Norske studenter på jobbtoppen

Publisert - Sist oppdatert
Benedicte Andersen studerer til å bli faglærer i design, kunst og håndverk på OsloMet, og jobber samtidig hos sminkekjeden Kicks 3-4 dager i uka. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Benedicte Andersen studerer til å bli faglærer i design, kunst og håndverk på OsloMet, og jobber samtidig hos sminkekjeden Kicks 3-4 dager i uka. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Jobb. Nesten 7 av 10 norske studenter jobber ved siden av studiene. Det er mer enn i Danmark, Sverige og Finland. Benedicte Andersen jobber fordi studielånet ikke strekker til.

66,6 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene, regelmessig eller av og til. Det er mer enn både svenske, finske og danske studenter. De eneste som jobber mer (68,2 prosent) er islandske studenter.

Det viser tall fra den internasjonale europeiske undersøkelsen Eurostudent.

— Det går nok litt ut over skolearbeidet i de mest hektiske periodene, sier Benedicte Andersen.

Hun studerer til å bli faglærer i design, kunst og håndverk på OsloMet, men hjelper kunder i en av butikkene til sminkekjeden Kicks på Oslo City.

Andersen sier hun skjønner godt at norske studenter er de som jobber mest.

— Vi får ikke nok i stipend og lån til å overleve, i alle fall ikke i Oslo. 7.000 kroner er ikke nok, det dekker såvidt husleia, sier hun.

Andelen studenter som jobber i (fra venstre): Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Den mørkeste delen har fast deltidsjobb, mellomdelen har betalt jobb av og til i studieperioden, den lyseste delen jobber ikke i tiden de har undervisning. Kilde: Eurostudent

Andelen studenter som jobber i (fra venstre): Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Den mørkeste delen har fast deltidsjobb, mellomdelen har betalt jobb av og til i studieperioden, den lyseste delen jobber ikke i tiden de har undervisning. Kilde: Eurostudent

Mer enn snittet

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse der 28 land deltar. Den viser at i snitt jobber over halvparten av europeiske studentene ved siden av studiene på tider der de selv egentlig har forelesninger.

I gjennomsnitt bruker de som jobber mellom 5 og 20 timer i uka på betalt jobb ved siden av studiene.

I rapporten trekkes Norge fram, sammen med Island, Slovakia, Tsjekkia og Estland, som et av landene hvor flest studenter jobber. Den viser også at jo eldre studentene er, desto vanligere er det at de har betalt arbeid ved siden av studiene.

Viktig med fri

Som masterstudent tror jeg det er viktig å ha noen fridager innimellom, å ta vare på helgene.
Julie Hjelde Ellingsen
Masterstudent, UiO

Sara Myhrer tar en mastergrad i religion og samfunn ved Menighetsfakultetet, men jobber samtidig 30 prosent for Leger uten grenser.

— Det går av og til utover studiet på den måten at det øker det generelle stressnivået i hverdagen.

Lesekompis Julie Hjelde Ellingsen som er student på Universiteteti Oslo er enig. Hun tar master i sosiologi og reiser rundt på videregående skoler og holder foredrag ved siden av studiene. Hun har også planer om å ta noen transkiberingsjobber.

— Det øker nok det generelle stressnivået, og som masterstudent tror jeg det er viktig å ha noen fridager innimellom, å ta vare på helgene, sier Ellingsen.

Masterstudentene Julie Hjelde Ellingsen (t.v.) og Sara Myhrer jobber begge ved siden av studiene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Masterstudentene Julie Hjelde Ellingsen (t.v.) og Sara Myhrer jobber begge ved siden av studiene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

De sier begge at pengene er den viktigste motivasjonen for å jobbe ved siden av studiene, men tror nok også at studenter innenfor humaniora jobber for å skaffe seg arbeidserfaring ved siden av.

— Ville dere ha jobbet dersom dere fikk mer i studiestøtte?

Både Ellingsen og Myhrer drar på det.

— Det kommer nok an på jobben, men hvis jeg hadde kunnet velge, ville jeg ha jobbet mindre, sier Myhrer til slutt.

Vil ha økt studiestøtte

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, er ikke overrasket.

— Vi vet at studenter i Norge må jobbe for å få det til å gå rundt. Studiefinansieringen er for lav, og det at norske studenter jobber mer enn i andre land viser at vi ikke har råd til å være heltidsstudenter, sier han til Khrono.

Han synes derimot det er positivt når studenter jobber i feriene.

— Arbeidserfaring gagner de fleste, men problemet er at mange jobber i studietida, og det går på bekostning av studiene.

NSO-leder Mats Beldo mener for lite studiestøtte gjør at norske studenter jobber mye. Foto: Ketil Blom Haugstulen

NSO-leder Mats Beldo mener for lite studiestøtte gjør at norske studenter jobber mye. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Beldo viser til at studenter sliter med press og forventninger, både fra seg selv og andre.

— Når SHoT-undersøkelsen fra 2014 viser at dette går på bekostning av studentenes psykiske helse, da er det absolutt negativt.

Han mener den beste løsningen er å sikre studiefinansiering.

— Det gjør at studentene kan ha fokus på skolen og være på lesesalen og i undervisningen - og ikke bak kassa på REMA.

Les også: Hver sjette student føler seg ensom

Han trekker fram studentenes krav om studiestøtte tilsvarende 1,5 G i Folketrygden (140.000 kroner).

God balanse

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, trekker fram opptrappingen av studiestøtten, som begynte i juni i fjor.

— Det er viktig med god studiestøtte. Det er derfor Venstre har kjempet for 11-måneders studiestøtte, som regjeringen nå gjennomfører. Når opptrappingen er fullført – etter planen i studieåret 2019–20 – vil det årlige støttebeløpet være drøyt 14.000 kroner høyere enn det hadde vært uten satsingene.

Hun ser ikke på det som noe problem med jobb ved siden av studiene.

— Det at studenter har en jobb ved siden av studiet er ikke nødvendigvis noe problem. Det kan gi verdifull arbeidserfaring i tillegg til penger, og de fleste studentene greier denne balansegangen på en god måte, sier Nybø.

Studentleder Beldo er ikke videre imponert over at Nybø trekker fram opptrappingen av studiestøtten.

— Det er kjempefint at regjeringen fortsetter opptrappingsplanen av studiefinansieringen i tråd med det som er lovet og krevet, men de kan ikke cashe inn gevinsten for det hvert år. Man er nødt til å løfte blikket og gi studentene mulighet til å studere på fulltid​, sier han.

Se også: Khronos artikler fra Eurostudent

Fakta

Studenter som jobber ved siden av studiet

Andel studenter i Norden som jobber, enten av og til eller regelmessig, ved siden av studiene.

  • Sverige: 48,4 prosent
  • Finland: 51,5 prosent
  • Danmark: 61,7 prosent
  • Norge: 66,6 prosent
  • Island: 68,2 prosent

Kilde: Eurostudent

Fakta

Dette er Eurostudent

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning.

Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Forrige rapport kom i 2015, og baserte seg på tall fra 2013.

Tallgrunnlaget for årets rapport er innhentet i 2016. Hovedrapporten ble presentert i Berlin 6-7. mars 2018.

2018-utgaven av prosjektet er den sjette runden av Eurostudent-undersøkelsen. Det er 28 land som deltar.

Den norske delen av Eurostudent VI ble gjennomført blant et representativt utvalg på 24000 norske studenter i utvalget besvarte 36,7 prosent spørsmålene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å gjennomføre den norske delen av undersøkelsen.

Se også: Khronos artikler fra undersøkelsen.

Kilde: SSB/Eurostudent

Samarbeid. OsloMet-rektor Curt Rice er redd U5-gruppen vil konkurrere med UHR, og dermed svekke interesseorganisasjonen. Studentene opplever deres speiling av samarbeidet som uproblematisk, men foreslår at rektorsamarbeidet tas opp i UHR.