Lærerstudentene ved små høgskoler gir utdanningen bedre vurdering enn studenter ved de store høgskolene, ifølge ny undersøkelse. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Små lærerutdanninger gjør det bedre enn store

Lærerstudenter ved små høgskoler er langt mer fornøyde med studiekvaliteten enn studenter ved store høgskoler, viser Følgegruppens undersøkelse.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Studentene på lærerutdanningene ved de små høgskolene er mye mer fornøyd med undervisningstilbudet og læringsmiljøet enn studentene ved de tre største høgskolene, viser rapporten fra Følgegruppen som er satt ned av Kunnskapsdepartementet for å følge opp lærerutdanningsreformen.

På de små høgskolene svarer 64,1 prosent av studentene at de har et positivt inntrykk av studiet, sammenlignet med 47,8 prosent ved de tre store. På alle åtte spørsmål i undersøkelsen kommer de små høgskolene bedre ut enn de tre store.

De tre store er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Høgskolen i Bergen (HiB) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som våren 2014 utdannet 45 prosent av alle ferdige grunnskolelærere i landet.

Håper det trenger inn

Dekan Arne Myklebust ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning ved Høgskulen i Volda mener at undersøkelsen gir et tydelig signal som Kunnskapsdepartementet burde ta innover seg nå rett før strukturmeldingen legges fram.

— Vi blir bombardert med at stort er godt, men det er det dårlig dokumentasjon på. Nå har vi fått helt tydelige data som viser at de små høgskolene kommer bedre ut på alle variabler. Så nå får vi bare håpe at dette trenger inn hos departementet, sier Myklebust, som mener at departementet nå bør avslutte jakten på det de tror er små og svake utdanninger.

Myklebust mener at departementet i stedet burde konsentrere seg om det han sier er den virkelig store utfordringen, nemlig å skaffe nok lærere.

Er tett på studentene

Også dekan ved lærerutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (bildet under), Rasmus Stokke, mener det er veldig bra å få dokumentert at de små utdanningene kommer godt ut når det gjelder studiekvalitet.

— Vi har forsøkt å formidle dette før, men nå kommer det ihvertfall veldig tydelig fram når det gjelder lærerutdanningen, sier han.

Stokke tror at noe av forklaringen på at de små høgskolene scorer høyt på kvalitet er det han kaller «tett på-holdning».

—Administrasjonen og fagansatte er tettere på studentene, og studentene er også tettere på hverandre. Det er logisk at dette virker inn på kvaliteten, sier han.

Han mener at Følgegruppen kommer med viktig kunnskap opp mot strukturdebatten som pågår med full styrke om dagen.

Undersøkelsen fra Følgegruppen ble lagt fram bare noen dager før stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, som kommer 25. mars. Regjeringen Solberg har gitt klar beskjed om at utdanningsinstitusjonene må slå seg sammen i større enheter fordi det vil gi høyere kvalitet. Dette er bakgrunnen for at Følgegruppen har valgt å sette resultatene fra sin studentundersøkelse, som ble gjennomført våren 2014, opp mot institusjonsstørrelse.

De små best på alt

Studentundersøkelsen, som er en del av Følgegruppens rapport, viser at de små høgskolene kommer bedre ut på alt det er spurt om. Blant annet er studentene spurt om de er enige i at «grunnskolelærerutdanningen stiller høye krav til dem som student», og her opplever 48,1 prosent av respondentene på de tre store høgskolene at det er slik. På de små høgskolene er det derimot 68, 2 prosent som opplever at det blir stilt høye krav til dem.

Dessuten er det dobbelt så mange studenter ved de mindre høgskolene som sier seg enige i at studiet er krevende, sammenlignet med studenter fra de tre største.

«Dette er overraskende funn med tanke på at det ikke synes å være forskjeller i inntakskvalitet, målt ved gjennomsnittlig karakterpoeng fra videregående opplæring, blant søkere ved små og store institusjoner», skriver Følgegruppen i rapporten.

Eldre studenter på de små

I rapporten blir det trukket fram at studentene ved de tre store utdanningene er noe yngre enn lærerstudentene ellers. Ved slutten av utdanningen er 5,5 prosent av studentene eldre enn 30 år ved de tre store høgskolene, mens tilsvarende andel ved de små er 24,6 prosent.

Dekan Arne Myklebust i Volda tror at høyere alder blant studentene på de små høgskolene kan bidra noe til at disse kommer bedre ut i undersøkelsen enn de tre store utdanningene.

— At studentene er noe eldre kan virke positivt, blant annet fordi man da får inn noen med erfaring fra yrket, sier han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS