Ap støtter Isaksen om ledelse i akademia

De enkelte stortingspartiene i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sitter nå i innspurten med behandling av stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høgskolesektoren. Ifølge et av Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen, Marianne Aasen, har partiet nå konkludert med at de støtter regjeringens forslag til ledermodell. 

— Det betyr at vi er enige i regjeringens forslag om at tilsatt rektor, ikke valgt, skal være hovedregelen, sier hun til Khrono. Når det gjelder forslaget om at departementet skal oppnevne samtlige eksterne styremedlemmer har de ennå ikke konkludert.

Aasen enig med Rice 

— Det kan jeg ikke kommentere offentlig ennå, men vi er opptatt av at det er viktig å balansere regional tilknytning og at man får kompetente og kvalifiserte styremedlemmer, sier hun. 

Flere akademikere tok i løpet av pinsehelga initiativet til et opprop mot regjeringens forslag, og for at dagens ordning, der valgt ledelse er hovedprinsippet, skal fortsette. 

Se oppropet her: Ja til valgte ledere ved universiteter og høgskoler 

Påtroppende rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke en av underskriverne. Han mener at saken ikke er viktig nok og er storm i et vannglass. 

Les også: Dette er storm i et vannglass

Marianne Aasen er enig med Rice: 

— Det er mange saker i UH-sektoren som er viktigere enn ledermodell, særlig så lenge begge alternativene sier at det fortsatt skal være opp til det enkelte institusjonsstyret selv å bestemme, sier Aasen. Hun mener imidlertid at det er bra med debatt. 

— Og jeg merker meg at det ikke er noen entydige skillelinjer her, men mange som engasjerer seg på kryss og tvers av meninger og organisasjoner, sier hun.

Olsen bekymret for nye forslag

En av de som har skrevet under oppropet er rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Han er også langt på vei være enig i at regjeringens forslag kun legger opp til en liten justering, om hva som skal være normalmodellen i akademia og at dette i seg selv ikke er så dramatisk. 

— Men etter det jeg kjenner til er det flere i Stortinget som ønsker å gå lenger enn regjeringens forslag, og det vil si at de ønsker et vedtak om at det kun skal være tilsatte ledere på universitet og høgskoler. Og det er alvorlig, for da går det ut over friheten til selv å bestemme ledelsesmodell. Man skal vokte seg vel for å redusere styrets handlingsfrihet i sin alminnelighet. Et slikt forslag ville vært dramatisk, sier han. 

I en kommentar til Khrono i går antydet også statssekretær Bjørn Haugstad noe i samme retning:

— Slik jeg tolker stemningen på Stortinget, så kan det ikke utelukkes at et flertall egentlig kunne ønsket at vi hadde gått lenger i å legge føringer for tilsatt rektor og ekstern styreleder, sa Haugstad. 

— Tabloidisert debatt

Bergensrektor, Dag Rune Olsen, mener at debatten om ledelse i akademia er blitt tabloidisert. 

— Det argumenteres med at valgte ledere ikke er i stand til å skjøtte jobben sin, eller fatte vedtak og prioritere, samt at lojaliteten vår skulle gå nedover og ikke oppover, sier han og kjenner seg ikke igjen i dette. 

— Modelldebatten er ikke den aller viktigste, men hvordan sikrer vi best mulig lederskap for kunskapsvirksomheter? Det er en viktig debatt. Universitets- og høgskoleansatte har krav på godt lederskap, mener Olsen.

— Jeg er i grunnen litt skuffet over at regjeringen i strukturmeldinga ikke tar opp spørsmålet om hva som er god ledelse, sier han.

— Du er jo selv både styreleder og rektor, og skal som styreleder føre tilsyn med deg selv og driften, er ikke det «bukken som passer havresekken»?

— Jeg så at Kristin Clemet i en debatt kalte modellen for «halvkorrupt» og det var fullstendig useriøst av Clemet, sier han. 

— Jeg mener at en valgt rektor er mer å betrakte som en arbeidende styreformann, hvis man først skal sammenligne med næringslivet. Når det gjelder tilsynsfunksjonen er det et annet betydelig nivå som tar seg av dette og det er eierne våre. Departementet stiller betydelig krav og setter opp kriterier, og andrer fører tilsyn, sier han.

Akademikere vil ikke ha marsjordre

— Men hva mener du er gode ledelse da?

— God ledelse handler om å innfri regjeringens målsetting om kvalitet. Det gjør man ved å legge til rette, motivere, stimulere alle til å nå felles ambisjoner. God kunnskapsledelse er mer enn å foreta prioriteringer og beslutninger, mener Olsen.

 – Man må sørge for at både tilsatte og studenter opplever at de har rammebetingelse som gjør at de kan lykkes. Og jeg som leder, lykkes bare gjennom at de lykkes, det er kjernen i kunnskapsledelse, sier Olsen. 

— Men vil akademikere egentlig ha ledelse i det hele tatt? 

— Det er en myte at akademikere ikke vil ha ledelse. Det de ikke vil ha er marsjordre, sier valgt rektor Dag Rune Olsen. 

1.800 underskrifter - 30 fra HiOA

På torsdag ettermiddag var det vel 1.800 personer som hadde signert «pinseopprøret». I en kjapp gjennomgang ser det ut til at hovedvekten kommer fra de gamle universitetene, som Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT - Det arktiske universitet.

Av de som har signert med navn og utdanningsinstitusjon er rett i underkant av 30 folk fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det kan være flere da noen har signert uten å ville ha navnet sitt offentliggjort på internett. 

Av HiOA-folk finner vi blant andre studieleder Vibeke Bjarnø, som også var aktiv i debatten om ledelsesmodell på høgskolen i fjor. Medieprofessorene Rune Ottosen, Røy Krøvel og Elisabeth Eide har også signert. Det samme har studenttillitsvalgt William Sæbø. Flere av de som markerte seg som tilhenger av valgte ledere ved HiOA, står enn så lenge ikke som underskrivere på oppropet. En av grunnene kan være at ikke alle av dem har konto på facebook.