— Det er urettferdig at jeg allerede ved 45 år skal møte et hinder som tilsier at myndighetene ikke ser på meg som en vanlig ordentlig student, sier Camilla Sagen (44) som er student ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Jade Sagen
— Det er urettferdig at jeg allerede ved 45 år skal møte et hinder som tilsier at myndighetene ikke ser på meg som en vanlig ordentlig student, sier Camilla Sagen (44) som er student ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Jade Sagen

Innlandet har størst andel studenter over 30 år i Norge

Eurostudent. Andelen studenter over 30 år er høyere i Norden enn eksempelvis Italia og Frankrike. I Norge er det Høgskolen i Innlandet som har flest over 30 år. Camilla Sagen (44) er en av dem og møter utfordringer.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Antall studenter over 30 år - fordelt på institusjonene

Kilde: DBH/NSD

Institusjon totalt over 30 % over 30
Hinn12988544541,9
Volda3838155840,6
HiØf6105234838,5
HSN16404617337,6
OsloMet19149699336,5
UiA12145338827,9
SNITT - totalt2443286748627,6
HVL15215440027,6
UiS10956300827,5
UiT14877404727,2
SNITT-univ1427493437124,1
UiO26631629023,6
NTNU38041715418,8
UiB16143273817
NMBU480877016
Fakta

Dette er Eurostudent

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning.

Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Forrige rapport kom i 2015, og baserte seg på tall fra 2013. Årets rapport er tallgrunnlaget innhentet i 2016. Hovedrapporten ble presentert i Berlin 6-7. mars 2018.

2018-utgaven av prosjektet er den sjette runden av Eurostudent-undersøkelsen.

Det er 28 land som deltar.

Den norske delen av Eurostudent VI ble gjennomført blant et representativt utvalg på 24000 norske studenter i utvalget besvarte 36,7 prosent spørsmålene.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å gjennomføre den norske delen av undersøkelsen.

Kilde: SSB/Eurostudent

Mer enn hver fjerde norske student har fylt 30 år. Også i de andre nordiske landene er det en stor andel eldre studenter, og i Finland har hele 28 prosent av studentene fylt 30 år.

Danmark er et unntak i nordisk sammenheng, og bare 12 prosent av studentene i det yndige land tilhører den eldste aldersgruppen, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men SSB trekker fram at i Danmark har de ikke tatt med deltidsstudentene i sin undersøkelse, og i de andre landene er det relativt sett flere deltidsstudenter blant studentene over 30 år.

Store variasjoner i Europa

En ny undersøkelse i Eurostudent-serien ble lansert 6-7. mars 2018 i Berlin.

Alderssammensetningen i Norge og Norden skiller seg klart fra eksempelvis Frankrike hvor bare 17 prosent av studentene er eldre enn 25 år, samtidig som over halvparten av studentene er yngre enn 22 år.

Også Italia og Tyskland har en mindre andel studenter som er 25 år eller eldre enn Norge, men resultatene må ses i sammenheng med skolesystemet i de ulike landene.

I Frankrike avslutter for eksempel elever videregående skole i en alder av 18 år, mens de fleste elevene i Norge er 19 år når de går ut av videregående.

Store variasjoner i Norge også

Det er ikke bare i Europa at det er store variasjoner i aldersgruppene.

Jeg tror på mangfold, og tenker at både unge og litt eldre studenter har mye å lære av hverandre og gi hverandre.
Camilla Sagen (44)
Masterstudent Høgskolen i Innlandet

I Norge er det i snitt 27,6 prosent av studentene som er over 30 år. Hvis man bare ser på universitetene er det 24,1 prosent av studentene som er over 30 år.

Studiestart, Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Studiestart, Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Aller flest over 30 år har Høgskolen i Innlandet. Her er 41,9 prosent av studentene i denne aldersgruppen.

De er tett fulgt av Høgskulen i Volda med 40,6 prosent.

Nederst finner vi NMBU og Universitetet i Bergen. De har henholdsvis 16 og 17 prosents andel av studenter over 30 år.

Flere over 30 på høgskoler og nye universitet

Det er høgskolene og de nye universitetene som topper listen over institusjonene som har flest studenter over 30 år.

OsloMet som er det ferskeste universitetet og har høyest andel av studenter over 30 år, med 36,5 prosent.

De fire øverste på lista er alle høgskoler, i tillegg til innlandet og Volda er det Høgskolen i Østfold, og Høgskolen i Sørøst-Norge, som ligger an til å bli universitet i slutten av april.

Vil ha stipend til de over 45 år

Camilla Sagen er nettopp fylt 44 år. Hun tar master i innovasjon på Høgskolen i Innlandet, studiested Lillehammer.

Sagen forteller at hun er i en omskoleringsfase, men møter flere hindre på veien. Ett av dem er etablert av Lånekassen, og handler om at man mister mulighet til å få stipend når man passerer 45 år.

— Myndighetene ønsker at arbeidstakerne skal jobbe lenger og lenger. I takt med økt robotisering og digitalisering ønsker de også at vi omskolerer oss og tar mer høyere utdanning, trekker Sagen fram og legger til:

— Da synes jeg faktisk det er urettferdig at jeg allerede ved 45 år skal møte et hinder som tilsier at myndighetene ikke ser på meg som en vanlig ordentlig student.

Med dette understreker Sagen som selv fylte 44 år denne uken, at hun har tenkt mye på dette og ønsker endring:

Camilla Sagen forbereder seg til eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Jade Sagen
Camilla Sagen forbereder seg til eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Jade Sagen

— Slike aldersgrenser må bevege seg i takt med annen utvikling. skal vi jobbe 10 år lengre, burde denne grensen også økes med 10 år, eksempelvis til 55 år.

Møter hindre på lærerveien

Hun trekker også fram variasjonene som er mellom fylkene i forhold til andre studentrabatter man kan få.

— I mitt fylket stopper de fleste rabatter for studenter når man fyller 30 år, men i andre fylker får man rabatt når man er student, uavhengig av hvor gammel man er.

Sagen har tidligere tatt bachelor og master, men det er noen år siden. Hun jobber nå for å omskolere seg til lærer, og støter på noen utfordringer.

— Min master er av gammel dato og blir i dag ikke godkjent som en master. Fra opptaket 2019 vil man kreve master for å kunne ta Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), men mange lærersteder har allerede startet med å kreve master for å ta PPU, og det er derfor jeg nå først må ta master og siden PPU, forklarer Sagen.

Voksent miljø

Sagen forteller at hun ikke har tenkt så nøye på at det er et voksent miljø på Innlandet.

— Det er nok likevel noen forskjeller på godt voksne studenter og de yngre. Jeg har med meg mye mer kompetanse og erfaringer nå enn da jeg studerte første gang, og sluker ikke alle teorier like lett, sier hun.

Sagen legger til at det typisk er deltidsstudentene som ofte er litt eldre.

— Jeg ser også at vi er litt annerledes sosialt. Jeg engasjerer meg sterkt i faget mitt og studentene rundt meg i gruppen og på studiet, men jeg deltar ikke like mye i generelle studentsosiale aktiviteter, sier Sagen.

— Er det bra eller dumt å ha mange over 30 år på høgskolen?

— Jeg tror på mangfold, og tenker at både unge og litt eldre studenter har mye å lære av hverandre og gi hverandre. Vi eldre har med oss en del erfaring fra den virkelige verden, og det tror jeg er bra både for de andre studentene, men også lærerne, sier hun.

Opphold etter videregående skole

SSB trekker fram at aldersfordelingen må ses i sammenheng med opphold i utdanningsløpet etter videregående skole.

Hver femte student i Norge har hatt et opphold på minst to år før de tok fatt på studiene.

Et opphold før studiene er også vanlig i de andre nordiske landene. I Sverige og Finland er det over 25 prosent av studentene som har hatt et opphold på minst to år etter at de fullførte videregående skole.

I Frankrike og Italia, er det ikke like vanlig for studentene å ha et opphold mellom videregående skole og før studiene.

Frankrike har den minste andelen av studenter som begynner på høyere utdanning mer enn to år etter at de har fullført videregående: bare 5 prosent.

Italia har en mye mindre andel studenter som er yngre enn 22 år enn Frankrike har, men også i Italia er det bare seks prosent av studentene som har hatt et opphold.

I Tyskland, derimot, er det mer vanlig med en pause før studiene, og 17 prosent av studentene har gjort noe annet i minst to år før de begynte å studere.

Verneplikt og forbedrer karakterer

Det kan være mange grunner til at studenter ikke går rett fra videregående skole til høyere utdanning, som for eksempel verneplikt.

Videre har elever muligheten til å ta opp fag fra videregående skole for å forbedre karakterer, og i de nordiske landene er det også svært vanlig å jobbe før man begynner å studere

Se også: Khronos artikler fra Eurostudent