Statsbygg henter inn 117 mill. ekstra i leieinntekter fra UH-sektoren neste år

— Når vi nå ser hvor mye avgifter og strømpris påvirker konsumprisindeksen (KPI) burde Statsbygg revidert hvordan de regulerer husleien og gått for å bruke KPI uten strøm og avgifter i stedet for med, sier Terje Thomassen, økonomidirektør ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Det har vært det store året for prisøkninger på alt som er, og det er ikke bare i de tusen hjem det må prioriteres hardere for å få ting til å gå opp, det må det også blant institusjonene i høyere utdanning.

Fredag ble konsumprisindeksen oppdatert for perioden november 2021 til november 2022. Prisstigningen endte på 6,5 prosent, og det er dette tallet som legges til grunn når husleien som skal betales inn til Statsbygg neste år beregnes.

Ifølge Statsbygg er det 21 høyere utdanningsinstitusjoner som leier av dem, til en samlet sum av 1,8 milliarder kroner i 2022. Den summen vil øke med 117 millioner i 2023. I tillegg er det mange som leier av andre aktører som også bruker samme modell for å justere husleie.

statsbudsjettet

Økte priser koster institusjonene flere hundre millioner

Handler om prinsippet

Universitetet i Sørøst-Norge har budsjettert med rundt 390 millioner kroner i utgifter til husleie neste år, opp fra 360 millioner i år. Hadde Statsbygg byttet beregning slik Thomassen ønsker, ville de spart et sted mellom fem og ti millioner kroner.

— Det betyr jo litt i kroner og øre, men for oss er dette et prinsipielt spørsmål. Er det greit at Statsbygg tjener på høy strømpris og økte avgifter, når vi som leier byggene betaler begge deler, spør Thomassen.

Thomassen understreker dog at USN i utgangspunktet er fornøyd med Statsbygg som utleier, og også med å leie all bygningsmasse i stedet for å eie det selv. Fordelen er større enn ulempen, sier han, men:

— Statsbygg må være nøkterne når de fastsetter husleie, all den tid de nesten er som monopolister å regne.

Noe av prisstigningen får sektoren kompensert over statsbudsjettet, men langt fra alt. Ifølge Thomassen er årets kompensasjon for pris- og lønnsvekst på under tre prosent, og med det ikke i nærheten av å dekke opp årets prisvekst.

— Vi vil sannsynligvis ikke få tilstrekkelig kompensert neste år heller, og det kan gå utover forskning og utdanning. Vi må jo prioritere helhetlig, og har ingen kunder å sende de økte kostnadene videre til, sier Thomassen.

— Og det er vel ikke bare bare å si opp leieavtalene heller? Et sted må jo folk sitte.

— Nei, vi kan ikke bare snu oss rundt. Det er jo gjerne langsiktige avtaler også.

UiA: — Lett å være etterpåklok

Også i Agder leier de all bygningsmasse, og de merker prisveksten. De kommer til å tenke seg om to ganger neste gang de skal inngå nye leieavtaler.

— Det er veldig lett å være etterpåklok, men vi ville nok bedt om å få bruke andre indekser enn den vanlige konsumprisindeksen, og vi vil nok også være mye mer bevisst på det senere, sier Kjetil Hellang, økonomi- og campusdirektør ved Universitetet i Agder.

I 2022 budsjetterte de med utleiekostnader på snaue 170 millioner kroner. Neste år antar de det blir rundt fem millioner dyrere.

— Tidligere har det jo ikke betydd så mye om en har brukt indeksen med eller uten strøm og avgifter, men nå oppdager vi jo at det finnes andre indekser vi kunne brukt.

Hellang mener de store endringene her gjør det uforutsigbart, spesielt når kompensasjonen handler om forventninger til årets prisvekst og ikke faktisk prisvekst.

OsloMet: — Krevende

— Den økonomiske situasjonen vi står i nå er krevende for oss. Vi leier jo alle bygg, så når forskjellen på inndekningen og reguleringen blir så stor som nå så blir det dyrt. Vi regner med at dette vil gi en økning på et sted mellom 10 og 15 millioner i leiekostnader neste år, og i tillegg kommer strømprisene. Det er dyrt å bo for universitetene om dagen, sier Vigdis By Kampenes, direktør ved OsloMet.

Hos dem er det noen leiekontrakter som justeres hvert år og noen hvert andre. Dermed får de ikke hele prisøkningen i 2022 nå.

— Vi har nettopp landet budsjettene, og har på en måte jobbet oss gjennom den situasjonen som er forespeilet for årene som kommer. Den økonomiske situasjonen samfunnet er i vil jo ikke gå raskt over. Dette er noe vi sammen med Kunnskapsdepartementet må jobbe med fremover, sier Kampenes.

— Men uansett hvordan en snur og vender på det blir det mer ut og mindre inn neste år. Hvor kuttes det?

— Vi må snu hver en stein, gå inn i alle prosesser, se på hva vi kan utsette, hva som kan effektiviseres. Vi har en kjempejobb foran oss for å få budsjettet vårt i balanse slik at vi kan ha en sunn økonomi. Vi skal få det til, men det blir tøffe diskusjoner og prosesser fremover.

Statsbygg: — Markedsstandard

— Vi vet det har vært diskutert blant enkeltaktører hvilken versjon av konsumprisindeksen det er riktig å bruke, men i og med at det er den vanlige som er markedsstandard er ikke dette noe vi har vurdert å endre på, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Hun forteller at det også er den vanlige indeksen som ligger til grunn når de er inne som rådgiver ved inngåelse av leiekontrakter hos statlige aktører.

— Vi tenker at det kan være greit å få diskutert hvilken indeks som skal legges til grunn med andre utleieaktører, og også løfte dette opp på politisk plan, sier hun.