Mener kutt for digital post blir dobbeltkutt

Tilsammen får statlige universiteter og høgskoler et kutt på ca 15,3 millioner kroner som regjeringen begrunner med at man har gått over fra tradisjonell papirpost til digital post.

Postkuttet kommer i tillegg til effektiviserings- og avbyråkratiseringskuttet, som er på i alt 157 millioner kroner.

Kuttene varierer fra 2,5 million kroner ved de to største universitetene, Universitetet i Oslo og NTNU, til 25.000 kroner ved Samisk høgskole.

I statsbudsjettet trekker departementet fram at alle statlige virksomheter i 2016 ta i bruk digital post til innbyggerne. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi innsparinger for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader, heter det i budsjettforslaget. 

Mener det kuttes dobbelt

Universitetet i Agder får et ekstra postkutt på 700.000 kroner. Det synes ledelsen ved universitetet er urimelig.

— Det kan godt være at vi får noen innsparinger på grunn av overgang til digital post, og selv om 700.000 er en betydelig sum, så er det ikke selve kuttet vi reagerer mest på, sier økonomidirektør Kjetil Hellang ved Universitetet i Agder (UiA), og fortsetter: 

— Det urimelige er at dette kommer i tillegg til effektiviseringskuttet. Vi blir pålagt å effektivisere og får et budsjettkutt på grunn av det. Når vi så gjør et effektiviseringstiltak, så får vi et nytt kutt fordi vi sparer penger. Dermed får vi et dobbelt kutt.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Hellang understreker at UiA er positiv til digitalisering.

— Det handler ikke om at vi ikke vil digitalisere. Det gjør vi, og det er mange fordeler med digital post. Sikkerheten blir bedre, og vi sparer en del på porto, papir og posthåndtering, sier han.

Det rareste i budsjettet

Ved Høgskulen i Volda kaller rektor Johann Roppen postkuttet for det rareste i hele statsbudsjettet for deres del. Høgskolen får et kutt på 324.000 kroner på grunn av overgang til digital post, og dette kommer i tillegg til effektiviseringskuttet på 1,6 millioner.

Direktør Jacob Kjøde i Volda reagerer både på størrelsen på kuttet og på at høgskolen blir dobbelt straffet ved først å få et effektiviseringskutt, og så nytt kutt fordi man sparer penger.

— Det svekker troverdigheten til tallmaterialet når man ikke forstår logikken bak det, sier Kjøde, som viser til at Høgskulen i Volda har fått et mye større kutt enn Høgskolen i Lillehammer, som er en større høgskole.

Mens Voldas bevilgning for 2017 er på 333,6 millioner kroner og postkuttet er på 324.000, er Høgskolen i Lillehammers bevilgning på 403 millioner og kuttet er på 90.000 kroner.

— Hvordan har departementet kommet fram til dette? Det skjønner vi ikke, sier Kjøde.

Sparer bare en brøkdel

UiT - Norges arktiske universitet får et postkutt på 1,7 millioner kroner, i tillegg til et effektiviseringskutt på 15,7 millioner. Ifølge universitetsdirektør Lasse Lønnum er dette langt mer enn det universitetet sparer på å gå over til digital post.

— Kanskje er en forklaring at dette tallet kan ha tatt utgangspunkt i hele vårt portobudsjett, som i så fall gir et skjevt bilde fordi det inkluderer pakker og andre leveranser, sier Lønnum.

— Selv om UiT skulle klare å digitalisere alle forsendelser, vil vi ikke komme opp mot 1,7 mill. Differansen kan derfor sees på som et tilleggskutt på toppen av de 15,7 mill, sier han.

Beregninger fra UiT viser at estimerte besparelser for perioden 2016-19 er på cirka 338 000 kroner, mens investerings- og driftskostnad for digital løsning er på 248 000 kroner. Det gir i følge beregningen en reell besparelse på 90 000 for hele perioden.

Mener kuttet er marginalt

Høgskolen i Østfold får et post-kutt på 247.000 kroner på toppen av et effektiviseringskutt på tett oppunder 3 millioner. Høgskoledirektør Carl-Morten Gjeldnes sier at effektiviseringskuttet representerer en utfordring, men at postkuttet ikke betyr så mye for dem.

— Vi registrerer at regjeringen i nok et budsjett viderefører effektiviseringskuttet. Dette representerer en utfordring for alle som er berørt av disse kuttene, så også for høgskolen. Når det gjelder kuttet i forbindelse med overgangen til elektronisk post, har vi ingen sterk oppfatning. Budsjettkuttet er også helt marginalt, sier han i en epost til Khrono.

(Noe post trilles fortsatt rundt på campus på Høgskolen i Oslo og Akershus)

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker ikke ledelsen å uttale seg om budsjettkuttet i forbindelse med overgang til elektronisk post. HiOAs kutt er på 1,1 millioner i postkutt, mens effektiviseringskuttet er på 10,5 millioner kroner.

«Realisere gevinster»

I orienteringen om statsbudsjettet 2017 for universiteter og høgskoler, viser Kunnskapsdepartementet til at alle statlige virksomheter skal ta i bruk digital post i 2016. Digital postkasse skal brukes ved utsending av post til private og Altinn benyttes for digital post til næringsdrivende.

« Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi innsparinger for statlege virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader», heter det i orienteringen.

For å realisere gevinster ved overgang til digital post foreslår regjeringen samlet et budsjettkutt for statlige virksomheter på 196,3 millioner kroner i 2017. For Kunnskapsdepartementets del er kuttet på 17,1 millioner, og av dette drøyt 15 millioner på budsjettene til de statlige universiteter og høgskoler.

Økte bevilgninger

Det er bare et av de statlige universiteter og høgskoler som faktisk får nedgang i sin bevilgning i rene kroner forslag til statsbudsjett for 2017 sammenlignet med saldert budsjett for 2016, og det er høgskolen i Lillehammer, som får en reduksjon på ca 4 millioner kroner. 

Og da har vi ikke korrigert for pris- og lønnsvekst.

Tross økte bevilgninger blir alle, både private og offentlige høgskoler og universiteter, pålagt å effektivisere. For de statlige høgskoler og universiteter innebærer dette en reduksjon totalt sett i budsjettene på nesten 157 millioner kroner.

De private høgskolene har fått en tilleggsreduksjon med en tilsynsavgift, der de skal finansiere bedre tilsyn av seg selv. De får derfor et budsjettkutt på 10 millioner kroner for å finansiere Kunnskapsdepartementets nye tilsynsenhet, går det fram av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Tilsynsenheten ble opprettet tidligere i år for å kontrollere hvordan private høgskoler og fagskoler som får statstilskudd bruker pengene.

Les også:

• Private høgskoler reagerer på at de må betale for å bli kontrollert
• Urimelig at private må finansiere tilsyn