Krf og V: Kan ikke love skolepenge-stopp

PublisertOnsdag, 15. oktober 2014 - 13:48-OppdatertTirsdag, 21. oktober 2014 - 8:42
Iselin Nybø, (V) liker ikke at regjeringen på nytt prøver seg med forslag om skolepenger i høyere utdanning.
Skolepenger. Sist gang Solbergregjeringen ville ha skolepenger satte Venstre og KrF foten ned. Partiene er fortsatt imot forslaget, men kan ikke love at de vil klare å stoppe det denne gangen.

Anders Tyvand er stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (KrF) og sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Iselin Nybø har samme rolle i Venstre.

Les også: 

Venstres Nybø synes forslaget om skolepenger er synd for Norge.  Betalingen kan bli opp mot 100.000 kroner i året per student og hun er redd for at de vil stenge hundrevis av utenlandsstudenter ute fra Norge.

— Hvis det skal koste rundt 100.000 kroner her da kan jo de som har råd like gjerne søke seg til Cambridge eller Yale. De andre får ikke tatt den høyere utdanning de hadde drømt om, sier Nybø.

Overrasket over at forslaget kom

Anders Tyvand (bildet under) forteller at KrF bidro til et flertall mot å innføre skolepenger for internasjonale studenter i fjor.

(FOTO: KrF)

— Årsaken var at vi ikke ønsket å ta et første skritt på veien mot en generell innføring av skolepenger i Norge. Gratisprinsippet er viktig for oss. Samtidig var vi bekymret for at studenter fra fattige land ikke skulle ha råd til å studere i Norge, og vi mener at økt internasjonalisering i norsk universitets- og høgskolesektor er viktig for å heve kvaliteten og styrke vår konkurransekraft, sier Tyvand. 

— Vi skulle jo bli mer internasjonale ikke mindre, sier han og legger til:

— Derfor overrasker det oss stort at regjeringen finner fram dette forslaget igjen. De fikk jo tydelig beskjed om hva flertallet på Stortinget mente for ett år siden.

Nybø poengterer også at hun i debatten etter at stasbudsjettet ble sluppet ikke har notert seg etter eneste innlegg eller synspunkt som er for regjeringens forslag.

Lite begeistret for omkamp

— Jeg er lite begeistret for at regjeringen vil ta omkamp på dette nå, men jeg er glad for at solidaritetsstudentene skjermes, og at regjeringen presiserer at den ikke vil innføre generelle skolepenger i Norge, sier Tyvand.

Han legger til at dette er en av mange saker som må på bordet når forhandlingene om statsbudsjettet kommer i gang.

— Men jeg kan naturligvis ikke love noe om hvordan utfallet av disse forhandlingene vil bli, sier Tyvand.

Nybø er også opptatt av å beholde gratisprinsippet og frykter følgene hvis man bryter med dette.

— Innføring av studieavgift eller skolepenger for utenlandske studenter vil være å bryte med dagens gratisprinsipp. Vi ser fra Europa at faren er stor for at myndighetene da kommer tilbake med forslag til betaling på andre områder. Når døra først er satt på gløtt, blir den bare åpnet mer, ikke lukket igjen, sier Nybø.

— Kommer dere til å stoppe forslaget?

— Nå skal i inn i forhandlinger og jeg må si som KrF at jeg ikke kan garantere noe i forkant av forhandlingene. Det jeg kan garantere er at nei til skolepenger står høyt oppe på vår forhandlingsliste, sier Nybø.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Skolepengesaken

Regjeringen vil innføre studieavgift for studenter utenom EU/EØS og Sveits. Disse studentene er unntatt ordningen:

  • Studenter som er berettiget lån i Statens lånekasse
  • Kvotestudenter
  • Utvekslingsstudenter

Det skal være opp til institusjonene selv hvor mye de skal ta betalt.

Departementet har lagt inn et kutt på 80,5 millioner kroner i 2015. Det er halvårsvirkning av forslaget.

Fra 2016 blir kuttet på 161 millioner i 2015-kroner. Kuttet fordeles ved at alle får kutt på 0,3 prosent av sin ramme.

Høgskoler og universitet skal få lov å drive inn kuttet ved å ta skolepenger eller studieavgift av studentene. Regninga for den enkelte student kan komme opp mot 100.000 kroner.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange studenter dette gjelder. I en epost til Khrono anslår departementet at det kan dreie seg om ca. 1700 utenlandsstudenter, omlag 20 prosent av det totale antallet utenlandsstudenter.

Kilde: HiOA og Kunnskapsdepartementets høringsnotat

Departementets regnestykke

Utgangspunktet er anslag på 1700 utenlandsstudenter i kategorien som høgskoler og universiteter selv skal betale for.

Enten gjennom å ta skolepenger fra studentene, eller finansiere på eget budsjett.

  • I en gjennomsnittsbetraktning av kostnad per student tas det utgangspunkt i kategori D i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler; satsen her var 127.000 kroner i 2014. 
  • Regnestykket blir som følger: 1700 x 127 000 = 216 mill.kr. Halvårseffekten blir da 108 mill.kr
  • Departementet har trukket ut 30 millioner kroner til sektorens administrative kostnader i forbindelse med ordningen.
  • Nettokutt blir derfor 78 mill.kr i halvårseffekt, og 156 mill.kr i helårseffekt. Prisjustert til 2015-kroner blir dette 80,5 mill.kr (for et halvår, 161 for ett år, red. anm.).

Kilde: Bjørn Haugstad (bildet over), Kunnskaps-departementet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Internationalization. By ending the student quota scheme, the Norwegian government denies students a transformative experience, writes master’s student Henry Mutebe. 
Internasjonalt. Lederne for studieprogrammene må aktivt oppmuntre utveksling. Da vil flere studenter velge et utenlandsopphold. Engasjement i fagmiljøet er viktig også for å sikre kvaliteten, skriver Harald Nybølet. 
Kvalitet. Vi tror ikke at gode undervisere først og fremst motiveres av høyere lønn. Mye viktigere er den anerkjennelsen de får fra kolleger og studenter, skriver kunnskapsministeren. 

Karriere

Campus

Samfunn