Statssekretær Bjørn Haugstad må avvente forhandlinger om regjeringens bil- og drivstoffpakke før det eventuelt er klart hvordan det går med Kunnskapsdepartementets forslag til finansiering av universiteter og høgskoler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Statssekretær Bjørn Haugstad må avvente forhandlinger om regjeringens bil- og drivstoffpakke før det eventuelt er klart hvordan det går med Kunnskapsdepartementets forslag til finansiering av universiteter og høgskoler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ny finansieringsmodell for uh-sektoren foreløpig helt i det blå

Statssekretær Bjørn Haugstad anklager Ap for å la regjeringen ta støyten for strukturelle endringer i universitetssektoren ved å si nei til forslag som Ap egentlig er for. Aps Marianne Aasen avviser beskyldningene.

Publisert Oppdatert

Haugstad mener at det er et mønster i Arbeiderpartiets håndtering av saker der de finner det opportunt å protestere mot «prosessen» i saker de egentlig er for, sånn som strukturreformen og ny finansieringsordning for eksempel. 

Aasen mener at Høyre bør kunne innrømme at det finnes flere måter enn regjeringens måte å innføre den nye finansieringsordningen på.

Sikkert at ikke noe er sikkert

Det eneste som er helt sikkert akkurat nå er at det ikke er politisk flertall for Kunnskapsdepartementets forslag til innføring av ny finansieringsmodell i høyere utdanning. Men det er heller ikke klart hva det egentlig er flertall for. 

Helgens budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og støttepartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil være avgjørende. Gitt at de faktisk blir enige om et helhetlig statsbudsjett.

Ap lar regjeringen ta hele støyten for strukturelle grep Ap egentlig er for.

Bjørn Haugstad (H)

Det er finnes ulike måter å gjennomføre denne type endringer på, og det synes jeg Høyre bør innrømme.

Marianne Aasen

At det blir endringer i inntektsmodellen er en av tingene vi vil legge vekt på i forhandlingene. Men det er umulig å spå hva som blir resultatet nå.

Iselin Nybø

Kunnskapsdepartementets budjsettforslag er ikke noe stort spørsmål i de sentrale budsjettforhandlingene på Stortinget. Men enighet eller uenighet om dieselavgift og «bilpakka» får konsekvenser for hvor stortingsflertallet vil ligge til slutt. Og resultatet er ikke gitt i de tilspissede forhandlingene. Det kan bli budsjettenighet, men det kan også bli kabinettspørsmål og/eller regjeringskrise.

Frykter for innføringen? 

Khrono har spurt statssekretær Bjørn Haugstad om departementet nå frykter for innføringen av ny finansieringsmodell, eller at det skal bli store endringer i den. 

— Både Krf og Venstre har i sine alternative forslag til statsbudsjett for 2017 prioritert at finansieringssystemet skal på plass i 2017, men med en innfasing som gjør at de institusjonene som kom ut med tap får kompensert dette. Kristelig Folkeparti har også foreslått å ta innfasingen over tre år, heller enn de to årene som ble foreslått av regjeringen, svarer Haugstad.

Han understreker at Krf og Venstres alternative budsjettforslag er en viktig del av grunnlaget for de budsjettforhandlingene som pågår nå.

— Dermed har vi også svaret når forhandlingene er fullført, sier han.

Planen er at budsjettforhandlingene mellom regjeringen og Krf og Venstre skal være ferdig i løpet av søndagen. Men et er uenigheter om den såkalte bilpakken og bensin- og dieselavgiften. I verste fall kan uenigheten føre til regjeringskrise. Partene sto torsdag kveld langt fra hverandre i dette spørsmålet. 

Kompromiss å utsette?

Kunnskapsdepartementets budsjett vil ikke være avgjørende i den store budsjettdiskusjonen som pågår. Men om det blir budsjettforlik med Venstre og Krf, eller bare Krf, vil ha innvirkning på også de enkelte departementenes budsjetter. Og skulle det bli regjeringskrise og de blåblå stiller kabinettspørsmål eller går av, vil alt være i spill.   

— Kan det være et kompromiss å utsette hele innføringen av ny finansieringsmodell slik Marianne Aasen og Arbeiderpartiet har foreslått?

— Aps forslag går inn i mønsteret denne perioden hvor Ap lar regjeringen ta hele støyten for strukturelle grep som Ap egentlig er for, men hvor det fremstår som opportunt å protestere på «prosessen». Strukturendringene er jo det fremste eksempelet, sier Bjørn Haugstad.

Ulike måter å gjennomføre på

Aps Marianne Aasen gir statssekretæren svar på tiltale: 

— Det finnes ulike måter å gjennomføre denne type endringer på, og det synes jeg Høyre bør innrømme. Selv om Stortingsflertallet, inkludert Ap, støtter nytt finansieringssystem,  betyr ikke det en blankofullmakt når vi ser at resultatet blir noe annet enn det som var hensikten, sier Marianne Aasen (Ap) og mener at måten rå dette nå gjøres på og de konkrete konsekvensene av dette, ikke var kjent da saken ble vedtatt i fjor.

— For eksempel vektingen av de ulike kriteriene. Dessuten fraviker dette fra hva ekspertutvalget foreslo og da kan ikke regjeringen ta støtten fra Stortinget for gitt, sier Aasen (bildet under). 

Krevende uenighet i sektoren

Hun mener også at innføringen av en ny finansieringsordning blir særlig krevende når alle vet at det er uenighet mellom institusjonene ut fra hvem de er og hvordan de kommer ut økonomisk. 

— Regjeringens forslag til innføring av den nye finansieringsmodellen tramper rett inn i en konflikt som ikke er løst, sier Marianne Aasen, og henviser til debatten mellom de såkalte unge og gamle universitetene som på nytt har blomstret opp, i enda krassere ordelag enn tidligere.

Senest på representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet denne uka, der rektorene fra de eldste breddeuniversitetene svingte pisken over kollegene sine ved de yngre universitetene og landets høgskoler for ikke å ha støttet høyrestatsrådens forslag til statsbudsjett tydelig nok.

Les også:

Enige i prinsippet

Og Arbeiderpartiets Marianne Aasen fortsetter: 

— Vi er enige i prinsippet når det gjelder finansieringsmodell, men ikke i måten å innføre den på. Og det er jo ikke sånn at det bare er to måter å gjør dette på; enten regjeringens måte eller ingenting, sier hun og holder fast ved at regjeringens forslag til finansieringsmodell var for dårlig forklart og begrunnet allerede fra starten.

Også i regjeringens støttepartier, Venstre og Krf er det ønske om endringer av finansieringsmodellen.  

— Det stemmer at det ikke er flertall for forslaget slik regjeringen har foreslått. Men det er en del av budsjettforhandlingene, og det hender at ting som ikke har flertall får gjennomslag likevel, sier Iselin Nybø (V), til Khrono.

— At det blir endringer i inntektsmodellen er en av tingene vi vil legge vekt på i forhandlingene. Men det er umulig å spå hva som blir resultatet nå. Det er et vesentlig poeng at ingen av partiene sier at regjeringens forslag er en god idé, sier Nybø.

Vanskelig å vite hva Ap er for

Når det gjelder Arbeiderpartiet er Nybø usikker:

— Det er vanskelig å vite hva Ap egentlig mener, for de sier ikke hva de vil ha for å være for forslaget, sier hun.

Marianne Aasen forklarer: 

— Dette er ikke enkelt, og noen vil oppleve å være vinnere eller tapere uansett. Jeg personlig mistenker ikke  at departementet har foreslått denne modellen med noen slags baktanke. Men effekten av departementets forslag kom overraskende på mange og da er den verken godt nok utredet eller godt nok forankret, sier hun og mener at man må være helt sikre på effekten, siden dette vil ha konsekvenser i lang tid framover.

Hindrer frafall på bachelor?

Aasen viser blant annet til at hensikten med nye modellen var å vil hindre frafall i studiene på de store bachelorutdanningene for eksempel.

— Nå opplever disse at de taper på omleggingen.  Det kan også se ut som at modellen straffer dem som har mange deltidsstudier, hvilket også er uheldig og motsatt av det Ap ønsker, sier Aasen. 

Sp og SV vil ha endringer også

Også Senterpartiet har merket seg utslagene av ny modell for finansiering av sektoren, og i en kommentar skriver de:

«Senterpartiet har tidligere advart mot regjeringens forslag til endring av finansieringssystemet i høyere utdanning. Særlig er Senterpartiet kritisk til at regjeringens forslag sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader skal gi bedre uttelling enn antall studiepoeng».

I SVs alternativ budsjett heter det at de vil øke basisbevilgningen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Institusjonene må gis økt handlingsrom og tillit, og vi foreslår å flytte 300 millioner tilbake fra oppdragsforskning til basisfinansiering av universiteter og høgskoler..

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!