Svein Stølen vil tilbake til ens tatsråd for hele kunnskpasdepartementet.dag rune Olsen (helt til høyre) heller i motsatt retning. Foto: Øystein Fimland
Svein Stølen vil tilbake til ens tatsråd for hele kunnskpasdepartementet.dag rune Olsen (helt til høyre) heller i motsatt retning. Foto: Øystein Fimland

Splittet i synet på om man ønsker en eller to statsråder på kunnskap

Politikk. Venstre, Krf og Høyre legger ny statsrådkabal. Kunnskapsdepartementet er ett sted der det kan skje endringer. Blir departementet samlet igjen, og hvem blir minister? Henrik Asheim, Trine Skei Grande og Iselin Nybø er de heteste navnene.

Publisert   Sist oppdatert

Da Venstre trådte inni regjeringen i januar 2018, valgte Erna Solberg å dele opp Kunnskapsdepartementet. Jan tore Sanner og Iselin Nybø tok over etter Torbjørn Røe Isaksen. Sanner minister for barn og unge først og fremst, Nybø ble forsknings og høyere utdanniningsminister.

Khrono har gjort en ringerunde og spurt sentrale personer i Kunnskapssektoren om de foretrekker en eller to statsråder å forholde seg til. Svarene er ikke unisone.

Bør tenke helhetlig

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, synes på den annen side det er bedre for sektoren om man bare har én minister med ansvar for kunnskapsfeltet.

— Jeg var av den mening opprinnelig. Jeg foretrekker at det er én minister. Det har fungert helt fint de siste to årene, men jeg tror på et helhetsansvar, sier Stølen til Khrono.

— Hvorfor det?

— Det er viktig å se sammenhengene mellom de ulike delene av hele departementet. Dyktige politikere finner ut hvordan de kan organisere dette på en god måte, sier han.

Stølen er opptatt av at hele regjeringen skal ha et fokus på forskning og høyere utdanning - ikke bare Kunnskapsdepartementet.

— Jeg vil at det skal være et fokus på å utvikle et kunnskapsbasert samfunn, og at man ser viktigheten av kunnskap for å ta gode beslutninger. Samspill med politiske myndigheter er viktigere enn på lenge, sier han.

Rokne: — Lettere å forholde seg til en minister

Rektor ved Høgskolen på Vestlandet, Berit Rokne, sier til Khrono at det ikke har vært en stor ulempe å ha to statsråder, men at det var lettere å bare forholde seg til en statsråd.

Khrono har óg spurt leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, hva hun mener. Hun svarer ikke direkte på dette, men sier:

— Det viktige for oss er at regjeringen fortsetter å vektlegge investering i kunnskap, utdanning og forskning.

Forskerforbundet: — Bra med egen minister

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener det er positivt med en egen statsråd for forskning og høyere utdanning.

Det som er viktig for meg er at man velger en statsråd om har kapasitet og kan ha oppmerksomheten på forskning, utvikling og innovasjon.
John-Arne Røttingen
Administrerende direktør, Norges forskningsråd

— Forskerforbundet tok i utgangspunktet til orde for å få dette. Vi ser en stor verdi av å ha en egen statsråd som kan dedikere seg til de spørsmålene som er viktige for forskning og høyere utdanning, sier hun til Khrono.

— Vil det si at du har merket en forskjell de siste to årene?

— Det har gått for kort tid til å kunne evaluere det, men vi synes vi har hatt en veldig god dialog med statsråden, sier hun.

Yngre forskere ønsker egen minister

Også nestleder i Akademiet for yngre forskere, Åsmund Husabø Eikenes, er positiv til å ha en egen minister for forskning og høyere utdanning.

— Sett fra vår side har det at man har hatt en egen forsknings- og høyere utdanningsminister vært med å løfte flere av de viktige sakene vi er opptatt av, sier han til Khrono.

Eikenes nevner karriereutvikling i akademia og at forskning skal være med å sette dagsorden — også utover forskningen selv.

— Går man tilbake til én minister vil denne få mindre tid til alle de sakene det nå er to ministre som dekker, sier han.

Han tror en deling bidrar til et tydeligere fokus.

Viktig at statsråden har nok kapasitet

Administrerende direktør i Norges Forskningsråd, John-Arne Røttingen, sier til Khrono at sektoren har positive erfaringer både med én kunnskapsminister, som Torbjørn Røe Isaksen og med én dedikert forskningsstatsråd - Iselin Nybø.

— Dette er jo et politisk valg. Det som er viktig for meg er at man velger en statsråd om har kapasitet og kan ha oppmerksomheten på forskning, utvikling og innovasjon, og som skjønner hvor viktig dette vil være framover, både for omstilling og det grønne skiftet, sier Røttingen.

Røttingen sier at han ser at departementer som kunnskapsdepartementet er i et dilemma: Barnehage og skole er mer synlige politiske områder enn forskning. Dermed er det lettere for politikere å utmerke seg med en tydelig stemme der, mener han.

— Forskningsområdet krever mer hardt internt arbeid - og er vanskeligere å få på agendaen i medier og i den generelle samfunnsdebatten, dessverre. Dette tror jeg handler om at det er stor enighet mellom partiene om at det er viktig å satse på dette. Da har temaet mindre sprengkraft, sier han.

Røttingen mener det er mye som taler for både en og to statsråder, men sier at det har vært positivt med ekstra fokus på forskning i denne perioden.

— Spennende «wild card»

Av de Khrono har snakket med er det bare som person som har vært villig til å spekulere i hvem som kan ta over ansvaret for forskning og høyere utdanning, dersom Iselin Nybø enten må flyttes til en annen post eller forsvinner ut nå.

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, sier han gjerne ser at Iselin Nybø fortsetter, men nevner óg Henrik Asheim (H), Trine Skei Grande (V) og statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch (V) som naturlige kandidater.

— Og så hadde tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim vært et spennende «wild card», sier Rice til Khrono.

Han har ingen sterke formeninger på om det bør være en eller to statsråder tilknyttet Kunnskapsdepartementet.

— Vi lever godt med begge deler. Jeg ser ikke at det er viktig i seg selv, sier han.

Var positiv til egen forskningsminister i 2018

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, tok i 2018 til orde for at det burde komme en egen statsråd for forskning.

I et innlegg i Khrono skrev han følgende:

«Argumentene for en egen forskningsminister er åpenbare: Kunnskapsdepartementet har ansvar for rundt 1/3 av statens ansatte, all utdanning fra barnehage til doktorgrad, samt alt fra internasjonalt fremragende grunnforskning til forskning for verdiskapning. Forskning favner vidt, det påvirker og utvikler alle deler av samfunnet. Dette krever derfor ressurser, spesiell iakttakelse av området og oppfølging fra en designert minister.»

Khrono har prøvd å få kontakt med Olsen tirsdag kveld, for en kommentar, men så langt ikke lyktes med det.