Fem universiteter har hatt forsøk med nytt matematikkkrav på en rekke relfagsstudier. Nå hopper Universitetet i Bergen av forsøket.
Fem universiteter har hatt forsøk med nytt matematikkkrav på en rekke relfagsstudier. Nå hopper Universitetet i Bergen av forsøket.

Fjerner mattekrav på realfag

Mattekrav. En rekke realfagsstudier ved fem universiteter fikk i 2018 utvidede mattekrav som et forsøk. I Bergen førte dette til tomme studieplasser, og nå sier departementet ja til at mattekravet kan droppes.

Publisert   Sist oppdatert

Etter bare to års prøvetid med utvidet mattekrav (R2-kravet journ. anm.) for studenter til mange realfagsstudier, har Universitet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet nå fått lov til å droppe kravet ved en rekke studieprogram.

Fakta

Skjerpede opptakskrav i matematikk

I 2018 startet en fireårig forsøksordning med skjerpede opptakskrav i matematikk. For å komme inn på realfag har en del universitet innført krav om fordypning i matematikk fra andre og tredje året på videregående, omtalt som R1 og R2, i tillegg til et annet realfag fra andre og tredje året.

I tillegg til studiene under har ingeniørfag vanligvis også dette kravet.

NTNU

  • Bachelor i matematiske fag
  • Årsstudiet i matematiske fag
  • Bachelor i kjemi
  • Bachelor i fysikk

Universitetet i Bergen (UiB)

  • Bachelor i matematikk
  • Bachelor i matematikk for teknologi og industri
  • Bachelor i kjemi
  • Bachelor i fysikk
  • Bachelor i statistikk
  • Bachelor i bioinformatikk
  • Bachelor i geovitenskap
  • Bachelor i klima, atmosfære- og havfysikk
  • Bachelor i petroleumsteknologi
  • Årsstudiet i naturvitenskapelige fag
  • Bachelor i datavitenskap
  • Bachelor i datateknologi
  • Bachelor i datasikkerhet
  • Bachelor i nanoteknologi
  • Integrert master i aktuarfag
  • Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk
  • Bachelor i biologi
  • Bachelor i molekylærbiologi
  • Profesjonsstudium i fiskehelse

Universitetet i Oslo (UiO)

  • Bachelor i matematikk og økonomi
  • Bachelor i matematikk med informatikk
  • Bachelor i kjemi og biokjemi
  • Bachelor i fysikk og astronomi
  • Bachelor i geologi og geografi
  • Bachelor i geofysikk og klima
  • Årsstudiet i realfag
  • Bachelor i materialvitenskap for energi- og nanoteknologi
  • Bachelor i elektronikk, informatikk og teknologi
  • Bachelor i informatikk: robotikk og intelligente systemer
  • Lektorprogrammet, realfag
  • Bachelor i biovitenskap

UiT Norges arktiske universitet (UiT)

  • Bachelor i matematikk og statistikk
  • Bachelor i matematikk og finans
  • Årsstudium i matematikk
  • Bachelor i kjemi
  • Bachelor i fysikk
  • Bachelor i geologi
  • Lektorutdanning trinn 8-13, realfag

Universitetet i Stavanger (UiS)

  • Bachelor i matematikk og fysikk
  • Lektor 8.-13. trinn, master i realfag

Kjelde: Samordna opptak

Tidligere i høst ble det anslått at en av fire studieplasser, eller mer nøyaktig 220 av 843 studieplasser på de utvalget studieprogrammene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Bergen, vil stå tomme våren 2020. Årsaken mener man er det nye mattekravet som ble innført som et forsøk i 2018.

Konsekvensene av R2-kravet er noe jeg har vært bekymret over helt siden det ble innført. Særlig i fjor når kravet også begynte å omfatte geovitenskapene.
Helge K. Dahle
Dekan, UiB

Nå har Kunnskapsdepartementet gitt både UiB og UiT medhold i deres forespørsler om å få fjernet kravet ved flere utdanninger.

Ved sistnevnte universitet fjernes kravet i bachelor i geologi, mens det i Bergens fjernes ved bachelor i biologi, molekylærbiologi, geovitenskap, samt mastergrad i fiskehelse og årsstudium i naturvitenskapelige fag.

Universitet i Oslo, Universitetet i Stavanger og NTNU fortsetter derimot med sine forsøk.

Dekan: — Måtte fjernes så fort som mulig

Dekan ved UiB, Helge K. Dahle, forteller til Khrono at R2-kravet viste seg å redusere søkergrunnlaget med flere tusen.

— Vi evaluerte ordningen og kom frem til at vi måtte søke Kunnskapsdepartementet om å få fjerne kravet på enkelte studieprogram så fort som mulig, sier Dahle.

R2-kravet går i stor grad ut på at det kreves full fordypning i matematikk for studenter som kommer fra videregående skole.

I 2018 ble kravet innført for de fleste studieprogrammene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiB, og fra 2019 ble kravet også gjort gjeldende for biologiske fag, noe som har betydd at alle studieprogram ved fakultetet utenom ett har hatt R2 som krav det siste året.

Påvirket ikke videregående valg

Visedekan for utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB, Harald Walderhaug, sier til Khrono at antall potensielle søkere med R2-matte fra videregående, har ligget på litt under 7000 de siste to årene. Ved å fjerne R2 som krav, åpner man opp for ytterligere noen tusen elever fra videregående skole.

— I forbindelse med innføringen av kravet i 2018, håpet vi at dette ville ha innvirkning på hvor mange som ville velge å ta R2 på videregående. I stedet for har vi opplevd at tallene har vært ganske stabile, sier Walderhaug.

I tillegg til å fjerne kravet for de fem nevnte studieprogrammene, har UiB også åpnet et mattekurs, MAT101, som studenter som ikke har R2 og vil inn på studier hvor dette fortsatt er et krav, får tilbud om å ta våren 2020.

— Dette er et ganske omfattende kurs på 10 studiepoeng, som nok vil være krevende å kombinere med det siste året på videregående skole, men som gjerne kan være aktuelt for fremtidige studenter som har seg et friår eller lignende, sier Walderhaug.

— Grunnen til at vi ser at det er mulig å fjerne R2-kravet fra en del programmer er at vi ser på det som svært mulig å lære studentene denne matematikken etter at de har begynt hos oss, fortsetter utdanningsdekanen.

I søknaden som UiB sendte til Kunnskapsdepartementet i oktober begrunner de også ønsket om å fjerne R2-kravet med at kravet fort kan utelukke flere potensielt dyktige søkere.

— Det er blant faktorene vi har vært bekymret for. Mange søkere er mer enn godt nok kvalifiserte til å komme inn på studieprogram selv om de ikke har R2-matte fra videregående, poengterer Walderhaug.

Glad de fikk medhold

Dekan Helge K. Dahle er glad for at Kunnskapsdepartementet har godkjent forespørselen fra UiB.

— Konsekvensene av R2-kravet er noe jeg har vært bekymret over helt siden det ble innført. Særlig i fjor når kravet også begynte å omfatte geovitenskapene. Men nå har vi sett på konsekvensene, og så er det selvsagt gledelig at KD har sagt ja til at vi kan fjerne kravet. Vi tror det vil ha en svært positiv innvirkning på fakultetets fremtid, sier Dahle.

I svaret fra Kunnskapsdepartementet, som ble sendt til både UiB og Uit Norges arktiske universitet før helgen, kan man lese følgende:

— Forsøksordningen var ønsket av institusjonene selv, og departementet er av den oppfatning at det har vært opp til institusjonene selv å vurdere hvilke studier som skulle delta i forsøket. Vi har derfor ingen innvendinger mot at dere trekker disse studiene ut nå (med virkning fra og med opptak til studieåret 2020-2021).

I nord er de også fornøyde. Professor og nestleder ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Anders Schomacker, sier til Khrono at de er fornøyde med at R2-kravet nå forsvinner.

— Vi så at søkertallene gikk kraftig ned da vi innførte kravet. Nå ser vi frem til at alt går tilbake til normalen, sier Schomacker.

Fortsetter i Oslo

Knut Mørken er visedekan utdanning ved Det matematisk naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mørken forteller at i motsetning til UiB ønsker man på UiO å fortsette denne forsøksordningen med mattekrav.

— Men vi ser at det har vært noen utfordringer med å få kommunisert de nye kravene overfor både elever, lærere og rådgivere. Dette handler om informasjonskanaler som ligger utenfor UiOs direkte innflytelse, forteller Mørken.

Knut Mørken. Visedekan, UiO. Foto: UiO
Knut Mørken. Visedekan, UiO. Foto: UiO

Mørken legger til at det er faglige årsaker til at matmatikkravet er ønsket av UiO.

— Den faglige utviklingen går mot at kvantitative metoder og modellering blir viktigere i alle fag og dermed i bachelorutdannignene, og dette er hovedargumentet for å øke matematikkravet, sier Mørken.

Han legger til at denne utviklingen også møtes ved at programmering og modellering integreres i alle de matematisk-naturvitenskaplige bachelorprogrammer, helt fra starten av.

Han legger også til at de har et godt samarbeid med de andre universitetene.

— Har dere ved UiO også opplevd å få færre søkere og tomme studieplasser?

— Det er særlig bachelorutdanningen i biovitenskap vi forventet ville være følsom for R2-kravet, og der var det en tydelig reduksjon fra tidligere år. Men vi tenker at vi må la de nye kravene få tid til å virke over litt tid før vi gjør en evaluering og avgjør om dette skal være en permanent ordning, svarer Mørken.

Optimisme hos Pedagogstudentene

Leder i Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, blir optimistisk når han får høre at Kunnskapsdepartementet har godkjent UiB og UiT Norges arktiske universitets søknader om å få fjerne R2-kravet.

Selv om ikke krav-ordningene kan knyttes direkte til hverandre, og selv om R2-kravet bare har vært en prøveordning, er Bræin klar på at det vil være høyst fornuftig å få til noe lignende på lærerutdanningen.

— Vi ønsker i aller høyeste grad at utdanningsinstitusjonene vil åpne opp for å prøve å erstatte 4-kravet i matte for folk som vil bli lærere, sier Bræin.

Leder for Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin. Foto: Jonas Ohlgren Østvik
Leder for Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin. Foto: Jonas Ohlgren Østvik

I dag må man ha minimum 3 i norsk, 4 i matte, i tillegg til minimum 3,5 i gjennomsnittskarakter for å komme inn på lærerutdanningen. Pedagogstudentene, som taler over 20.000 lærerstudenter sin sak, ønsker å endre dette ved å fjerne minimumskravet for mattekarakteren og heller øke gjennomsnittskarakteren.

— Vi deler selvsagt Regjeringens intensjon om å stille høye krav til søkere som ønsker å bli lærere. Samtidig mener vi at ved å fjerne 4-kravet i matte og heller innføre krav om 40 skolepoeng vil treffe mye bedre. Det handler om at vi ikke vil stenge ute godt kvalifiserte søkere, sier Bræin, og legger til:

— Vi hører ofte om søkere som gjerne har 50 skolepoeng, men som ikke kommer inn fordi de bare har 3 i matte. Det er ikke matematikken alene som gjør deg til en god lærer, og med krav om et høyt karaktersnitt vil man fremdeles ha gode forutsetninger for å knytte til seg flinke lærere.

Bræin minner også om at Utdanningsforbundet senest i høst slo fast at de er prinsipielt imot 4-kravet i matematikk.

— Dersom vi endrer ordningen til at søkere med over 40 skolepoeng kan komme inn uten å ha 4 eller bedre i matte, vil det gi oss 600 flere kvalifiserte søkere. Å åpne for en slik løsning, mener vi er det minste Regjeringen kan gjøre.

— Samtidig vil jeg understreke at det ikke bare er opptakskrav som bør opp til diskusjon i tiden som kommer, dersom vi skal sørge for økt rekruttering. Vi er også nødt til å snakke om selve innholdet i utdanningen og ikke minst hvordan vi blir tatt imot når vi kommer ut i jobb, sier Bræin avslutningsvis.

Dekan: — Det bør finnes en vei rundt 4-kravet

Dekan ved Fakultetet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck, ønsker i likhet med Bræin at det bør finnes «en vei rundt» 4-kravet i matematikk.

Dekan Morten Ørbeck. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Dekan Morten Ørbeck. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Utfordringen med 4-kravet er at vi kan miste folk med høy allmennkompetanse, som av en eller annen grunn ikke har knekt «matte-koden». For eksempel kan det dreie seg om en person som skal begynne på en lektorutdanning i språkfag og aldri undervise i matematikk. Vedkommende kan ha karakteren 6 i norsk fra videregående, men likevel ikke komme inn på lærerutdanningen. Det blir jo litt rart, sier Ørbeck.

— Det er uansett ulike syn hos oss på 4-kravet. På den ene siden kan det være med på å heve statusen til utdanningene og dermed stimulere rekrutteringen. På den annen side mangler det på mange måter en faglig begrunnelse og det hindrer mange som kunne blitt flotte lærere i annet enn matematikk fra å bli det. Derfor mener jeg at Kunnskapsdepartementet bør utrede, og vurdere å innføre, et supplerende opptakskriterium for søkere med god breddekompetanse til lektor- og grunnskolelærerutdanningene, der et snitt på minst 40 skolepoeng kan gi opptak til disse utdanningene for de som har 3 i P-matematikk og norsk, sier Ørbeck avslutningsvis.