Må ta inn over 100.000 i skolepenger per student

Regjeringen vil innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits, og kobler det med et budsjettkutt på 80,5 millioner kroner, som er flatt fordelt på alle høgskoler og universitet. 

Budsjettkuttet for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) utgjør 5,2 millioner kroner, og skolen har ca 50 studenter per i dag i aktuell målgruppe.

Fra neste høst vil disse studentene kunne få krav om en studieavgift på 104.000 hvis høgskolen skal dekke opp budsjettkuttet gjennom skolepenger.

Departementet beskriver at det er opp til hver enkelt institusjon å kreve eventuell egenbetaling fra studentene fra disse landene. Og universitet og høgskoler bestemmer selv hvor mye de skal ta i skolepenger, og departementet har ikke satt noen øvre grense for hvor mye institusjonene kan kreve inn. 

Unntatt fra ordningen er utenlandsstudenter som allerede bor i Norge og/eller har rett på støtte fra Statens lånekasse, kvotestudenter og utvekslingsstudenter.

— Svært lite gjennomtenkt

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset (bildet under), er hoderystende til forslaget til skolepenger, og mangel på konsekvensanalyse fra regjeringen i forkant.

(Anders Kvernmo Langset sammen med rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen.)

Les også: Foreslår skolepenger for utenlandske studenter

— Jeg er overrasket over hvor lite gjennomtenkt det virker som forslaget er, sier Langset, og legger til:

— Nå regjeringen bestemmer seg for å kutte i denne sektoren sender de regninga til studentene og det er vi selvsagt svært lite fornøyd med.

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram onsdag, klarte NSO på kort tid og mobilisere til en spontandemonstrasjon som møtte kunnskapsministeren da han skulle legge fram langtidsplanen for forskning og utdanning.

— Jeg er glad for engasjementet fra studentene, og håper vi får slått tilbake forslaget, sier Langset.

Ønsker mer strategi og bevissthet

I sitt høringsnotat skriver departementet at man ønsker en mer strategisk rekruttering av utenlandske studenter til Norge, og at at rekrutteringen i større grad bør foregå i samsvar med institusjonenes strategier og nasjonale prioriteringer i forsknings- og utdanningspolitikken. 

— Vi ønsker en mer målrettet bruk av statens penger, og dette vil gi muligheter til å prioritere andre viktige satsinger i sektoren, sa Røe Isaksen til Khrono etter en pressekonferanse onsdag.

Reagerer på prinsipp og flatt kutt

Marianne Aasen (bildet under) (Ap) sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Hun er oppgitt over forslaget og mener den flate fordelingen av kuttet som kobles til de nye skolepengene er merkelig.

— Jeg er overrasket at regjeringen kommer med dette uten at konsekvensene er godt utredet. Forslaget innebærer jo også et brudd på prinsippet om gratis utdanning, og er derfor ikke en liten fillesak, sier Aasen.

— Vi ønsker jo mer internasjonalisering, ikke mindre som regjeringen legger opp til her. Nobelprisvinnerne våre, ekteparet Moser, blir jo trukket fram gang på gang. Rundt dem finnes det forskere fra alle verdensdeler, og uten dette internasjonale miljøet hadde de ikke kommet så langt, legger Aasen til.

Aasen reagerer også på at departementet har lagt opp til et flatt kutt  fordelt på alle høgskoler og universitet, uavhengig av antall utenlandske studenter i den aktuelle kategorien.

— Det er store forskjeller på hvor mange utenlandske studenter høgskolene har. Høgskolen i Volda har svært få, mens Høgskolen i Narvik har mange for eksempel, men de opplever like store kutt. I tillegg til at jeg er i mot forslaget, er det altså også løst på en urettferdig måte. Departementet burde ført kuttet på seg selv, ikke slik de nå har løst det, sier Aasen.

Rystet over forslaget

Leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Tord Øverland (i midten bildet under), er også rystet over forslaget fra regjeringen og de dramatiske konsekvensene det kan få for de studentene som rammes.

(Anders Kvernmo Langset (tv) og Tord Øverland (i midten) under onsdagens demonstrasjon.)

— Det er kanskje ikke så mange det gjelder i første omgang, men jeg tror de færreste i denne gruppen av studenter vil ha mulighet til å komme hvis de blir møtt med skolepenger i 100.00 kroners klassen, sier Øverland, som nå setter sin lit til Venstre og KrF.

— Disse to partiene klarte å slå tilbake forslaget forrige gang, og det håper jeg de gjør nå også. Det er viktig også å se på studenter fra en del av de landene det her handler om som en viktig bistands- og utviklingsstøtte. Når de de reiser tilbake med kunnskap herfra i bagasjen kan det være verdt veldig mange bistandskroner, understreker Øverland.

Han er også oppgitt over hvor lite gjennomtenkt forslaget er:

— Slik jeg har forstått det har departementet i sitt høringsnotat tatt utgangspunkt i tall for alle studenter med statsborgerskap i de aktuelle verdensdelene. Men det er jo langt færre som blir rammet av ordningene. Jeg tror kanskje de ikke har fått med seg hvor store summer i studieavgift det her må bli snakk om, sier Øverland.

Avgift i andre nordiske land

I sitt høringsnotat begrunner også regjeringen forslaget med at skolepenger eller studieavgift har blitt innført i de andre nordiske landene. 

Siden 2006 har Danmark, Sverige og i noen grad Finland introdusert ulike ordninger for studieavgift for studenter fra tredjeland, det vil si land utenfor EØS-området og Sveits.

Departementet skriver at tiltakene har hatt ulike effekter i de tre landene, men antallet studenter fra tredjeland har gått ned. 

Khrono har både onsdag og torsdag stilt spørsmål til departementet om hvilken studieavgift de har lagt til grunn når de har beregnet kuttet til 80,5 millioner kroner totalt, og hvor mange studenter dette vil ramme. Så langt har vi ikke fått svar.