Ole Petter Ottersen trekker fram bruken av rangeringer for å bestemme hvilke studiesteder som skal gi tilleggsstipend som misbruk av disse rangeringene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Ole Petter Ottersen trekker fram bruken av rangeringer for å bestemme hvilke studiesteder som skal gi tilleggsstipend som misbruk av disse rangeringene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hard kritikk av rangeringsbruk

Omstridte rangeringer for universiteter brukes til å bestemme hvor man kan få tilleggsstipend for å studere. Bruken av rangeringene på denne måten høster nå sterk kritikk.

Publisert   Sist oppdatert

I fjor høst gjorde departement om kriteriene for å velge ut internasjonale studiesteder som gir mulighet for tilleggsstipend.

Den nye ordningen ble lansert i statsbudsjettet for 2016, og listen over institusjoner som ble kvalifisert for stipend 2016/17 ble offentliggjort i desember 2015.

På et frokostmøte i regi av NOKUT i forrige uke, «Internasjonale universitetsrangeringer: “fleip eller fakta”?», kritiserte rektor på Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, de nye kriteriene sønder og sammen, og han gjentok det samme i sin blogg som også er publisert på Khrono.

Les også: Universitetsrangeringer til forlystelse og besvær

— Det verste man kan gjøre er å misbruke rangeringene

Dette opprører meg fordi det rammer uskyldige og det perverterer tenkingen rundt kvalitet.

Ole Petter Ottersen
Rektor, UiO

I jakten på kvalitet må de instrumentene vi bruker også ha kvalitet.

Ole Petter Ottersen
Rektor, UiO

De nye reglene innebærer at man bruker to internasjonale rangeringslister, og regner ut snittverdien for institusjonene på disse to listene. De som når opp på begge lister kommer på lista over studiesteder som kan utløse tilleggsstipend. 

— Det verste vi kan gjøre med slike rangeringer er å misbruke de, og jeg skal hente fram et eksempel på slik misbruk. Dette opprører meg fordi det rammer uskyldige og det perverterer tenkingen rundt kvalitet, sa Ottersen, og trekker fram:

— University of St.Andrews og London School of Oriental and African Studies (SOAS) faller ut på grunn av endringer i rangeringene. Begge institusjoner er viktige samarbeidspartnere for Norge og er fantastiske institusjoner og verdensledende på sine fagområder.

Eksempler på topp kvalitet som ramler utenfor

Ottersen utdyper tilfellet School of Oriental and African Studies (SOAS) i London og skriver i sin blogg:

«Dette skyldes rett og slett at SOAS som en liten, spesialisert institusjon kommer til kort når den rangeres sammen med store breddeuniversiteter. Senter for internasjonalisering av Utdanning (SIU) tok utgangspunkt i THE og ARWU da de laget de nye kriteriene for hvilke institusjoner som skulle komme med på listen for tilleggsstipend. Og da falt altså SOAS ut.»

— I jakten på kvalitet må de instrumentene vi bruker også ha kvalitet, sa Ottersen i tillegg på møtet, og han la til:

— Her har vi mye å hente, og vi har mye å hente på hvordan vi forvalter bruken av rangeringer. Jeg synes eksempelet SOAS kan synke litt inn, fordi det eksempelet vi ser her underminerer legitimiteten til våre egne forvaltningsprosesser.

Og sin blogg skriver han i tillegg:

«I jakten på kvalitet må universitetsrangeringene brukes med den aller største grad av forsiktighet. Det trengs et kritisk blikk på metode og datagrunnlag. Og faren for vådeskudd er stor.»

De nye reglene

I kortversjon er de nye reglene som ligger til grunn for utarbeidelse av listen over institusjoner som kan gi tilleggsstipend er at man regner et snitt av institusjonens plassering på rangeringslistene Academic Ranking of World Universities (ARWU), som årlig blir publisert av ShanghaiRanking Consultancy, og The Times Higher Education World University Rankings, som årlig blir publisert av Times Higher Education (THE).

For at en institusjon skal kvalifisere for tilleggsstipend, må den være representert på begge disse rangeringene. 

Tidligere har det vært ulike nasjonale rangeringer og vurderinger som har ligget til grunn for utvalget.

Listen skal så oppdateres hvert år den 15. oktober.

SIU selv konstaterer at det er forskningsbaserte breddeuniversiteter som dominerer lista de har kommet opp med.

Fordoblede utgifter på tre år

De årlige utgiftene til ordningen med tilleggsstipend er nesten fordoblet på tre år, fra 46 millioner studieåret 2013/14 til 88,7 millioner studieåret 2015/16.

De nye reglene har først virkningen fra studieåret 2016/17 og Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassa sier til Khrono at de ennå ikke vet hvordan de nye reglene har slått ut.

Søknadsfristen for dette halvåret er 15. november, fristen på vårparten er 15. mars, og Herstad sier at man først i januar vil ha tall som sier noe om utslagene det første halvåret med ny liste over institusjoner. 

Ville ha klarere regler

Ragnhild Tungesvik er avdelingsdirektør i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Hun forteller at det er SIU som på bestilling fra Kunnskapsdepartementet har foreslått ordningen med at to internasjonale rankinglister legges til grunn når man skal velge ut hvilke utenlandske institusjoner som skal kunne utløse tilleggsstipend fra Lånekassa for studentene som reiser ut.

Hun forklarer at grunnen til at departementet ønsket endring var at kriteriene for hvilke institusjoner som havnet på lista var uklare.

— Departementet ønsket et etterprøvbart og mer transparent system. SIU har i tillegg ønsket å synliggjøre at det finnes mange gode institusjoner som ikke er så dyre som mange av de engelske og amerikanske. Det har vi oppnådd nå. Institusjonene som er på lista har en større bredde og variasjon enn den gamle listen, forteller Tungesvik.

— Men slike internasjonale universitetsrangeringer er veldig omstridt i Norge. Mange universitetsledere mener at rangeringer sier lite om kvalitet?

— Ingen kan vel betvile at de institusjonene som havner på toppen av disse listene er svært gode. Når man kommer ned til plassene fra 100-200 på en del av listene kan det være litt mer tilfeldig hvor man plasseres. Det er ikke så lett å finne fram til gode kriterier i denne sammenhengen, og det er naturlig at det er ulike meninger om hvilke kriterier som skal gjelde og hvordan disse skal vektes, sier Tungesvik.

Studiesteder inn på lista etter telefon fra foresatte

— Men enkelte svært gode og verdensledende tilbud, som SOAS trukket fram av UiO, faller utenfor listen fordi de faller gjennom i rangeringene da det bare er breddetilbudene som når opp her. Hva tenker dere om dette?

— Vi har et saksbehandleransvar for tilleggstipendlisten, men vil behandle henvendelser knyttet til kriteriene. Får vi slike henvendelser vil vi vurdere innspillene, men det er ikke gitt at det kommer endringer. Vi har ønsket å komme bort fra situasjonen der foresatte ringer departementet eller SIU for å få inn på lista akkurat den skolen deres ungdom vil inn på, sier Tungesvik.

Tungesvik legger også vekt på at når det gjelder utveksling så er det stort sett avtaler mellom institusjonene som gir mindre utgifter, enn for de studentene som ønsker å ta hele grader.

— Tilleggstipendet er som regel aktuelt for studenter som søker seg til hele grader i utlandet, forklarer hun.

Tungesvik legger også vekt på at Norge har en uttalt politikk der man ønsker at flere studenter skal søke seg til ikke-engelskspråklige land.

— Vi har høy prioritet på å få norske studenter til å studere i for eksempel Tyskland, sier hun, og Tungesvik trekker også fram satsingen mot Brasil, Russland, Kina, Japan, India og Sør-Afrika i denne sammenheng.  

Behøver ikke velge dyre institusjoner

Da den nye lista ble presentert forklarte Tungesvik i en pressemelding fra SIU at en viktig endring er at lista ikke lenger er avgrenset til universiteter fra USA, Storbritannia, Australia og Canada. Høyt rangerte institusjoner fra andre land er med på lista uten at man har vurdert om de krever studieavgifter som utløser tilleggstipend.

I følge SIU er det i praksis universiteter i engelskspråklege land som krever så høye studieavgifter at studentene kan ha krav på tilleggstipend. 

Storbritannia er et land som tar mye mer betalt av studenter fra Norge enn studenter fra EU-land. Det er som følge av en klausul i EØS-avtalen.

— Det er ikke dyrt å studere i et viktig samarbeidsland som Tyskland, som har flere universiteter på lista. Heller ikke land som Frankrike, Nederland, Russland, Kina og Japan krever høye skolepenger. Det finnes høy studiekvalitet i mange land, sa Tungesvik, i pressemeldingen.

Størst endring knyttet til Storbritannia

Da den nye lista ble presentert trakk SIU fram at det var størst endring knyttet til institusjoner i Storbritannia. Ni som stod på listen før ramlet ut, og fem nye kom inn.

De fem nye britiske studiestedene på lista:

  • King’s College London, University of Glasgow, University of Birmingham, University of Nottingham, University of Exeter.

De ni britiske studiestedene som gikk ut:

  • Durham University, University of York, University of St. Andrews, Lancaster University, University of Bath, University of Essex, Royal College of Art, University of London Courtuauld Institute of Art, University of London Scool of Oriental and African Studies (SOAS).