Protester mot pengekutt til gratis juridisk hjelp

Frie rettshjelpstiltak er foreslått kuttet med til sammen 15 millioner kroner i neste års statsbudsjett, i støtten på totalt 35 millioner. Jussbuss er et slikt studentdrevet tiltak som tilbyr gratis rettshjelp, og initiativtaker bak en protestkveld på studentpuben ved Det juridiske fakultet i Oslo.

Flere av tiltakene som gir gratis rettshjelp til de som tjener over inntektsgrensen, men som likevel ikke har råd til å betale for advokat på egenhånd, var invitert til panelsamtale. Blant dem var studentdrevne tiltak som JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og Jushjelpa i Midt-Norge, men også NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere og Gatejuristen.

Av deltakerne ble det tydelig at Jushjelpa i Midt-Norge er de som vil oppleve de største konsekvensene dersom kuttene går igjennom.

— I forslaget til statsbudsjett er støtten vår kuttet med 44 prosent. Jeg har sett på budsjettet vårt fra alle kanter, men det er ikke mulig å få det til å gå rundt. Dette forslaget vil bety kroken på døra for Jushjelpa i Midt-Norge, sier daglig leder Hanne Ugland.

Kan ikke henvise

Hun forteller at saksbehandlerne allerede jobber 12 timer i uka for 60 kroner timen. På spørsmål fra samtaleleder om hvor de som får hjelp hos dem nå skal gjøre av seg, hadde hun ingen forslag.

— Det er et veldig godt spørsmål. Vi har rundt 2.700 saker, de fleste av dem i og rundt Trøndelag. Hvis vi må legge ned vet jeg ikke hvor vi skal sende dem, sier en alvorstynget Ugland.

Det er problemet som flere av organisasjonene peker på: de vet ikke hvor de som benytter seg av tilbudet deres skal gå dersom budsjettforslaget går igjennom.

— Når alle må nedbemanne og kutte i antall saker, da har vi ingen å henvise til. Det er et kjempeproblem, sier daglig leder i Jussbuss, Tonje Lilaas Larsen.

Fakultetet protesterer

Jussbuss er også arrangør av protestkvelden, med organisasjoner, studenter, musikere og dekan ved Det juridiske fakultet, Dag Michalsen, på besøk. Dekanen gjorde det tydelig at rettshjelpstiltakene hadde hans fulle støtte.

— Kan vi forstå dette på noen annen måte enn at det er et angrep på ordningen, spør Michalsen, og fortsetter:

— Her tar man ikke hensyn til de tusener av klientene som får hjelp gjennom disse ordningene. Gratis rettshjelp styrker rettsstaten, og da er det naturlig å si at dette kuttet svekker rettsstaten. Vi protesterer!

Erklæringen ble møtt med applaus fra studentene i salen.

— Mister kompetanse

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, vant for kort tid siden Jenteprisen for sitt arbeid for kvinners rettsikkerhet i Norge.

Espen Advocaat Endre, saksbehandler i JURK, sier kuttene vil få store konsekvenser for dem.

— Hvis forslaget blir vedtatt må vi nedbemanne, og vi må ta færre saker, kapasiteten vår er sprengt som det er, forteller Endre. 

Han er bekymret for at JURKs spesielle kompetanse kan gå tapt. 

— Vi er det eneste tiltaket som jobber med et likestillingsperspektiv, og vi har brukt over 40 år på å bygge opp kompetansen innenfor områder som seksuell trakassering, voldtekt og vold i nære relasjoner.

Fant ikke rom

Justisminister Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet var ikke tilgjengelig for kommentar i Khrono, men Justisdepartementet svarer via mail at «tildeling til spesielle rettshjelpstilbud har økt i de to foregående årene. Regjeringen har ikke funnet rom til å prioritere å videreføre det høye nivået bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak har vært på i 2016 og 2017».

Videre står det: «Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til spesielle rettshjelptiltak i 2018. Bevilgningen er med det tilbake på nivået i 2015, og høyere enn 2014-nivået. Det er med andre ord fortsatt mye midler til spesielle rettshjelptiltak neste år. De ulike gruppene vil fremdeles få et rettshjelpstilbud.»

Etter spørsmål opplyser kommunikasjonsavdelingen at «ulike grupper» her betyr de som kvalifiserer til fri rettshjelp. For enslige er det de som tjener under 246.000 kroner i året og har mindre enn 100.000 i formue, og for ektefeller eller par som lever sammen med felles økonomi er grensen samlet bruttoinntekt under 369.000 og 100.000 kroner i formue.

Justisdepartementet vil ikke svare på hvordan de ser på at de foreslåtte kuttene vil føre til stenging av Jushjelpa i Midt-Norge.

Mener behovet dekkes

Justisdepartementet mener støtten til krisesentrene gjør opp for kuttene i rettshjelpsorganisasjonene.

«Krisesentrene fikk en særskilt økt bevilgning i 2016. Denne økte bevilgingen ble opprettholdt i 2017. Dette har medført et mindreforbruk for enkelte av tiltakene, særlig de som var nye i ordningen i 2016. Det overførte mindreforbruket sammen med bevilgningen for 2018, vil i stor grad dekke ressursbehovet.

Driften av krisesenteret er finansiert av kommunene selv, som en lovpålagt kommunal tjeneste. Loven skal sikre et helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Dette tilbudet blir ikke berørt av en reduksjon i bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak. Det er her kun snakk om et rettshjelpstilbud i tilknytning til krisesentrene,» skriver departementet i en epost.