Studentene inviterer Venstre og KrF-leder for å diskutere kutt

Den nye regjeringen kutter forslaget om utvidelse av tidsperioden for studiestøtte fra 10 til 11 måneder, men bevilger 100 millioner mer til universitets- og høgskolesektoren, og 300 millioner til videre- og etterutdanning av lærere.

Norsk Studentorganisasjon (NSO) ser så alvorlig på forslaget at de har invitert studentlederne i Norge til å møtes søndag kl. 14.00 for å snakke hvordan de skal reagere på budsjettkuttet. Her er blir også Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide invitert for å fortelle hvordan de vil bruke sin makt som forhandlingspartnerne til regjeringen, for gjennomslag for 11 måneder studiestøtte.

Utdanningsstøtten økes mer enn i noe annet enkeltår de siste 10 årene. Den månedlige basisstøtten fra Lånekassen foreslås økt fra 9440 kroner i undervisningsåret 2013–14 til 9785 kroner per måned i undervisningsåret 2014-15. Basisstøtten økes således med 3450 kroner for ett studieår. Regjeringen legger ikke opp til å innføre 11 måneders utdanningsstøtte, skriver departementet i sine kommentarer til de nye budsjettet.

Skuffede studenter

I en første kommentar til Khrono sier lederen for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Eline Stølan, at hun er veldig skuffet.

— Det er svært synd at regjeringen ikke ønsker å prioritere framtidens arbeidskraft, sier Stølan.

Når Høyre/Frp-regjeringen kutter 11 måneder studiestøtte mener Norsk studentorganisasjon (NSO) at en så tydelig nedprioritering av studenter står i skarp kontrast til regjeringens mål om å realisere kunnskapssamfunnet.

— Det er direkte skadelig for kvaliteten på høyere utdanning at studenter ikke får studert etter evne fordi de må bruke tiden på deltidsjobben fremfor utdanningen. Vi vet at under halvparten av studenters inntekt kommer fra studiestøtten, og de siste fire årene har både NSO og regjeringspartiene vært helt tydelige på at det må gjøres noe med studentøkonomien, sier Ola Magnussen Rydje, leder av NSO, i en pressemelding fra organisasjonen.

NSO poengterer at en realisering av kunnskapssamfunnet er nødt til å innebære at for eksempel lærerstudentene i «lærerløftet» har økonomisk rom til å få den kvalitetsutdannelsen samfunnet investerer i. Når regjeringen kutter 11 måneder studiestøtte og nedprioriterer tid til kunnskap, er det nå opp til Venstre og Krf.

— Vi regner med at de fire samarbeidspartnerne, Venstre, Krf, Høyre og Frp stiller samme krav til seg selv som de gjorde til forrige regjering. Put your money where your mouth is, er den klare utfordringen fra NSOs leder.

100 millioner til økt satsing på kunnskap

— Universitets- og høgskolerådet (UHR) er glad for at vi har blitt lyttet til og at potten til den resultatbaserte omfordeling styrkes med 100 mill kr, sier styreleder Ole Petter Ottersen, i en pressemelding fra rådet.  

Ottersen legger vekt på at det foreslås flere nye stipendiatstillinger som nærings-doktorgrads- og offentlig sektordoktorgrads-stillinger, det er bra at andel stipendiatstillinger økes og evalueringen av nærings-ph.d.-ordningen har vist at dette er en vellykket ordning. – Det er positivt at denne nå utvides til offentlig sektor, sier Ole Petter Ottersen.

Ottersen sier også at rådet er skuffet over at forslaget om 11 måneders studiefinansiering ikke følges opp.

— Samtidig registrerer vi at regjeringen foreslår økning av lånerammen fra 1,7 prosent til 3,65 prosent som er mer enn indeksregulert. UHR forventer at punktet om kostnadskategoriene for utdanningene nøye vurderes i finansieringsutvalget, UHR vil hevde at flere av studiene er underfinansiert og hadde derfor sett fram til kategorihevingen av barnevernpedagogutdanningen som det nå ikke blir noe av, sier Ottersen.

300 millioner til lærerutdanning

Regjeringen øker satsingen på etter- og videreutdanning for lærere med mer enn 300 millioner kroner i 2014. Det betyr blant annet at ytterligere 750 lærere kan få videreutdanning i 2014. I tillegg vil 450 lærere kunne få stipend for videreutdanning neste år.

— Det er mange gode tiltak man kan iverksette i skolen, men vi starter med det viktigste. Læreren er nøkkelen for at elevene skal lære mer på skolen. Derfor vil vi bruke de store pengene på å gjøre gode norske lærere enda bedre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding fra departementet.

Regjeringen øker antallet lærere som fra høsten 2014 får videreutdanning innenfor ordningen Kompetanse for kvalitet med totalt 750, til 2600. Økningen legger vekt på fagene matematikk og naturfag. Det er i tillegg et stort potensial for å stimulere til økt deltakelse i videreutdanning. Regjeringen etablerer derfor en ny stipendordning for lærere til videreutdanning, fortrinnsvis innenfor matematikk og naturfag. Med en ramme på 32,5 millioner kroner vil 450 lærere kunne få slike stipend fra 2014.

I tillegg får universiteter og høyskoler ytterligere 50 millioner kroner for å kunne tilby flere lærere etter- og videreutdanning i årene som kommer. Regjeringen ønsker også å satse på nettbasert videreutdanning, som blant annet vil gjøre det enklere å ta videreutdanning i distriktene. Det settes av 10 millioner kroner til prosjektering og utvikling av nye nettbaserte tilbud.

— Vi vil ikke bare øke antallet lærere i etter- og videreutdanning i 2014, men også øke kapasiteten og kvaliteten i universitets- og høyskolesektorens etter- og videreutdanningstilbud i årene som kommer, sier Røe Isaksen.

— Skritt i riktig retning

Forskerbundet mener at budsjettet er et skritt i riktig retning og fornøyd med flere av enkeltsatsingene. Dette gjelder blant annet 100 millioner kroner til universiteter og høyskoler gjennom ordningen med resultatbasert omfordeling og økningen i den næringsrettete forskningen.

— Dette er et skritt i riktig retning, men krever mer før vi kan kalle det et taktskifte. Dette bør skje samtidig som man styrker den frie og uavhengige forskningen. Derfor etterlyser vi økte grunnbevilgninger til universitetene og høgskolene, blant annet for å sikre forskerne mer tid til forskning og kvalitet i høyere utdanning, sier Aaslestad.

— Vi kommer ikke bort fra at finanseringen av studieplasser må endres slik at overopptaket av studenter reduseres. Ny studieplasser må finansieres og forskerne må få tid til forskning, sier Aaslestad.

I tillegg er Forskerforbundet kritisk over av regjeringen avlyser økningen av studiestøtten fra 10 til 11 mnd.

— Studiestøtten er viktig for å sikre lik rett til utdanning og avgjørende for studiekvaliteten, sier Aaslestad.

Forskerforbundet ønsker disse endringene i budsjettet:

• Økt grunnfinansiering til universiteter og høyskoler med 100 millioner kroner
• Økt grunnfinansiering av forskningsinstituttene med 50 mill kroner
• Den resultatbaserte undervisningskomponenten endres slik at institusjonene mottar 80 % ved studentopptak og 20 % ved uteksaminering, mot dagens 60-40.
• Omgjøring av den resultatbaserte forskningskomponenten (RBO) til en åpen ramme
• Tiltak for at de ansatte får tid til forskning innenfor normal arbeidstid
• 11 mnd studiestøtte

Khrono følger budsjettframleggelsen fra klokken 10.00, med særlig blikk på forslag som har betydning for Høgskolen i Oslo og Akershus.