Advarer mot å bannlyse norsk i utdanningene

At Curt Rice sier «Ut med norsken»er urovekkende. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vi utdanning for profesjonsutøvelse i Norge som vår fremste oppgave. Når våre studenter kommer ut i arbeidslivet, skal de kommunisere effektivt med kolleger og en målgruppe bestående av mennesker i alle aldre, livsfaser, med ulik bakgrunn. Kommunikasjon er en av hjørnesteinene i yrkesutøvelsen, og språket blir dermed et sentralt verktøy for både sykepleiere, lærere, barnehagelærere, sosionomer og barnevernspedagoger. Arbeidsspråket er, og må være, norsk. Et rikt utviklet norsk språk til bruk i faglig sammenheng er en forutsetning for høy faglig kvalitet, og avgjørende for mottakerne av profesjonens tjenester.

Når internasjonalt forskersamarbeid og forskningsformidling får høyeste prioritet, kan det imidlertid se ut til at våre norske profesjonsutdanninger ofres på det «globale forskningsfellesskapets alter». Rice sier at han ønsker økt internasjonal rekruttering og økt bruk av engelsk ved høgskolens mange utdanninger; forskning skal publiseres på engelsk, og en større del av undervisningen bør foregå på engelsk.

Er det da slik at det å kunne norsk ikke lenger er et absolutt krav til tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger? Sikkert er det at studenter i økende grad må forberede seg på å møte forelesere som ikke kan norsk, og som dermed underviser på engelsk. Det blir betimelig å spørre: Er det likegyldig om undervisningen foregår på engelsk eller norsk, til tross for at vi utdanner lærere til norsk skole eller sykepleiere til norske sykehus?

Det norske fagspråket utvikles og videreføres gjennom bruk, blant annet gjennom forskning, undervisning og formidling. Dersom mesteparten av forskning, undervisning og formidling foregår på engelsk, når skal da studentene utvikle språket slik at de kan uttrykke seg faglig nyansert og presist i møte med barn, ungdom og voksne i sin framtidige profesjonsutøvelse? Og hva med alle studentene med andre førstespråk enn norsk?

Når skal de få muligheten til å utvikle et norsk fagspråk som er tilstrekkelig for norsk arbeidsliv om de hovedsakelig møter engelsk i studietiden? Å arbeide i et land betyr å arbeide innen en kultur. Det fordrer at en forstår omgivelsene rundt seg, og at en behersker det språket som benyttes i denne kulturen. I arbeidet med å utvikle, utveksle og formidle kunnskap til våre studenter, må vi ta i bruk det språklige verktøyet som både vi og studentene våre mestrer best - det er og blir norsk.

Høgskolen i Oslo og Akershus skal medvirke til framtidig velferd og verdiskapning i det norske samfunnet gjennom utdanning og forskning. Da kommer vi ikke utenom gode ferdigheter i norsk og et velutviklet norsk fagspråk. Vi kommer heller ikke utenom spørsmålet professor Anders Johansen stiller: «Hvordan kan forskere som ellers aldri blir lei av å perfeksjonere sine instrumenter og metoder, si seg tilfreds med et språk som de ikke har et førsteklasses forhold til?» Å bannlyse publisering på norsk og nedtone viktigheten av undervisning på norsk, blir som å kaste barnet ut med badevannet. Det vil vi sterkt fraråde.