Ber om at matteeksamen på forkurs må kjennes ugyldig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen står fortsatt på sitt i denne saken og firer ikke på firerkravet i matte for de som ønsker å bli lærerstudenter. Han mener også at reformen om firerkrav i matte er godt planlagt og godt varsla. Prorektor ved UiT Norges arktiske universitet, hvor 90 prosent av studentene strøk, er ikke kjent med at de er kommet inn klager på eksamen hos dem. 

Aspaker provoserte

Statsråden har hatt pappapermisjon i uka som har gått og det er derfor fungerende kunnskapsminister,Elisabeth Aspaker, som har vært i mediene og forsvart regjeringens politikk med firerkrav og forkurs i matte for potensielle lærerstudenter. Hun provoserte mange av dem tidligere i uka da hun på Dagsnytt 18 sa at man må evaluere gjennomføringen, men la til: 

— Å løfte seg fra en treer til en firer i matt krever mer enn noen korte sommeruker hvor man kanskje også er litt ute i sola og har det hyggelig, sa hun. 

Statsråd Torbjørn Isaksen kom med sine første kommentarer om saken til NRK Dagsrevyen lørdag kveld og innrømmet at han var overrasket over den høye strykprosenten ved sommerens forkurs. 

Isaksen: Godt planlagt og varsla

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm) 

— Men det er viktig og bra at det blir en faglig debatt i etterkant, så kan vi muligens justere eller endre på noe til neste år, sa han til NRK. Han sa også at Norge kunne leve med lavere rekruttering til lærerutdanningen i «noen år», men at meningen var å heve statusen til læreryrket på sikt. 

Isaksen avviste kontant spørsmålet fra Dagsrevyen om denne reformen var for dårlig planlagt. 

— Denne reformen er godt planlagt og godt varsla, sa han.

Bjarnø vil ha en kommisjon

Studieleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som også var med i Dagsrevyens innslag lørdag, krever nå at Utdanningsdirektoratet  setter ned en kommisjon som skal vurdere og evaluere sommerens forkurs og eksamen.  

— Noen må gjør det. Vi må forsikre oss om at ingen studenter er blitt urettferdig behandla, sa hun og holdt fast på at eksamenssettet var for krevende og omfangsrikt til fem timers skoleeksamen.

Etter at det tidligere denne uka ble kjent at landsgjennomsnittet var  over 75 prosent stryk på matteeksamen for potensielle lærerstudenter har debatten gått høyt om hva som kan være grunnen til dette.

Regjeringens og Stortingets krav om at man må ha minimum karakteren 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen var omstridt i utgangspunktet. Etter eksamensresultatene med skyhøy strykprosent på sommerens forkurs for potensielle lærerstudenter, har debatten, og kritikken, økt i styrke.

Massiv kritikk

Utdanningsdirektoratet som har laget eksamensoppgavene får kritikk for å ha laget dem for vanskelige og for omfattende, utdanningsinstitusjonene får kritikk for liten eller ingen undervisning og for dårlig gjennomføring av eksamen, og både lærere i videregående, lektorer og professorer i matte er kritiske til måten hele forkurset og eksamen er gjennomført på. Andre igjen ønsker omkamp om hele firerkravet, og mener det kan bli gode norsk- eller samfunnsfaglærere selv om man ha tre i matte.

I underkant av 500 studenter har brukt fire uker av sommeren til å forbedre mattekarakterene sine slik at de kan komme inn på lærerstudiet. 3 av 4 av de som tok eksamen klarte ikke prøven. 

Leide privatlærer

Annabell Stefanussen fra Bardufoss er en av dem som har reagert på både måten eksamen ble gjennomført på og omfanget av den. På facebooksiden til Kunnskapsdepartementet skriver hun:

«Jeg er mor til en som ikke bestod forkurset. Vi hyret inn en mattelærer fra vg skole med matematikk som undervisningsfag de siste 27 år og sensor i matte i 10 år. Hun fulgte vår sønn opp i hele juni og juli, han hadde 3 prøveeksamener med henne og bestod alle 3».

Til slutt i innlegget appellerer hun til departementet:   

«Som foreldre var vi svært optimistisk og positiv til ordningen og tenkte at no fikk han et forsprang med god studietrening før skolestart. Hele familien var topp motivert. Vi håper inderlig at noen vil være raus/ydmyke og innrømme at her er gjort for store tabber til at denne eksamen kan regnes som gyldig».

Stefanussen er ikke den eneste som er kritisk til forkurset og eksamen, de aller fleste av de øvrige 10 innleggene gir både karakterkravet 4, gjennomføringen av eksamen og omfanget av den det glatte lag. 

— Manglet fem poeng

Til Khrono sier Annabell Stefanussen at sønnen deres, Nikolai,  ikke hadde noen plan B og at han var rimelig sikker på å komme inn på lektorutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Og hennes mann, lektor Dagfinn Stefanussen legger til:

— Slik det ser ut nå så manglet sønnen vår fem poeng for å oppnå karakteren 4 og dermed bestå eksamen. Hadde de som tok eksamen hatt mer tid på seg ville han klart det. Han rakk ikke å gjøre alle oppgavene, sier Stefanussen. 

— Vi var alle tre topp motiverte for dette, sier Stefanussen som betalte privatlærer til sønnen i hele juni og hele juli for at an skulle være godt forberedt i matte.  

Har sendt klage

Sønnen Nikolai har nå sendt inn klage på eksamen, fordi han mener at det også er begått formelle feil ved gjennomføringen, blant annet med digital levering underveis som også tok lang tid. 

Sønnens privatlærer gjennom to måneder i sommer har vært Randi Marie Vermedal. Hun støtter familien i kritikken. Vermedal har vært mattelektor på videregående i 27 år og sensor i matematikk de siste 10 årene.

Hun er enig i at oppgavene som er laget av Utdanningsdirektoratet var for omfattende, og mener at mange flere ville ha bestått prøven hvis de hadde fått to timer til på seg.

— Og jeg er ikke kjent for å lag enkle eksamensoppgaver i matte, sier hun.

Vermedal har også sammen med studieleder Vibeke Bjarnø og høgskolelektor Camilla Rodal, ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skrevet kronikk i Khrono der de, etter å ha gått gjennom oppgavesettet,  spør om det er lagt opp til høy strykprosent med vilje. 

Les også: Lagt opp til høy stryk på eksamen?

Privatlærer støtter elevene

— Jeg støtter elevene og studentene i denne saken, sier Vermedal til Khrono. 

— Men hva mener du bør skje? Bør eksamen underkjennes? 

— Jeg kan ikke uttale meg om all eksamensgjennomføring landet rundt, men den i Tromsø bør underkjennes, sier hun og viser til flere formelle feil som digital levering og tidsavbrudd underveis i eksamen. Hele del 2 av eksamen måtte føres inn heldigitalt mens det på forhånd var gitt informasjon om at det bare var Excelfiler og GeoGebra som skulle leveres digitalt, blant annet.

UiT ikke kjent med klage

(Foto: Lars Åke Andersen, UiT)

Ved UiT Norges arktiske universitet var det 90 prosent av studentene som ikke besto eksamen. Prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen (bildet), sier til Khrono lørdag kveld at hun ikke er kjent med at det er kommet inn noen klager på eksamen til universitetet. 

— Men den kan jo være kommet inn de siste dagene, sier hun, som heller ikke har hørt at det skal ha vært noen formelle feil med gjennomføringen av eksamen ved Universitetet i Tromsø. 

— Vi hadde et nettbasert studium og en ordinær eksamen, sier hun. 

— Men dere hadde ikke noe undervisning på kurset? 

— Nei, men vi hadde veiledning og den vet vi at mange benyttet seg av. 

Jakobsen forteller også at de skal ha et bredt evalueringsmøte 23.august. 

— Det var det tidligste vi klarte å få til på grunn av ferie og andre ting. Men der skal vi ha med både studenter, de som sensurerte og de som planla kurset, ansvarlig dekan og alle andre involverte, sier hun. 

— Men bør man ikke se på eksamensgjennomføringen litt raskere? Hvis det er formelle feil så bør vel studentene få beskjed? Studiene starter til uka? 

— Som sagt, det var det tidligste vi fikk det til. Jeg har også sagt tidligere at jeg er i tvil om en måneds kurs for å forbedre karakteren fra 3 til 4 er tilstrekkelig. Det må vi også vurdere. Nå valgte vi å arrangere et nettbasert kurs, fordi vi håpet at flere ville kunne ta det enn om de måtte møte opp til undervisning på campus i Tromsø, sier hun. 

Ikke mange nok kandidater

Professor Karl Øyvind Jordell, ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo sa på Dagsnytt 18 tidligere denne uka at det finnes ikke mange nok studenter  med firer i matematikk til å komme inn på lukkede studier som medisin bl.a.

— Jeg mener at regjeringen må gå bort fra disse sommerkursene for kommende lærerstudenter. Departementet må besinne seg og revurdere karkaterkravet, sa han. 

Senterpartiet og andre nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget. Anne Tingelstad Wøien, sier til NTB at hun mener at forkurset i matematikk for potensielle lærerstudenter ble så dårlig gjennomført at hun mener alle studentene bør tilbys studieplass når utdanningen starter nå til uka. 

– Vi er svært bekymret for det som har kommet fram om kvaliteten på disse kursene, og mener Kunnskapsdepartementet bør gi disse 367 studentene det er snakk om, studieplass, sier Tingelstad Wøien til NTB.

Nikolai blir privatist

I Bardufoss sitter Nikolai Stefanussen (22), en av de mange som ikke klarte firerkravet på eksamen i sommer selv om han hadde privatlærer i to måneder og hadde regnet flere eksamensoppgaver som hadde gått bra tidligere. Han er skuffet over at han ikke kom inn på lektorutdanninga ved Universitetet i Tromsø. 

Men han har ennå ikke gitt opp håpet om å bli lærer. 

— Jeg synes at eksamen var for vanskelig. Det burde være unødvendig å gjør eksamen såpass hard når de fleste som tok kurset helt sikkert ikke har planer om å bli mattelærer engang, sier han til Khrono. 

— Men hva gjør du nå, da? 

— Jeg tenker jeg må søke meg opp som privatist for å forbedre mattekarakteren og så må jeg nok finne meg en jobb i tillegg det kommende året.