realfag
Stor skepsis til å fortsette med strenge mattekrav
I 2018 fikk en rekke realfagsstudier ved fem universiteter strengere mattekrav som et forsøk. Nå har ordningen vært på høring og de fleste vender tommelen ned.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Strengere opptakskrav til en del realfagsstudier ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og NTNU ble innført som en prøveordning i 2018. Kravet er at studentene må ha den vanskeligste matematikken fra videregående skole (R2) for å komme inn på disse studiene.
Nå er prøveordningen evaluert av en arbeidsgruppe i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og sendt ut på høring både hos de fem universitetene og andre som tilbyr utdanning i realfag. Spørsmålet er det strengere mattekravet skal bli en permanent ordning.
Har gitt færre søkere
Ifølge rapporten fra UHRs arbeidsgruppe har universitetene i prøveordningen opplevd nedgang i rekrutteringen til realfagene etter at prøveordningen ble innført, noe som har bidratt til at en del studier er blitt trukket ut av ordningen. Antall elever i videregående skole som velger den vanskeligste matten har heller ikke økt, slik man håpet, og i stedet er tendensen svakt fallende.
Høsten 2020 var det totalt 7681 studieplasser på landsbasis der kravet var matematikk av typen R2.
UiT: Ønsker ikke å fortsette med kravet
Ved UiT Norges arktiske universitet ser de ingenting som tyder på at det utvidete matematikkkravet har ført til bedre resultater eller gjennomføring for studentene.
Dekan Arne O. Smalås ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi sier at kravet har gitt dårligere søkertall og liten faglig gevinst for studentene.
— Vi ønsker ikke å beholde dette kravet, men vurderer om vi fortsatt skal ha det i enkelte fag, sier han.
Ifølge UiTs høringsuttalelse er det utfordrende å rekruttere til programmer med strengere opptakskrav og en del av programmene klarer ikke å fylle opp studieplassene. Dessuten ser det ikke ut til at studentene med den vanskeligste matematikken fra videregående skole (R2) gjør det noe bedre i studiene.
«Selv om studenter med R2 presterer bedre ved studiestart, er det faglige forspranget utlignet etter ett semester», heter det.
Smalås sier også at de hadde håpet at et utvidet mattekrav ville ført til at flere i videregående skole valgte den vanskeligste matematikken.
— Vi ser ikke den effekten som vi hadde håpet på. I stedet har vi sett en nedgang i elever som velger R2, sier Smalås.
UiO: «Fiskedammen» blir for liten
Universitetet i Oslo ønsker at prøveordningen med utvidet matematikkrav skal fortsette noen år til, går det fram av uttalelsen fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet.
Fakultetet sier at alt tyder på at studiene vil bli mer modellerings- og beregningsorientert, slik tilfellet er med store deler av universitetets forskning, og dermed at behovet for matematikkunnskaper øker.
Likevel er bekymringen stor ved UiO over at ikke flere elever i videregående velger fordypning i matematikk og andre realfag, og at prøveordningen ikke har bidratt til dette. Dermed blir fiskedammen for liten, påpekes det, det vil si at elevkullene som har den mest avanserte matematikken (R2) blir for små i forhold til antallet studieplasser som har R2-krav ved opptak.
Dessuten er fakultetet bekymret over konkurransen fra andre universiteter og høgskoler hvis UiO blir stående igjen alene nasjonalt med et utvidet mattekrav.
UiB vil bestemme selv
Universitetet i Bergen ønsker å skille mellom fag der det er viktig å ha høy matematikkompetanse og fag hvor slik kompetanse ikke har noe positiv effekt på læringen. Ifølge høringsuttalelsen ønsker UiB å beholde R2-kravet slik det er i dag, men at universitetene selv kan få bestemme hvilke studieprogram som skal være omfattet av kravet.
Det kan bety at det blir ulike opptakskrav på samsvarende studier på ulike læresteder. Ifølge UHRs rapport kan dette være uheldig og vanskelig å forholde seg til for søkerne, men at man i så fall må sørge for at kravene ikke endres for ofte.
Delt syn på NTNU
Ved NTNUer fagmiljøene er delt i sitt syn om hva som bør kreves av forkunnskaper fra videregående skole. Noen studieprogram har undervisning fra dag én som bygger på den vanskeligste matematikken, R2. For disse er det naturlig å opprettholde kravet om R2, heter det.
Andre studieprogram ønsker ikke å stramme inn opptakskravet ytterligere da det verken er faglig behov for R2 som forkunnskap eller ønskelig ut fra nåværende rekrutteringstall, som det heter.
UiS trakk seg helt ut
Universitetet i Stavanger trakk seg helt ut av ordningen i 2020 på grunn av lave søkertall til matematikk og fysikk. Der opplevde de at allerede lave søkertall ble enda lavere, og at det var færre førsteprioritetssøkere enn studieplasser i disse fagene.
«Institutt for matematikk og fysikk er derfor redd for å miste studieplasser til fordel for ingeniørutdanninger ved fakultetet og for å miste studenter til andre institusjoner.»
Frykter kravet vil slå uheldig ut
Høgskolen i Innlandet (HiNN) har ikke vært med på prøveordningen, men ønsker ikke et utvidet mattekrav på realfagsstudier. Høgskolen mener det kan slå uheldig ut for institusjoner som ikke har veldig mange søkere til utdanningene sine.
Heller ikke Nord universitet har vært med i prøveordningen, men mener at noen av realfagsutdanningene med matematikktunge fag kan ha fordel av et R2-krav. Kravet bør ikke gjelde for andre realfagsstudier der bredde i forkunnskapskavene og ferdigheter er like viktige som matematikk, står det i Nords uttalelse.
Varer til og med årets opptak
Det var Kunnskapsdepartementet som innførte prøveordningen med strengere mattekrav fra studieåret 2018-19. Ordningen skulle vare til og med opptak til studieåret 2021-22, og det ble stilt krav om at den skulle evalueres.
De fem universitetene har selv valgt hvilke studieprogram de ville ha med i ordningen, men på grunn av rekrutteringsproblemer har en del studier blitt trukket ut av ordningen.
