Høgskolelektorene nevnes knapt

De ansatte i faglige stillinger kives for tiden - om prosenter av årsverket til poenggivende forskning.

I gamle dager snakket man om «forskning og utvikling». Utviklingsarbeid er ute i dagens høgskolenorge, det er bare real money that counts: Poeng. Diskusjonen om forskningstid blir nok ekstra tilspisset i wannabe-universiteter med anstrengt økonomi, som for eksempel Høgskolen i Innlandet.

Khrono melder om Forskerforbundets kamp - denne gang i allianse med Akademikerne og Norsk Tjenestemannlag. Førsteamanuensene må få 40 prosent av årsverket til FoU - hevdet Forskerforbundet - ikke bare de skarve 35 prosentene som det var lagt opp til i saken for høgskolestyret.

Dagens aldersstegne professorer må snart erstattes av nettopp førsteamanuenser som kvalifiserer seg. Ja, for det er vel det de gjør?

Ved ett av høgskolens fakulteter ble det nylig avdekket at 38 prosent av staben i førstestilling ikke hadde bidratt nevneverdig med forskning eller utvikling de siste tre år. Vi får anta at det er et unntakstilfelle.

Hvis det nå ikke er det, bør vi kanskje slutte med å snakke generaliserende om hva fagfolk i førstestilling gjør og ikke gjør. Sannheten er nok at enkelte fagfolk er svært produktive innen et visst fakultet, andre er det slett ikke - selv om de altså lønnes i førstestilling.

Så var det kuliene i akademia, lektorene, de som er tapere lønnsmessig og hva gjelder muligheter for å levere forskning eller utvikling. Denne delen av fagstaben utgjør fremdeles 26 prosent av alle vitenskapelige stillinger i høyere utdanning. De som har forstand på økonomien i sektoren, vet hva denne ansattgruppen leverer: studiepoeng, dvs penger. Og de leverer uforholdsmessig mye fordi de ikke forsker og fordi de jevnt over er lavere avlønnet enn lektorene i videregående skole.

Altså: de underviser i nesten full stilling. La den prøve dette regimet som ikke kjenner virkeligheten i høgskolenorge. Nybegynneren går inn i flere faglige programmer og får 3 arbeidstimer for hver holdte time på bachelornivå.

Fins det noen som er i stand til å forberede en forelesningstime med 2 timer i forberedelse? På masternivå får man 3 timer til forberedelse for en forelesningstime. I mine 25 år i denne bransjen vet jeg altfor godt hvordan den statlige kalkylen går opp: de ansatte stupjobber kveld og senkveld for å komme i havn. I Høgskolen i Innlandet tilgodeses denne gruppen med 15 prosent av årsverket til «faglig oppdatering »- for at undervisningen skal være «forskningsbasert», må vi tro. Universitets- og høgskoleloven skal jo ha sitt.

Høgskolelektorene sliter seg ut i dagens institusjoner, særlig om de måtte gå med ambisjoner om bli universitet. Men ellers også. De er kanskje den viktigste forutsetningen for at høgskolenes økonomi går rundt, men de nevnes knapt. Og forske skal de åpenbart ikke. Utdanningsforbundet mener noe annet enn Forskerforbundet i denne saken, men nådde ikke fram der Forskerforbundet sloss for førsteamanuensene som skal erstatte professorene som går i pensjon idet høgskolen blir universitet.​