Kunskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Kontaktkonferansen 2016. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Kontaktkonferansen 2016. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Venter svar på 10 spørsmål om kvalitet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har bestilt svar på 10 spørsmål om kvalitet fra landets universiteter og høgskoler. Svarene skal han bruke som innspill til kvalitetsmeldingen.

Publisert Oppdatert

Landets høyere utdanningsinstitusjoner sitter i disse dager og skriver ferdig svarene sine til statsråd Torbjørn Røe Isaksen om kvalitet i høyere utdanning. 

Kortfattede svar på 10 lange spørsmål om kvalitet er kunnskapsministerens bestilling. Blant annet blir universitetene og høgskolene bedt om å gi eksempler på hva de er gode på, for eksempel utdanningstilbud med særlig god kvalitet eller resultater.

Les også: Høringsbrevet fra departementet

Ikke bare solskinn

Men det holder ikke å gi kunnskapsministeren en ren solskinnshistorie. Han vil også ha eksempler på studietilbud der det er avdekket sviktende kvalitet, men hvor universitetet eller høgskolen har lykkes med å løfte kvaliteten.

Svarfristen på de 10 spørsmålene er 1. juli.

«Jeg ønsker å skape arenaer for diskusjon, inspirasjon og deling av gode løsninger i arbeidet med denne meldingen. Deres vurderinger og innspill vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for regjeringens arbeid med meldingen», skriver Torbjørn Røe Isaksen til universitetene og høgskolene.

Volda fornøyd med journalistikk

Foreløpig er det kun svaret fra Høgskulen i Volda som ligger på Kunnskapsdepartementets høringsside, men Høgskolen i Oslo og Akershus har også sendt inn sitt. Og de er forskjellige i omfang. Der Høgskulen i Volda har svart på 3,5 sider har HiOA brukt 12. 

Styret ved HiOA diskuterte saken på junimøtet, og det var blant de sakene som skapte mest debatt i styret. De sendte det første utkastet tilbake til administrasjonen for mer spissing og tydeliggjøring av svarene, men i går ble det endelige svarbrevet sendt til departementet. 

Les også: Innspill fra HiOA om kvalitet

Ingen av de to velger å fortelle om noen tilbud der det er «avdekket sviktende kvalitet», slik kunnskapsministeren ber om og velger heller å fokusere på «skrytelista».

Høgskulen i Volda trekker kun fram sin bachelor i journalistikk, som ifølge svaret har «svært gode resultat i studiebarometeret, veldig høg gjennomføring, ypparlege tilbakemeldingar frå bransjen og eit svært godt rykte nasjonalt.»

HiOA-skryt av 4 utdanninger

Høgskolen i Oslo og Akershus har fire utdanninger på sin skryteliste: Bachelor i prehospitalt arbeid (paramedic), journalistutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen, og produktdesign.

Når det gjelder utdanningene paramedic og yrkesfaglærer trekker HiOA fram at begge har et godt samarbeid med arbeidsliv, for journalistutdanningen trekkes det fram at over 80 prosent av de ansatte publiserer jevnlig, ofte i samarbeid med studenter, og på produktdesign trekkes «prosjekt designkontor fram».

Det er et prosjekt der studentene skaffer seg reelle oppdrag fra eksterne aktører og gjennomfører hele designprosessen fram til ferdig sluttprodukt, som er en konkret leveranse av konsept og prototyp.

Følg også: Debatten om kvalitet i utdanning

Hva gjør styrene?

Blant spørsmålene kunnskapsministeren vil ha svar på er også hvordan styrene ved universitetene og høgskolene følger opp studieprogrammer og fagområder med dårlige resultater. Hva gjør de for å sikre at utdanningene forbereder studentene på et arbeidsliv i omstilling? Og hva gjør de for å redusere frafallet i høyere utdanning?

Han spør hva universitetene og høgskolene gjør for at foreleserne skal bli bedre til å undervise. Og han lurer på hvordan utdanning kan telle mer ved ansettelser og bety mer når innsatsen til de ansatte skal vurderes.

Videre vil han ha noen mer overordnede svar på hvordan norsk høyere utdanning kan bli bedre - kan for eksempel departementets styring og virkemidler bli bedre, eller er det behov for å endre lover eller forskrifter?

Sliter med kvaliteten

Når kunnskapsministeren skal forklare hvorfor han ber om svar på disse spørsmålene, viser han til strukturmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet», som han sier pekte på flere utfordringer ved norske universiteter og høgskoler. Blant annet at for få studenter gjennomfører studiene, at det er lave faglige ambisjoner og stor variasjon i studiekvaliteten.

Nå har han nådd målet om å få fusjonert mange av landets universiteter og høgskoler - og flere er på gang - så nå er det innholdet som teller, blant annet sørge for at flere studenter gjennomfører studiene, at utdanningenes relevans blir bedre, at internasjonalt samarbeid øker og at institusjonene får tak i de beste lærerkreftene.

Svarene han får fra universitetene og høgskolene skal han bruke som innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, som skal legges fram våren 2017.  Mens universitetene og høgskolene må svare på 10 spørsmål, er en lang rekke andre instanser, blant annet en rekke organisasjoner og offentlige etater, bedt om generelle høringsuttalelser med frist 1. juni.

Les også:

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS