Rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Åse Løkeland, mener sammen med andre vestlandsrektorer at de svarer godt på de nye kvalitetskravene som er lagt fram. Foto: Cicilie S. Andersen
Rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Åse Løkeland, mener sammen med andre vestlandsrektorer at de svarer godt på de nye kvalitetskravene som er lagt fram. Foto: Cicilie S. Andersen

Bekymret for at de store blir favorisert

Små høgskoler er bekymret for at forslag om finansiering av universiteter og høgskoler, som er lagt fram fredag, innebærer en favorisering av store enheter.

Publisert Oppdatert

I morgen, fredag, offentliggjøres hele stortingsmeldingen om struktur. Onsdag lettet kunnskapsministeren litt på sløret, men det har ikke lekket ut informasjon om hvilke forslag som kommer på finansiering av universiteter og høgskoler.

Se også:

Les også: Flere kan bli universitet, men strengere krav

På Vestlandet har foreløpig verken høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane eller Volda direkte planer om å fusjonere med andre.

Vi er veldig glade for de kvalitetskravene som er lagt fram, og føler at vi får drahjelp med tanke på våre egne mål og ambisjoner.

Ole Gunnar Søgnen

Alle tre mener de ligger godt an med tanke på de nye kvalitetskravene som ble lagt fram onsdag, og er ikke skremt med tanke på fortsatt alenegang sett i forhold til disse kravene.

Bekymringen dukker opp på punkt om ny modell for finansiering.

Mener å ha god utvikling på kvalitet

Åse Løkeland er rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Universitetsavisa siterer Røe Isaksen på at hennes høgskole er en av de mer gjenstridige.

— Jeg føler at vår høgskole er godt i gjenge med tanke på de nye kvalitetskravene som nå er lagt fram, sier Løkeland.

Sogn og Fjordane er i samtaler med Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen om mulig tettere tilknytning på samarbeidsplanet, men fusjoner er foreløpig ikke på dagsorden.

— På andelen med førstestillinger har vi hatt en god vekst de siste årene. Det samme gjelder publisering, sier Løkeland. Hun nevner at dette med publisering tidligere har vært en utfordring for hennes høgskole, men at de i dag ligger på snittet i høgskolesektoren.

— Men på punktet om samspillet med samfunnet rundt og fullføringsgrad ligger vi jo svært godt an. Så totalt sett mener jeg at vi skal leve godt med disse kvalitetskravene også hvis vi blir stående alene, sier Løkeland.

— Blir de store favorisert?

Det Løkeland er bekymret for er at det skal komme noe i kapittelet om finansiering som gjør at større enheter blir favorisert rent økonomisk framfor små høgskoler.

Hun trekker også fram at hun føler at studentene og Studiebarometeret i for liten grad blir gjenspeilet i kvalitetskravene som nå strekes opp. HiSF er en av de som scorer absolutt best på Studiebarometeret.

— Studiebarometeret er jo ikke et trivselsbarometer, men måler kvalitet sett fra studentenes side. Jeg håper det kommer mer på dette når vi får se hele meldingen fredag, sier Løkeland.

Hun nevner også at hun har fått med seg oppslaget Khrono hadde om små versus store lærerutdanninger.

Les også: Små lærerutdanninger gjør det bedre enn store

— Også her kommer det fram at de små leverer vel så god kvalitet, sier Løkeland.

Hilser kvalitet velkommen

En annen av de mindre høgskolene på Vestlandet  som foreløpig ikke har direkte planer om fusjon, Høgskolen i Volda, hilser også de nye kvalitetskravene velkommen.

Foto: Øyvind Aukrust

— Høgskolen i Volda ligger godt an etter disse kvalitetskriteriene, sier Volda-rektor Per Halse.

Volda beskriver prosessen så langt i en pressemelding:

— De minste og kvalitetsmessig svakeste høgskolene fikk tidlig klar beskjed om at de måtte gå inn i større enheter, mens det har vært mer usikkert hva som skulle skje med de mellomstore høgskolene, eksempelvis som Volda. Nå er kvalitetskriteriene lagt fram, samtidig som det blir sagt at arbeidet med å vurdere sammenslåinger skal fortsette.

— Vi har vært forundret over at ministerens kriterier ikke har vært lagt fram så tydeligere før, sier Halse og legger til:

— Vi har gode resultater på de fleste punktene som er lagt fram ogs er fram til fortsatte samtaler med departementet.

Spent på finansiering

Direktør Jacob Kjøde jr ved Høgskolen i Volda hadde håper at kunnskapsministeren også ville snakke om finansiering av universitet og høgskoler onsdag.

Kjøde jr. påpeker at Volda er blant høgskolene med lavest statlig bevilgning per tilsatt.

— Med større statlig bevilgning kunne vi ha arbeidet enda bedre med kvalitet og tatt en mer aktivt rolle i regional utvikling i samspill med skoler, kommuner og andre, sier Kjøde.

— Kvalitetskrav er drahjelp

— Når jeg gir kommentarer må jeg ta forbehold om at vi ikke har sett hele meldingen ennå, sier rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Ole-Gunnar Søgnen (bildet under).

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Vi er veldig glad for de kvalitetskravene som er lagt fram, og føler at vi får drahjelp med tanke på våre egne mål og ambisjoner, sier Søgnen. HiB har en universitetsambisjon fram mot 2020.

— Vi hadde kanskje ventet at skjerpede krav på doktorgradsnivå også ville omfattet antall stipendiater og ferdige kandidater. Det nye kravet er på gjennomstrømning, - at man skal se det over tre år og ikke ett som i dag, sier han og legger til:

— Og det siste kravet betyr at vi kanskje vil bruke litt lengre tid på å realisere vår ambisjon. Vi er også veldig glad for at vi får tydelige signaler om at vi kan fortsette alene, sier Søgnen

— Regjeringen varsler en egen gjennomgang av situasjonen på Vestlandet?

— Ja, og den regner vi å bli involvert i, selv om det er tydelig at vi kan fortsette alene som i dag, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS