korona:

«Er du i en oppgaveinnspurt, er du veldig sårbar akkurat nå»

Å sitte i karantene kan ha svært negative konsekvenser på psyken, viser forskning. Hvordan vil det nå gå med master- og doktorgradsstudenter midt i innspurten?

Eigil Hole Lønning skal skrive ferdig masteroppgaven fra sitt hjemmekontor på studenthybelen.
Eigil Hole Lønning skal skrive ferdig masteroppgaven fra sitt hjemmekontor på studenthybelen.
Publisert Oppdatert

Koronaviuset gjør at universiteter og høgskoler nå jobber med å omstille seg for en ny virkelighet.

NSO-leder, Marte Øien.
NSO-leder, Marte Øien.

Men har noen tenkt på dem som nå har innspurten sin i master- og doktorgradsoppgaver?

Det virker i utgangspunktet uproblematisk å få dette til - skrive kan man jo gjøre hvor som helst. Men er det så enkelt?

For noen master- og dokorgradsstudenter vil nok ikke dette være et problem.

Andre vil bli påvirket av at det er vanskeligere å få tak i nødvendig kildemateriale. Noen er avhengige av teknisk utstyr eller av å være i et laboratorium. De som nå mister kontorplass og i tillegg må passe på barn, vil ha mindre kapasitet og fokus.

Hadde freaket ut

— Jeg tror jeg hadde freaket ut totalt hvis det var meg som hadde innspurt, sier leder av Akademiet for yngre forskere og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl.

— Er du i en oppgaveinnspurt er du veldig sårbar akkurat nå, sier hun.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien sier hun har stor tiltro til at universitetene og høgskolene klarer å finne gode løsninger for å ivareta studentene - også de som skal gjøre seg ferdig med en masteroppgave.

— Det er viktig at institusjonene har god dialog med studentene. Studenter bør ikke føle på usikkerhet rundt det faglige nå. Dersom dette viser seg å få store negative konsekvenser for disse studentene, bør man kunne se på de fristene som nå gjelder. Her må det være en løpende dialog, sier Øien.

Vanskelig å jobbe hjemmenfra

Sofie Høgestøl mener det kan være vanskelig å jobbe hjemmenfra.

— Man trenger så mange bøker, ressurser og forskningshjelpemidler mot slutten. Fysiske ting, rett og slett. Jeg håper vi på sikt finner gode løsninger for masterstudenter og stipendiater som nå sitter med et stort tidspress på seg, sier Høgestøl.

Førsteamanuensis ved UiO, Sofie Høgestøl.
Førsteamanuensis ved UiO, Sofie Høgestøl.

Hun sier at hun nå også tenker mye på situasjonen til alle studenter i Norge.

— Den økonomiske situasjonen de studentene som vanligvis jobber skift og tilfeldige vakter er i nå, bekymrer meg, som underviser. Hvordan skal de overleve på det som er et veldig magert studielån?

Høgestøl håper også det kan komme på plass en ordning hvor doktorgradskandidater som blir påvirket av unntakstilstanden, kan søke om forlengelse av kontrakten sin.

— Det viktigste for samfunnet er jo at kandidatene får levert. Stipendiatene bidrar med viktig forskning for Norge, sier hun.

Et mål at studentene skal kunne fullføre nå

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, sier til Khrono at de står midt oppi en del vurderinger nå.

— Vi har laget oss en midlertidig forskrift som gir stort handlingsrom til fagmiljøene og instituttene, slik at de kan finne løsninger. Målet er at man skal kunne komme i land innenfor inneværende semester, sier hun.

Samdal sier at de trenger å få en oversikt over om masterstudenter nå mister mye tid, og så må de vurdere helt konkret etterhvert.

— Så lenge masterstudentene kan jobbe greit hjemmenfra er det realistisk at de skal kunne komme i land dette semesteret, forutsatt at de får den veiledningen og oppfølgingen som de trenger. Det er større utfordringer for dem som har eksperimentelle oppgaver. Jeg vet at fagmiljøene jobber med å finne en løsning på dette, sier hun.

Målet er at man skal kunne komme i land innenfor inneværende semester.

Oddrun Samdal, viserektor UiB

Når det gjelder stipendiater ser Samdal for seg at UiB må være fleksible med tanke på å kunne legge til tid.

— Det gjør vi en fortløpende vurdering på. Vi tar dette måned for måned.

Ny studie med tydelige funn

Den siste tiden har det og blitt rettet mer oppmerksomhet mot de vanskelige sidene ved det å være stipendiat. En ny oversiktsstudie i det anerkjente tidsskriftet The Lancet viser også at det å være i karantene kan ha store negative psykologiske effekter på enkeltindivider.

Det er ikke bare bare å være borte fra de man er glade i, å miste mye av sin personlige frihet og å føle på usikkerhet - både om hvor lenge dette skal vare, om framtidsutsikter og rundt egen sykdomsstatus.

De fleste studier som er gjort av dette fenomenet rapporterer om en negativ psykologiske effekt, inkludert posttraumatisk stress-symptomer, forvirring og sinne. Noen forskere antyder også at karanteneperioder kan ha langvarige negative effekter.

Forstår at mange fortviler

Eigil Hole Lønning har tidligere sittet i toppledelsen til Norsk studentorganisasjon (NSO), men nå holder han på med siste semester i masteren sin i pedagogikk på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Masteroppgaven er en studie av norsk utdanningspolitikk, og skal etter planen leveres om akkurat to måneder.

Lønning er ikke i karantene, men prøver å holde seg hjemme så mye som mulig, etter råd fra helsemyndighetene.

— I det store bildet er ikke vår situasjon så voldsom. Jeg anerkjenner at det er verre ting som foregår nå. Men dette kan gjøre at studenter som sitter med innspurt i en avhandling ikke får prestert så godt som de egentlig kunne. Jeg forstår at dette gjør at mange blir fortvilet. Det er en trygghet i fellesskapet på en masterlesesal. Mange blir nå veldig alene i det som kan være en tung prosess, sier Lønning.

Lite fleksibel

Kunnskapsdepartementet sendte fredag ut et brev til alle utdanningsinstitusjonene.

Eigil Hole Lønning
Eigil Hole Lønning

Det sju sider lange brevet tar opp spørsmål både om eksamen, leveringsfrister, utenlandsstudenter og krav til læringsmiljø og tilrettelegging for studenter med spesielle behov under koronaepidemien.

I brevet står det også at styret ved den enkelte institusjonen selv i forskrift «kan fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider», men ellers er ikke høyere grads-studenter nevnt.

— All infrastruktur jeg er avhengig av er stengt ned - bokforhandler, bibliotek, lesesal. For andre vil dette også gjelde tekniske rom og laboratorier. Heldigvis var jeg litt forberedt på at dette kunne skje, og hadde ordnet med det meste av litteratur før campusen bokstavelig talt stengte ned. Jeg vet ikke om alle fikk det, sier Eigil Hole Lønning.

Lønning sier at han aldri har vært spesielt god til å skrive når han sitter hjemme.

— Jeg er en av dem som trenger et modusskifte.

Men det verste som kan skje nå er ifølge Lønning at masteroppgaven plutselig går i en annen retning enn han hadde tenkt.

— Jeg vet at hvis noe skjer nå er jeg lite fleksibel. Hvis datamaterialet eller noe annet plutselig går i en annen retning, må jeg plutselig ha nye ressurser. Dette er en skjør prosess. Altså, jeg går ikke rundt og er redd, men dette er surrealistisk for meg, som det er for andre.

Lønning sier han har fått med seg at flere institusjoner nå gjør om skoleeksamener til hjemmeeksamener, men minner om at hjemmeeksamen og avhandlingsarbeid også trenger en egen infrastruktur og ressurser.

Når de daglige rutinene snus på hodet er det vanskelig - nesten umulig - å jobbe like effektivt.

Sara Bjønness Hagfors, Masterstudent, UiB

— Studenter befinner seg i mange forskjellige særsituasjoner. One size fits all-informasjonspakker fungerer ikke nå, sier han.

Lønning har selv aktivt prøvd å oppsøke informasjon.

— Jeg sendte mail til egen institusjon og spurte om de ville komme noen kompenserende tiltak for oss som holder på med avhandling. De er jo nå i en unik posisjon til å være tidlig ute. Jeg fikk et helt generisk svar tilbake. Det er jo forståelig, men likevel, sier han.

Lønning ønsker først og fremst at institusjonene anerkjenner situasjonen - at det kan være mer utfordrende å få avhandlingen i land nå.

— Alle studenter må bli klar over at det er mulig å utsette innlevering av oppgaven for eksempel, men jeg mener selvsagt ikke at oppgavene skal vurderes lettere enn tidligere, sier han.

Les et debattinnlegg fra Lønning her.

Lite informasjon fra UiB

Sara Bjønness Hagfors studerer sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) og skriver for tiden på en masteroppgave som i utgangspunktet skal leveres 2. juni. Også hun kjenner at koronasituasjonen påvirker hverdagen.

— Som de fleste andre studenter bor jeg i kollektiv med flere andre i samme situasjon, og vi merker alle at hjemmekontor er vanskelig å etablere. Det er vanskelig å finne gode rutiner. En annen utfordring er at ressursene vi har tilgjengelig nå er begrensede, skriver hun i en epost til Khrono.

Hagfors forteller at de foreløpig ikke har mottatt noen spesifikk informasjon fra instituttet, verken om veiledning og oppfølging eller eventuelle nye frister.

— Det eneste vi har fått er generell informasjon fra UiB om at universitetet er stengt. Det er en stor psykisk belastning å bekymre seg over studieprogresjon og å bryte opp rutiner, samtidig som man også mister mange av de sosiale møtepunktene som er særlig viktige i en krevende tid, slik som skriving av masteroppgave er. Mangelen på sosialt samvær når man bor i en annen kommune enn sin familie, er en ytterligere psykisk belastning. Flere på studiet mitt mangler ennå å samle inn data, og dette blir satt på vent i denne situasjonen, skriver hun.

Hagfors understreker at det å skrive masteroppgave er langt mer krevende enn det å lese til en eksamen:

— Resultatet vi får på oppgaven er avgjørende for jobbmulighetene i etterkant på et slikt studium. Når de daglige rutinene snus på hodet er det vanskelig - nesten umulig - å jobbe like effektivt. En eksamen kan man alltids ta opp igjen hvis omstendighetene er litt vanskelige. Derfor er vi som skriver master ekstra sårbare i en slik situasjon, selv om vi tilsynelatende «bare kan skrive hjemmefra».