Spesialsykepleiere er mangelvare. Nå kommer 175 nye fra OsloMet

Fredag 16. desember var en merkedag på Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. 175 ferske spesialsykepleiere ble feiret og mottok bevis for at de har gjennomført en etterspurt spesialutdanning for sykepleiere.

Ved OsloMet, avdeling for akutt og kritisk syke, kan man bli spesialsykepleier innen akutt-, anestesi-, barn-, intensiv- og operasjonssykepleie.

Inntil nå har hovedvekten ved utdanningen vært videreutdanning, hvor man har tatt opp studenter hvert tredje semester.

Anestesi-, barn- og intensiv-utdanningene har hatt tilbud om mastergrad. Men fra og med høsten 2022 er dette en masterutdanning for alle spesialitetene, der man kan «hoppe av» etter 90 studiepoeng, altså før man skriver masteroppgaven, og likevel ha en godkjent videreutdanning.

Samtidig tar nå OsloMet opp studenter hver høst. De gjør dermed sitt for å møte den store etterspørselen det er etter denne type spesialsykepleiere ved sykehusene.

— Flaskehalsen handler om praksis. Vi er landets største utdanner av sykepleiere og spesialsykepleiere, og vi strekker oss så langt vi kan for å møte behovene. En sentral utfordring er å skaffe nok praksisplasser, og vi har et godt samarbeid med sykehusene for å få til det, sier studieleder Alfhild Dihle.

— Det trengs nye praksismodeller

NAVs årlige bedriftsundersøkelse som kom i mai, viste at sykepleiere er det enkeltyrket det er klart størst mangel på.

I 2022 mangler Norge 5900 sykepleiere. NAV beregner at det mangler 700 spesialsykepleiere og jordmødre, og 2600 helsefagarbeidere, 1200 legespesialister og 300 allmennleger.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) fastslår at samfunnet vil ha behov for enda flere sykepleiere i årene som kommer.

— Da må sykepleierutdanningene sikres kapasitet og kvalitet til å møte befolkningens og tjenestenes behov for sykepleierkompetanse. Samtidig som vi utdanner flere, må vi ta bedre vare på de som allerede er utdannet, sier forbundsleder Lill Sverresdatter til Khrono.

Hun er enig med studielederen på OsloMet i at manglende kapasitet, kvalitet og relevans i praksisstudiene er en flaskehals for å øke studieplasser i sykepleierutdanningene.

— Det må utvikles nye praksismodeller som sikrer både kvalitet og kapasitet i praksisen. Simulering kan erstatte ferdighets- og prosedyretrening på pasientene. Det må gjøres mer attraktivt å være veileder. Kommunehelsetjenesten kan også i større grad benyttes til praksisstudier, sier Sverresdatter og fortsetter:

— Det forutsetter et solid fagmiljø med sykepleiere og spesialsykepleiere som har kapasitet til undervisning og veiledning. Det er også avgjørende at sykepleierdekningen er god, for å sikre at det er veiledere tilgjengelig.

Får ikke tak i spesialsykepleiere

NRK kunne sist uke melde at mangelen på spesialsykepleiere fører til at enkelte sykehus må stenge operasjonssaler, mens andre melder om tomme søkerlister på utlyste stillinger.

NRK besøkte Lovisenberg sykehus i Oslo som i år har måttet stenge to operasjonssaler. Tross topp moderne utstyr klarte ikke sykehuset å drifte rommet. Det var rett og slett ikke nok anestesisykepleiere å oppdrive.

Ved sykehuset forteller de at de ikke får søkere til stillingene de har utlyst.

NRK melder også at de ved Oslo universitetssykehus merker at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere.

Ved flere avdelinger sliter de med å få tak i både anestesi- og intensivsykepleiere, som ved nevrointensiv på Ullevål. Der søker de etter tre intensivsykepleiere, men så langt har de ikke fått inn en eneste søknad.

— I slutten av en rekrutteringsfase har vi ofte ikke mer enn én, kanskje to aktuelle søkere. Men de har gjerne søkt andre stillinger også, så da gjelder det å handle raskt før de glipper, sier seksjonsleder Karoline Rugset Solberg, til NRK.

— Har påpekt problemet i mange år

Sykepleierleder Lill Sverresdatter påpeker overfor Khrono at Sykepleierforbundet har meldt fra om en økende mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre gjennom mange år.

— Norge er ikke selvforsynt med helsepersonell og har gjort seg avhengig av å leie inn sykepleiere og jordmødre fra andre land, noe som ble særlig tydelig under pandemien, sier hun.

Sverresdatter mener heltidsstillinger er en viktig forutsetning for at det skal bli flere sykepleiere. Men hun legger til at det er avgjørende at man ikke nøyer seg med å lyse ut heltidsstillinger.

— Vi må også finne løsninger som gjør at sykepleiere ønsker og makter å gå i hele stillinger gjennom et helt yrkesliv, sier hun.

— Det er utdannet nok sykepleiere til å dekke dagens behov. Men mange sykepleiere opplever at lønn og arbeidsbetingelser ikke er i samsvar med belastningen. Det gjør at mange slutter i yrket eller de blir sykmeldt eller ufør grunnet høy belastning. Derfor mangler tjenesten i dag nesten 7000 sykepleiere. Og vi vet at mangelen vil øke i årene som kommer, om den ikke møtes med politiske tiltak, poengterer Sverresdatter.

Festmarkering

Blant de 175 spesialsykepleierne som ble feiret på OsloMet før helgen, befant det seg også en desentralisert gjeng med nyutdannede akutt-sykepleiere som tar turen fra Trøndelag.

De har fulgt studiet digitalt, og Molde, Namsos, Levanger og Trondheim har gitt dem utdanningsstilling til å følge studiet ved OsloMet. Nå får regionen 13 nye spesialsykepleiere i akuttsykepleie.

— Det er en positiv ettervirkning og mulighet som vi har fått til etter alt pandemien lærte oss, forteller operasjonssykepleier og universitetslektor, Magnhild Vikan.

Norsk Sykepleierforbunds trommekorps var med på markeringen, og dagens festtale ble holdt av instituttleder og professor Marit Kirkevoll.

— Med stolthet skal vi sende disse 175 spesialsykepleierne ut til sykehusene. De er eksperter på sykepleie til den akutt og kritisk syke/ skadde pasienten, og utgjør en kritisk samfunnsfunksjon, sier Vikan.

Hun forteller at OsloMet har sjekket om studentene har jobb når de nå er ferdig, og tallene er meget overbevisende.

— De aller fleste går rett ut i relevant jobb når de nå er ferdige her. Så er du opptatt av å ha en sikker og trygg jobbframtid, er denne veien meget smart, sier hun.

Kommisjonen om helsepersonell

For å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene og mangelen på sykepleiere har regjeringen opprettet en helsepersonellkommisjon som skal foreslå tiltak for å få utdannet flere.

Den skal levere sin rapport 1. februar og ledes av Gunnar Bovim.

Norsk Sykepleierforbund er blant de som aktivt har arbeidet for at kommisjonen skulle etableres.

— Vi har store forventninger til resultatet av dette arbeidet. Det er behov for en felles virkelighetsoppfatning blant ansatte, arbeidsgivere og myndigheter. Denne må bygge på et realistisk og balansert bilde av nåsituasjonen, men også kompetanse- og personellbehovet i sektoren fremover. Det er store oppgaver som venter, sier Sverresdatter.

— Størrelsen på tjenesteyting i privat sektor har også betydning, både for prioritering og for tilgangen til helsepersonell. Kommisjonen må ta dette med i sine analyser.