helsepersonell

Stavanger har gitt opp håpet om å få utdanne leger

Legemangelen i Norge er prekær. Rundt halvparten av landets leger har utdanning fra utlandet. Likevel slipper ikke nye krefter til.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, er fortsatt skuffet over at han ikke får tilby legeutdanning, men har nå gitt opp kampen.
Publisert Oppdatert

I morgen, torsdag 2. februar, kommer helsepersonell­kommisjonen med sin rapport. Kommisjonen består av 16 medlemmer og er ledet av tidligere rektor ved NTNU og styreleder ved Oslo universitetssykehus, Gunnar Bovim.

Fakta

NAVs bedriftsundersøkelse 2022, arbeidskraftmangel i utvalgte yrker, yrkene med størst mangel:

  1. Sykepleiere 5900
  2. Tømrere og snekkere 3800
  3. Andre helseyrker 2600
  4. Helsefagarbeidere 2600
  5. Andre personlige tjenesteytere 2400
  6. Kokker 2150
  7. Programvareutviklere 1600
  8. Andre salgsmedarbeidere 1550
  9. Butikkmedarbeidere 1500
  10. Servitører 1400
  11. Legespesialister 1200

Kilde: NAV

Kommisjonens mandat er å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjeneste i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.

Har gått i svart

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) har i flere år kjempet for å kunne utdanne leger i Stavanger. Noe av bakteppet er stor legemangel og at Norge utdanner mange av sine leger i utlandet, i land som også har legemangel, og der norske studenter fortrenger studenter fra eget land. Men nå har de gått i svart i Stavanger.

— Nå sist er det Kunnskapsdepartementet og Ola Borten Moe som har bestemt at vi ikke får utdanne leger i Stavanger. Nå har vi fått nei fra to regjeringer og sist høst fra Stortinget, så denne saken har vi lagt død. Vi vil ikke bruke mer ressurser på dette inntil videre, sier Mohn til Khrono i dag.

Hvem som får utdanne hvilke yrker er regulert gjennom det som heter gradsforskriften. I 2021 ble denne lettet på for psykologer og jurister, men ikke for leger. Her skal det fortsatt bare være noen få allerede etablerte tilbydere.

Vi spør Mohn hvorfor han tror det er slik at han ikke få lov tross legemangel. Han henviser da til Kunnskapsdepartementet og regjeringen.

— Nå skal vi finne andre måter finne andre måter å forfølge helse- og velferdssatsingen vår på, sier Mohn.

— Utvikling av kunnskap gjennom utdanning og forsking er en viktig del av løsningen på de store utfordringene i helsesektoren. Med helse og velferd som et viktig strategisk satsingsområde står Universitetet i Stavanger klar til å bidra med nytenking og videreutvikling av relevante utdanninger, forsking og innovasjon i åra som kjem, legger UiS-rektoren til.

VG: Kommisjonen anbefaler ikke flere folk

VG skriver tirsdag at de er kjent med hovedtrekkene i kommisjonens rapport.

Løsningen kommisjonen peker på, er ikke å øke rekrutteringen til helsesektoren.

Selv om det kan bli økt behov i enkelte tjenester, skal ikke helse- og omsorgssektoren bli betydelig større enn i dag, mener kommisjonen ifølge VG.

Årsaken skal være at Norge allerede er på Europa-toppen i ressursbruk til sektoren – og at flere ansatte vil spise av andre sektorer.

I følge VG skriver kommisjonen at man heller vil at helse- og omsorgstjenesten skal bruke dagens ansatte mer effektivt.

— Noen blir aldri mette nok

Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet (Frp) ledet utdanningskomiteen i fire år. Nå sitter han i finanskomiteen.

Han sitter også på rogalandsbenken på Stortinget og har engasjert seg med tanke på en medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger.

— Jeg registrerer at det åpenbart er drevet god lobbyvirksomhet fra de fire store universitetene inn mot flertallet på Stortinget, for der har man foreløpig valgt å konkludere likt, sier han til Khrono.

Steffensen viser til at Frp fremmet forslag våren 2021 om å fjerne restriksjonene slik at flere universiteter kunne tilby utdanninger som medisin, men den gang fikk forslaget kun Frps stemmer.

— Etter valget har vel også Venstre og KrF konkludert likt med Frp, hvis jeg ikke tar feil, legger han til.

Roy Steffensen (Frp), tidligere leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

— Jeg reagerer på at vi kun utdanner halvparten av legene vi har behov for, mens resten må ta sin utdanning i utlandet. I en situasjon hvor det nå jobbes for at flere leger skal utdannes hjemme er det uforståelig at de gamle universitetene fortsatt kjemper med nebb og klør for å trekke stigen opp etter seg. Kaken skal bli større, men noen kan tydeligvis aldri bli mette nok, sier Steffensen.

Håper på bedre arbeidsdeling

Ingvild Marheim Larsen er viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun forteller at de ved USN har flere tydelige forventninger til kommisjonens rapport.

Viserektor ved USN, Ingvild Marheim Larsen.

— Vi har forventninger til at det kommer innspill på oppgavefordelingen mellom profesjonene. Hvordan man bedre kan avlaste og avhjelpe hverandre i større grad enn det man kan i dag, sier Larsen til Khrono.

I tillegg er man USN også særlig opptatt av forholdet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og hvilke funksjoner som skal legges hvor.

— Vi har jo sett en glidning av oppgaver over i kommunehelsetjenesten, og vi er spente på hvordan slike spørsmål er håndtert av kommisjonen, sier Larsen.

— USN har ikke meldt seg på for å få legeutdanning?

— Nei ikke i denne runden. Men hvis du ser på befolkningskonsentrasjonen i vår region, er det et tankekors at vi er uten legeutdanning. Godt samarbeid er uansett veldig viktig og vi håper også på mer åpenhet for samarbeid både på i utdanningene og i forskningen, sier Larsen.

Den næringen som sysselsetter flest

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er helse- og sosialtjenestene er næringen som sysselsetter flest personer og utgjør over 20 prosent av all sysselsetting i landet.

Ifølge Legeforeningens tall fra juli i 2021 er antallet yrkesaktive leger under 70 år i Norge 27924, hvorav 15502 har spesialistgodkjenning, skriver Tidsskriftet for legeforeningen på lederplass i november 2021. Det skal være en tredobling fra 1985, da antallet var 10134. For tiden har Norge én lege per knapt 200 innbyggere.

Tidsskriftet trekker fram at i Europa er det bare Hellas, Litauen og Østerrike som har høyere legetetthet, og de spør seg hvor det blir av legene.

Hvert år blir det tatt opp drøyt 700 nye legestudenter ved de fire ulike utdanningstilbudene Norge har. Tilsvarende begynner omtrent det samme antallet ved ulike utdanninger i utlandet.

Alle sykehusene sliter med rekruttering

I mai 2022, rett i etterkant av at NAV la fra sin bedriftsundersøkelse, skrev NRK at alle sykehusene sliter med rekruttering av leger. Bedriftsundersøkelsen viser at det er aller størst mangel på sykepleiere, men at det også mangler 1200 legespesialister, og at dette taller er doblet på tre år.

Til NRK forteller leder i Yngre legers forening, Kristin Kornelia utne at alle hennes tillitsvalgte melder om at man sliter med rekruttering av legespesialister.

— Problemet er større på de minste sykehusene, men er økende på alle sykehusene sa Utne i mai 2022.

Helse- og sosialdepartementet svarte på utfordringene med at de har sett at det over tid har det vært en særlig utfordring å rekruttere til de mindre sykehusene i distriktene.

— Derfor har vi gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å iverksette tiltak for å styrke rekruttering og spesialistutdanning for leger ved disse sykehusene, skriver departementet i sitt svar.

De la avslutningsvis til at antallet LIS1-stillinger (tidligere turnusstillinger) skal samsvare med tjenestenes behov for legespesialister.

— De siste årene har det blitt opprettet 200 nye LIS1-stillinger, og antallet er nå i tråd med Helsedirektoratets tilrådninger, svarte departementet.

Powered by Labrador CMS