Stipendiatorganisasjon: Kriterier for utsettelse er for strenge

Mange doktorgradsstipendiater er usikre på om de vil få levert avhandlingen sin i tide, på grunn av koronakrisen.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har nå laget kriterier for når doktorgradsstipendiatene kan søke om forlengelse.

Det skriver Universitetsavisa.

«Reelle forsinkelser» gir grunnlag

Les også denne saken fra mars:

«Er du i en oppgaveinnspurt, er du veldig sårbar akkurat nå»

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, opplyser Universitetsavisa om at Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim har utarbeidet en felles policy for utsettelse for stipendiater.

— Reelle forsinkelser som skyldes pandemien vil kunne gi rett til utsettelse, sier han.

Hvor lang forlengelse dette vil gi, vil vurderes på bakgrunn av søknad og veilederens vurdering.

Dette er det NTNU mener kvalifiserer som så inngripende handlinger at forlengelse er nødvendig:

• Tjeneste i helsesektoren
• Beordring til tjeneste i et av de 15 samfunnskritiske områdene
• Intern omdisponering til for eksempel undervisningsoppgaver
• Forsinket datainnsamling og eksperimentell virksomhet
• Forsinkelser knyttet til hjemmekontor

Hjemmekontor ikke i seg selv nok

Stipendiater som har måttet være hjemme med barn på grunn av stengte skoler og barnehager, vil få forlengelse for alt fravær utover ti dager.

Det å ha hjemmekontor gir imidlertid ikke hjemmel for forlengelse. Foss sier likevel at hvis omstendighetene rundt hjemmekontoret gjør det for vanskelig å jobbe, kan det være mulig å få forlengelse. Dette vil vurderes individuelt.

På spørsmål om den psykiske belastningen ved situasjonen kan gi mulighet for forlengelse svarer Foss at dette faller innunder de generelle reglene, og at vedkommende i såfall må ta kontakt med helsetjenesten, for eventuelt å få en legeerklæring.

— Det kan nok hende at det blir mer av disse utfordringene i den situasjonen vi står i, sier han.

Stipendiatorganisasjon er ikke fornøyd

Leder for organisasjonen Dion, Angelina Penner sier de er skuffet over ledelsens avgjørelse om å vurdere stipendiatene individuelt, og hun synes ikke kriteriene er gode.

— De er veldig strenge og viser liten grad av tillit og støtte til doktorgradskandidatene, sier hun.

Dette mener hun enten kan føre til unødvendig byråkrati, eller at stipendiater som trenger forlengelse lar være å søke.

— En høyere rate av stipendiater som dropper ut er en veldig reell risiko, og det vil til slutt være en utgift for NTNU, sier Penner.

Foss svarer på dette ved å vise til at stipendiater har svært forskjellige livssituasjoner.

— Noen har for eksempel små barn som er hjemme, eller har annet omsorgsansvar, og da kan det være vanskelig å få arbeidsro. Andre kan jobbe for fullt fordi de bor alene og ikke trenger å være på et laboratorium, sier han.