Sentraliseringen i høyere utdanning

Regjeringen har hevdet at kvalitet er ledestjernen i politikken den fører. Staten har etablert et eget organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som vurderer faglig kvalitet etter gjeldende forskrifter. Det er høye krav for å få godkjent en doktorgradsutdanning, og kravene til å opprettholde dem, øker.

Logistikkprogrammet ved Høgskolen i Molde har en fullføringsgrad som ikke står tilbake for mange program ved store institusjoner. Programmet i Helse- og sosialfag (Molde og Volda i felleskap) ble etablert for bare ett år siden og er under oppbygging. Programmet og samarbeidet mellom høgskolene fikk rosende omtale av NOKUT. NOKUT har ingen evalueringer som underkjenner kvaliteten ved våre doktorgradsprogrammer.

En stipendiatstilling, eller rekrutteringsstilling, rekrutterer dyktige studenter med mastergrad som vil ta forskerutdanning, også kjent som doktorgrad. Stipendiatene vil normalt få et 3-4-årig ansettelsesforhold ved institusjonen som disponerer stillingen, og som regel skjer utdanningen ved institusjonens egen doktorgradsutdanning. I statsbudsjettet er stipendiatstillinger et viktig, konkret og tydelig virkemiddel for å prioritere enkeltinstitusjoner. En stipendiatstilling er en viktig investering for samfunnet.

I Møre og Romsdal er det i dag to doktorgradsutdanninger: Logistikk ved Høgskolen i Molde, og i helse- og sosialfag i samarbeid mellom Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda. Dette siste starta i fjor. Høgskolene i fylket er tilgodesett med mindre enn en (1) prosent av de totale stillingene i Kunnskapsdepartementets budsjett, og andelen reduseres år for år.  

Regjeringa sier at «kunnskap og kompetanse legg til rette for verdiskaping, både i offentleg sektor og i næringslivet, og bidrar til naudsynt omstilling og nye løysingar for å møte store samfunnsutfordringar». Et viktig virkemiddel har vært de 500 nye stipendiatstillingene som er fordelt de siste fire åra. Fordelingen viser at nesten alle de nye stipendiatstillingene har gått til universitetene og de største høgskolene. Kun 2 av 500 nye stillinger har havnet i vårt fylke. Det utgjør 4 promille! Sentraliseringen av høyere utdanning synes helt åpenbar. Regjeringens bidrag til å styrke velfungerende doktorgradsprogrammer i regionen glimrer med sitt fravær.

Tallene er entydige. Vi som er ledere ved Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda ser klart at Møre og Romsdal blir nedprioritert gjennom tildeling av stipendiatstillinger. Resultatet kan fort bli at institusjoner og programmer som det har tatt lang tid å bygge opp, og som drives kvalitetsmessig fullt på høyde med mange universitetsprogrammer, og sågar meget effektivt, rives ned i løpet av ganske kort tid. Er dette virkelig i tråd med regjeringens ønske om å satse også i regionene?

Hvis den virkelig ønsker utdanning på doktorgradsnivå i f.eks. Møre og Romsdal ville det være en smal sak å signalisere det. Det sterkeste signalet den har sendt, er den sentraliserende tildelingsprofilen i de 500 rekrutteringsstillingene.

Vi går inn i et valgår. I lys av det bildet vi her har tegnet blir det viktig for oss og velgerne å vite om og hvordan de politiske partiene vil stimulere til høyere utdanning, inkludert doktorgradsutdanning, i et fylke som vårt. Statsbudsjettet for 2017 er enda ikke vedtatt, fordelingen av rekrutteringsstillinger for 2017 kan derfor omgjøres og sulteforing av viktige programmer kan derved unngås. Spørsmålet er derfor: Hva vil partiene konkret gjøre for at også Møre og Romsdal skal sikres en rettmessig del av veksten i stipendiatstillinger

Dette innlegget er først publisert i Romsdals Budstikke.