LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
UiT
Stanser opptaket til flyverutdanningen
Jo høyere de flyr, desto mindre drivstoff bruker de. Men flyene UiT klarer nok ikke å fly høyt nok til å kompensere for en dobling i drivstoffprisen siden mars 2023.
Publisert
Sist oppdatert
I slutten på oktober sendte UiT Norges arktiske universitet ut beskjed til de 126 søkerne til bachelorprogrammet i luftfartsfag om at det ikke blir noe opptak høsten 2023 med oppstart i januar 2024.
I sin orientering til UiT-styret til onsdagens styremøte skriver rektor Dag Rune Olsen at dette ble begrunnet «i forpliktelsen vi tar på oss ved opptak om å tilby teoriundervisning og praktisk flytrening som sikrer god studieprogresjon, og at forsinkelser i den praktiske flytreningen gir en fare for lavere progresjon og skaper utfordringer for gjennomføring på studiestedet.»
Han skriver videre at studentene allerede før pandemien var forsinket, og at de store forsinkelsene som oppsto under pandemien fremdeles forsterker «utfordringene med organisering og planlegging av den flyoperative treningen». I dag fører dette til fire måneders forsinkelse for studentene.
Sliter med gamle fly
I styrenotatet skriver Olsen at de økonomiske problemene skriver seg helt tilbake til oppstarten av bachelorprogrammet i luftfartsfag. Svak statlig finansiering førte til at universitetet måtte investere i gamle fly, med større vedlikeholdsbehov og dårligere drivstofføkonomi.
Bare siden april 2023 er kostnadene for drivstoff fordoblet, fra 24 kroner til 48 kroner per liter. Dette alene gir økte kostnader på om lag tre millioner kroner ved ordinær drift.
Totalt har flyverutdanningen overskredet budsjettet med nærmere 40 millioner kroner. Omtrent halvparten av dette får Fakultet for naturvitenskap og teknologi kompensert. Resten må det ta på egen kappe, ifølge notatet.
Beholde, legge ned eller sette bort?
«Til tross for at krevende værforhold og andre faktorer utenfor UiTs kontroll skaper utfordringer for gjennomføringen av programmet, har det stor lokal og nasjonal samfunnsnytte å utdanne piloter i nord» skriver Olsen, og sier at de derfor, den noe slitsomme økonomiske situasjonen til tross, ønsker å fortsette driften med Bardufoss som hovedbase.
Skal det gå, må bachelorutdanningen få styrket sin statlige finansiering med minst 15 millioner per år, står det i notatet. Dersom det ikke skjer, står valget mellom å avvikle eller finne en billigere driftsmodell.
«I en slik modell vil utdanningstilbudet fortsatt kunne være i regi av UiT, men selve flytreningen må helt eller delvis gjennomføres av og kjøpes inn fra en underleverandør. Dette er løsningen som i dag er brukt til å ta inn forsinkelsene, og den reduserer en del av utfordringene med drift, planlegging, organisering og økonomi» skriver Dag Rune Olsen.
«Annus horribilis»
Som Khrono har skrevet tidligere, har flyskolen slitt i lang tid. I januar skrev vi at flyene hadde stått på bakken i åtte måneder etter en rekke varsler fra ansatte og studenter om brudd på arbeidsmiljøloven. Millionbeløp ble brukt på å sende flystudentene til en annen flyskole, og 5 av 22 ansatte hadde sagt opp.
Økonomirapporten for 2022 viste at det samlede underskuddet hadde passert 50 millioner kroner, og dekan Arne Smalås og økonomisjef Kurt Hemmingsen omtalte 2022 som et «annus horribilis» for flyskolen.
