Stavanger får ikke utdanne leger. UiB vil ha samarbeid

Saken oppdateres.

Regjeringa ønsker ikke flere medisinutdanninger i Norge. Dette går fram av regjeringa sitt utkast til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram torsdag.

— Regjeringen sin konklusjon vil bety kroken på døra for en medisinutdanning med gradsrett til UiS i overskuelig framtid, sier rektor Klaus Mohn, i en pressemelding fra universitetet.

Han tolker beskjeden fra regjeringen som et nei både til ei medisinutdanning med gradsrett i ein utenlandsmodell og til en fellesgrad mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitet i Bergen (UiB).

— Vi har brukt lang tid og store lederressurser på dette. Derfor er vi spesielt skuffa over at avklaringen er i den retningen, sier Mohn til Khrono.

revidert nasjonalbudsjett 2022

Stor byggkutt, gir penger til atomforskning og praksis

Lang debatt

Det har lenge vært en lang debatt mellom Universitet i Bergen (UiB) og UiS om organisering av medisinutdanningen på Vestlandet. UiB har ønsket å ha gradsretten, men har ønsket et samarbeid med UiS.

UiS på sin side har ønsket å få gradsrett og kunne utdanne leger på egen kjøl. Gjennom revidert nasjonalbudsjett kommer det en tydelig beskjed:

«Regjeringen vil ikke åpne for etablering av nye medisinutdanninger. Medisinutdanningen er en integrert seksårig utdanning, og det åpnes derfor ikke for treårige studiemodeller i medisin.»

I tillegg skriver regjeringen at det etter deres syn er viktig at de eksisterende medisinutdanningene tar en større del av helsetjenesten i bruk i utdanning av leger.

«Dette skjer i økende grad, og desentrale studiemodeller er innført en rekke steder, for eksempel i Bodø, Hammerfest og Levanger. Flere er under etablering, for eksempel i Agder og Ålesund. Desentrale studiemodeller skiller seg fra ordinære praksisopphold i distriktene ved at studentene over tid bor, mottar undervisning og gjennomfører praksis i distriktene. Desentrale studiemodeller kan gi økt rekruttering til arbeid i distriktene etter endt utdanning, og utnytter ubrukt praksiskapasitet utenfor de store studiebyene», heter det i budsjettforslaget.

Les også

Harde frontar i sak om legeutdanning i vest

Vil sikre teknologisk tilbud

— Dere har brukt mange ressurser og mye tid på dette prosjektet og sikret finansiering. Hva gjør dere framover nå som beskjeden om kroken på døra har kommet?

— Nå skal vi sømme oss litt og se på de politiske reaksjonene og om det skjer noe i stortingsbehandlingen av det reviderte budsjettet, sier Mohn.

Nå må de «gå i tenkeboksen» og finne en løsning både internt og sammen med de eksterne samarbeidspartnerne.

— Det er opplagt at vi må finne andre utdanningsstrategiske veier å gå etter denne oppklaringen. Profesjonsstudiet i psykologi har vi nå store forhåpninger til. Vi tenker også at som et ledd i vår strategiske satsing mot helse må vi også nå forsikre utviklingen av et utdanningstilbud innen medisinsk teknologi, sier rektoren.

Vil ha UiS-samarbeid

Per Bakke er dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han har vært tydelig på at Stavanger ikke burde få en egen medisinutdanning, og er fornøyd med at regjeringen har beholdt kun fire medisinske fakultet i Norge.

— Jeg tror det vil være en styrke for hele Norge, inkludert Stavanger, sier Bakke.

Han mener det gir rom for å gjennomføre Vestlandslegeprosjektet.

— Hvis vi får en avklaring på dette nå kan vi legge striden mellom universitetene bak oss og se på hvordan vi kan samarbeide om medisinutdanningen. Vi ønsker et samarbeid med Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssykehus.

— Og de andre sykehusene Haukeland, Førde og Haugesund, legger Bakke til.

— Det ligger ikke inne flere studieplasser nå, hvor kritisk er det for Vestlandslegeprosjektet?

— Det vi ønsker oss er en forutsigbar opptrappingsplan for studieplassene. Det gjelder ikke bare for Vestlandet, men for hele Norge. Hvis vi skal få til Vestlandslegen, og for så vidt også de andre medisinutdanningene, må vi ha flere studieplasser. Det signalet mener jeg regjeringen har sendt tidligere, sier Bakke.

— At det ikke kom flere studieplasser, motbeviser vel signalet fra regjeringa?

— Det beste ville vært om de kom med studieplassene. Uten det blir det ikke noen flere leger utdannet i Norge. Det er ikke bra at regjeringa ikke kom med flere plasser.

Ber Stortinget ordne opp

UiS-rektoren setter sin lit til at Stortinget griper inn i denne saken.

— Jeg vil appellere til Stortinget om å ta affære. En framtidsrettet medisinutdanning med gradsrett til UiS vil tjene hele nasjonen, både studentene, pasientene og helse-Norge. Om regjeringens konklusjon blir stående etter stortingsbehandlinga, må vi ta en fot i bakken sammen med fagmiljøene internt og med samarbeidspartnerne i regionen om veien videre, sier Mohn i pressemeldingen.

Endringslogg:

12.05.22 kl. 13:20 - La inn sitater fra Klaus Mohn.

12.05.22 kl. 13:25 - La inn faktaboks om RNB

12.05.22 kl. 16:31 - La inn sitater fra Per Bakke