For mange mastertilbud i Oslo

Den felles arbeidsgruppen som har sett på arbeidsdelingen mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Oslo (UiO) har nå levert sin rapport.

Der kommer det blant annet fram at en av masterutdanningene i sykepleie ved begge institusjonene er «de to utdanningene med mest faglig overlapp og lik innretning. De to utdanningene presenterer seg med lik profil på institusjonenes nettsider. […] Begge utdanninger henviser til samme arbeidsmarked og at kandidatene får samme type kompetanse som ferdige kandidater.»

Rapporten viser at HiOAs masterutdanning har flest søkere, men at få faktisk møter opp. I 2015 var det 193 søkere til masterstudiet ved høgskolen. Av disse fikk 46 tilbud, men bare 23 møtte opp første studiedag. Ved UiO var det 58 søkere, av disse fikk 23 tilbud, men bare 15 møtte opp.

Uhensiktsmessig

— Det er uhensiktsmessig at to institusjoner har veldig tilsvarende programmer dersom det betyr at ingen av programmene rekrutterer tilfredsstillende - det er også uøkonomisk, sier Marit Kirkevold, leder for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Hun har selv ikke sett rapporten, men finner overlappingen mellom master i sykepleievitenskap ved UiO og master i sykepleie, klinisk forskning og fagutvikling ved HiOA uheldig.

Men det ligger ingen anbefalinger i den ferske rapporten om at de overlappende masterne bør slå seg sammen, eller den ene legges ned, for eksempel, men saken skal diskuteres videre.

Få studenter møter opp

Professor Marit Kirkevold leder avdeling for sykepleievitenskap på UiO, og er også leder for Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie.

Hun mener at det samlet er for mange mastertilbud for sykepleiere i Oslo-området og at det er speilet i utfordringene med rekruttering.

— Problemet har vært at det ikke eksisterer mekanismer som regulerer dimensjoneringen.

«Tallene viser at masterutdanningene de siste fem årene ikke klarer å fylle egne studieplasser», heter det i rapporten.

— Det er et stort behov for masterutdanning i sykepleie, men dersom vi lager for konkurrerende programmer så er ikke det en god måte å få god kvalitet på, sier hun og legger til at det ikke skaper gode student- og fagmiljøer å ha for få studenter.

Mener bachelor må prioriteres

Kirkevold mener samtidig at det er viktig at bachelorutdanningen i sykepleie prioriteres. Hun er redd for at en for stor satsning på høyeregradsstudier vil gå utover grunnutdanningen.

— Det er viktig for faget at bachelorutdanningen prioriteres - det er fundamentet for yrkesutøvelsen, og for videre studier, sier hun og observerer at det i innen sykepleiefaget generelt er en ubalanse mellom investeringer i bachelor og master.

Som leder for det nasjonale profesjonsrådet for sykepleie, hvor alle relevante utdanningsinstitusjoner er representert, mener Marit Kirkevold det er en viktig oppgave å se nærmere på hvilke mastere som satses på, og om disse dekker hele det nasjonale behovet.

— Samarbeidet med HiOA skal vi få til fordi det går inn i samme diskusjon. Både høgskolen og UiO har tunge og dyktige fagmiljøer, så dette er ikke en diskreditering, men vi må se på om vi investerer godt nok i grunnutdanningene. Kanskje har vi mye å lære av for eksempel medisin-utdanningen, der man legger mye ressurser i grunnutdanningen, sier hun.

Viktig å se nærmere på sykepleie

Prorektor for utdanning på HiOA, Nina Waaler, mener at innsikten og det datagrunnlaget som er tilgjengelig om sykepleierutdanningen på høgskolen tilsier at det må tas grep.

— Detaljene kan ikke jeg uttale meg om, men det er viktig at det ses nærmere på utdanningen og jeg er veldig glad for at det diskuteres både på instituttet og fakultetet nå, sier hun.

Waaler er positiv til å se på andre fagområder også, etter den erfaringen som nå er gjort.

— Sekretariatet til arbeidsgruppen har gjort et godt arbeid blant annet med å se på hvordan vi presenterer studieprogrammene til våre søkere, og viser at vi kan beskrive utdanningstilbudet vårt på en bedre og mer presis måte, sier hun.

Deleksamen et nyttig verktøy

Marit Kirkevold mener nasjonal deleksamen i faget «anatomi, fysiologi og biokjemi» er et godt eksempel på at det går an å jobbe på tvers av institusjonene for å løfte ett fagområde innen ett felt.

— Institusjonene har gjort et godt arbeid for å komme fram til en omforent forståelse for tyngden og nivået i dette faget, og hva læringsutbyttet skal være. Mer standardisering, slik at kandidatene blir vurdert på et felles grunnlag, er bra, sier hun.

Overtakelse av studieprogrammer?

I oktober i fjor sa prorektor Waaler til Khrono at hun forventet endringer, og en god og åpen diskusjon. Hun er nå fornøyd, men er også tydelig på veien videre:

— Det har vært et godt og hyggelig samarbeid, men det er helt nødvendig at man følger tett opp hvordan dette håndteres videre.

— I oktober sa du at en mulig konsekvens av arbeidet kunne bli at UiO og HiOA tar over utdanninger eller fag for hverandre. Kan det blir tilfellet med disse overlappende masterprogrammene?

— Vi har sett på flere masterprogrammer. Når det gjelder de to programmene knyttet til sykepleie tror jeg ikke det er aktuelt. Men ved begge institusjoner pågår det diskusjoner om hvordan man skal håndtere utfordringene ved disse to programmene videre, sier hun.

Samarbeid for Oslo som studiested

Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 14. desember 2015, og har hatt totalt fem møter. Gruppen har vært ledet av prorektor ved UiO, Ragnhild Hennum. Hun er fornøyd med resultatet:

— Vi har fått en nyttig gjennomgang av helsefag og lærerutdanning, sett på likheter og forskjeller samt mulige samarbeidsflater mellom de to institusjonene.

— Hva er viktigst i arbeidet videre?

— Det er viktig å diskutere resultatene i rapporten, både i fagmiljøene og på institusjonsnivå. Rapporten har vist at HiOA og UiO utfyller hverandre på en god måte. Sammen er vi med på å gjøre Oslo til et veldig attraktivt studiested både for lærerutdanning og helsefagutdanning, avslutter hun.