosessen, sier Aasen og legger til:

— Jeg er altså ikke i mot at det blir tatt grep i høyere utdanning, og vi ser at det er nødvendig. Det jeg spør om er om det ikke hadde vært lurt at Stortinget ble involvert i i prinsippdebatten, før de konkrete vedtakene gjøres. 

Høgskoler og universitet

— Hvilke prinsipielle sider tenker du på?

— I forhold til prosessen i Nord-Norge kan det se ut til at man tenker at en rekke høgskoler skal legges inn i ett universitet. Ønsker vi virkelig at høgskoler og universitet i Norge skal smelte sammen til en ny type institusjon? Hvilke konsekvenser får det når man blander profesjonsfagene og disiplinfagene på en slik måte?  Hvilke konsekvenser får det for arbeidslivsorienteringen til profesjonsutdanningene, og hvordan påvirker dette igjen universitetenes tradisjoner, spør Aasen, og legger til:

— Dette og mer til mener jeg Stortinget bør få diskutere. Dette hører hjemme i en stortingsmelding og jeg håper vi får være med på debatten før regjeringen har gjort alle de vedtak den mener er nødvendig.

Aasen trekker også fram at institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har fått beskjed om at prosessen rundt om de kan bli universitet er satt på vent, nettopp i påvente av Stortingsmeldingen som skal komme til våren.

— Det vil vel i denne sammenheng også kunne være fornuftig å ha en viss likebehandling av institusjonene, sier Aasen.

Statssekretæren presiserer

Statssekretær Bjørn Haugstad opplever at departementets brev til institusjonene i nord har blitt dratt litt vel langt i flere medier, deriblant Khrono, og i en epost presiserer han følgende: 

— Det er ikke riktig at regjeringen vil «hoppe over» Stortinget. Struktur eller sammenslåinger av høyskoler og universitet legges vanligvis ikke fram for Stortinget. Det er det regjeringen som vedtar. Slik for eksempel tilfellet var med sammenslåingen av Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. Det ble gjort på en helt vanlig måte og etter en god og grundig prosess. Dersom regjeringen ønsker å gjennomføre endringer vi tror Stortinget vil kunne reagere på, vil selvsagt disse fremlegges for Stortinget, skriver han og fortsetter:.

— Når det gjelder strukturen i Nord-Norge har vi på ingen måte konkludert enda. Vi har blant annet bedt alle høyskolene starte en prosess med å tenke samarbeid. Men landsdelen har flere små og sårbare høyskoler som blant annet vil få problemer med å levere i forbindelse med at det innføres femårig lærerutdanning. Institusjonene har selv gitt uttrykk for at endringer i strukturen er fornuftig for å skape bedre studietilbud og sterkere fagmiljøer, heter det i eposten.

— Under denne regjeringens viktige arbeid med å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, har vi fått tilbakemeldinger på at tidligere prosesser har gått i langdrag. Og ofte uten at det har kommet til noen konklusjoner. Denne gangen har flere bedt om at denne gjennomgangen bør gjøres ganske raskt. Det er vi enige i. Men selv om det haster med å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, skal vi ha en grundig og skikkelig prosess, skriver statssekretæren.

I liten grad involvert

Marianne Aasen på sin side opplever at stortingsmiljøet så langt i liten grad er involvert i strukturprosessen departementet har iverksatt.

— Det har så langt vært signalisert at ulike prosesser i sektoren er satt på vent til Stortingsmeldingen foreligger. Vi hadde forventet en bred debatt i Stortinget og er derfor forundret over at det ser ut til at regjeringen vil gjøre betydningsfulle grep i denne sektoren som etter vårt syn får viktige prinsipielle ringvirkninger, sier Aasen og legger til: 

— Vi ville gjerne vært involvert i debatten før beslutningene blir tatt, selv om det er regjeringen som skal fatte mange av de konkrete vedtakene eksempelvis om sammenslåinger av høgskoler, eller at høgskoler blir lagt inn under et universitet, sier Aasen.

– Jeg forstår ikke hastverket

Anders Tyvand, KrFs mann i utdanningskomiteen på Stortinget, sier til avisen Fremover i Narvik at han stiller seg uforstående til regjeringens hastverk.

— Strukturmeldingen for høyere utdanning var den store saken for regjeringen. Der skal prinsippene for hvordan høyere utdanning skal organiseres, diskuteres. Jeg reagerer på at dette arbeidet startes for den ene landsdelen, før Stortinget tar debatten. Det finner jeg veldig spesielt, sier Tyvand til Fremover.

Les også: Røe Isaksen i Fremover