Har språkregler, men følger dem ikke

En ny kartlegging som Språkrådet har gjort viser at 70 prosent av universitetene og høgskolene har fått språkpolitiske retningslinjer, sammenlignet med 25 prosent i 2014.

Likevel er ikke alt fryd og gammen, ifølge Språkrådet.

Velkomst på engelsk

Ved Universitetet i Stavanger var velkomstseremonien for nye studenter på engelsk i år.

«Dear students, staff and friends of our university. Today is a special day. For our new students, it marks the beginning of a new life with new routines – and maybe a new way of thinking», lød starten på rektor Marit Boyesens tale.

Språkrådets direktør Åse Wetås trekker fram dette som et eksempel på at språkpolitiske retningslinjer ikke følges opp i praksis.

— Dette formidler dårlig språklig selvtillit og sender et uheldig signal til de nye studentene, sier Wetås.

Blir liggende i skuffen

Hun sier at det er et generelt problem i sektoren at de språkpolitiske retningslinjene blir liggende i en skuff.

— Kartleggingen som Språkrådet har gjort viser at det kun unntaksvis er etablert tiltak og aktiviteter for å iverksette retningslinjene. De språkpolitiske retningslinjene er også i liten grad integrert i institusjonenes overordnede strategi, sier Wetås.

Ønsket å inkludere

Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger viser til at universitetet har 13 prosent utenlandske studenter og at hun synes det var viktig å inkludere alle fra start av, på et språk de forstår.

Det er første gang at hele velkomstseremonien er på engelsk.

— Tidligere har vi hatt parallelle arrangementer på norsk og engelsk, men i år hadde vi felles semesteråpning og felles fadderuker for norske og utenlandske studenter. Jeg har veldig tro på at dette er veien å gå for å oppnå inkludering og at man blir kjent på tvers av nasjonaliteter. Det må jo være poenget med internasjonalisering, sier hun.

— Vi tror at ved store arrangementer, så er det positivt at vi bruker engelsk, legger hun til.

Språkrådets direktør kjøper ikke denne forklaringen.

— Hvis poenget er å inkludere internasjonale studenter, så finnes det flere måter å gjøre det på, sier hun.

Anbefaler NTNU å oppdatere

Wetås er heller ikke imponert over Norges største universitet, NTNU, som ikke har revidert sine språkpolitiske retningslinjer siden 2009.

— Det har skjedd svært mye på internasjonalisering siden 2009 som påvirker språkvalgene. Jeg anbefaler derfor sterkt at NTNU tar sine retningslinjer opp av skuffen og oppdaterer og videreutvikler dem. Retningslinjene kan gjøres spissere og bedre, sier hun.

— Dette er ikke et arbeid man gjør en gang for alle, sier hun.

HVL og Nord får skryt

To som tvertimot får mye skryt fra Språkrådet er Høgskulen på Vestlandet og Nord universitet.

— Disse to er åpenbare lyspunkter. De knytter konkrete tiltak til retningslinjene sine og har også planer om språkpolitiske utvalg som får ansvar for å følge opp og gjennomføre de språkpolitiske retningslinjene og universitetets språkpolitikk. Det er viktig, for retningslinjene skal ikke bare være for skrivebordsskuffen, sier Wetås.

Seniorrådgiver Georg Einar Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet opplyser at de arbeider med å få på plass det språkpolitiske utvalget, etter at de språkpolitiske retningslinjene ble vedtatt i våres.

— Prorektor for samhandling, Liv Reidun Grimstvedt, skal lede utvalget. Vi har også nesten på plass mandatet for utvalget, opplyser Arnestad.

Nord får skryt til tross for at de språkpolitiske retningslinjene ennå ikke er vedtatt der, men Åse Wetås sier at utkastene hun har sett virker lovende.

OsloMet ikke så verst

OsloMet har fått kritikk fra Språkrådet ved flere anledninger.

• Les også: Språkrådet mener OsloMet bryter egne retningslinjer med skiltene
• Les også: Språkrådet mener navnet skal skrives Oslomet

Denne gangen vil ikke Åse Wetås trekke fram OsloMet som noen versting.

— OsloMet peker seg ikke ut verken som spesielt god eller spesielt dårlig, men i likhet med mange andre i sektoren bør de sørge for at retningslinjene følges opp i praksis, sier Wetås.

• Les også: Vil ha bedre og mer synlig språksatsing på OsloMet

Seks mangler retningslinjer

Kartleggingen som Språkrådet har gjort viser at 70 prosent av institusjonene nå har vedtatt språkpolitiske retningslinjer. Men de fleste mangler en strategi og tiltak for å sette retningslinjene ut i verden.

I tillegg til Nord og Høgskolen i Innlandet, som holder på å lage retningslinjer, er det fire som ikke har slike på plass. Det er Høgskolen i Østfold, Musikkhøgskolen, Idrettshøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen.

Språkrådet understreker at det å ikke ha språkpolitiske retninglinjer er et brudd med lovbestemmelsen i universitets- og høgskoleloven ( § 1-7 ), i og med at landets universiteter og høgskoler har ansvar for norsk fagspråk.

Forbedring på grunn av fusjoner

Likevel viser årets kartlegging en betydelig forbedring fra 2014. Da viste Språkrådets statusrapport fra 2014 at bare 6 av 24 høgskoler (25 prosent) hadde fulgt opp føringene fra departementet og Universitets- og høgskolerådet.

Fusjonene som har skjedd i sektoren siden den gang er den viktigste forklaringen på at flere nå har retningslinjer på plass. Det skyldes at mange av de som ikke hadde slike retningslinjer, har fusjonert med de som har.

— Tallene fra 2014 var forstemmende, men nå har mange flere fått retningslinjer for språkbruk i undervisning, formidling, forskning og administrativt arbeid. Likevel viser kartleggingen at det kun unntaksvis er etablert tiltak og aktiviteter for å iverksette retningslinjene. De språkpolitiske retningslinjene er også i liten grad integrert i institusjonenes overordnede strategi, sier Wetås.