ABELIA-topp

— Spennende at faglige ansatte i akademia vil bli flinkere digitalt

Leder for utdanning og forskning i Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje ser store muligheter i at ansatte i kunnskapsektoren vil bli flinkere digitalt.

Leder for utdanning og forskning i Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.
Leder for utdanning og forskning i Abelia Ingrid Somdal-Åmodt Vinje.
Publisert

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje er leder for utdanning og forskning i bransjeorganisasjonen Abelia.

Vinje har merket seg Tilstandsrapport for høyere utdanning, der Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanning) trekker fram at halvparten av de faglige ansatte svarer at de behøver og ønsker løft for å bli bedre på digitalisering.

— Det er veldig positivt at så mange fagansatte etterspør tiltak for å heve sin digitale kompetanse, understreker Vinje til Khrono.

— Flere veier til økt kompetanse

Hun sier at hun også har merket seg at de nødvendigvis verken etterspør eller ønsker seg å gå på kurs.

— Det er ikke bare én vei å gå når vi trenger kompetanseheving, sier hun og streker opp to alternativer:

— Man kan gi de ansatte en fleksible videreutdanning i digital kompetanse. Kompetanse Norge utlyser midler til virksomheter og arbeidstakere som har behov for mer kompetanse i forbindelse med digitalisering og endringer, trekker hun fram.

Hun mener fordelen med kurs er at man åpner sin egen kontaktflate og får tilgang til andre som jobber med de samme utfordringer som en selv, og kanskje får litt andre innspill enn de man får i en travel hverdag.

Det andre alternativet Vinje ser, er at man bygger ut dagens læringssentre, helt i tråd med det Atle Løkken på Universitetet i Stavanger trekker fram overfor Khrono.

Les også: Fagansatte melder om mangler i digital kompetanse

— Her vil jeg virkelig gi min støtte til Løkken og den måten han trekker opp hvordan man kan jobbe med forbedring av kompetanse og økt digitalisering i sektoren.

Hun påpeker at med sterke og gode læringssentre kan det bli ordentlig lavterskel å komme i gang med å lage ekte nye digitale læremidler, ikke bare legge ut forelesning på nett, som jo i stor grad er det som skjer nå.

— Digitalisering av utdanning må innebære at vi presenterer kunnskapen på nye måter og med nye virkemidler. Kanskje influerer det på hvordan studenten skal vurderes underveis, for å nevne noe.

Samtidig tenker Vinje at en digitalisering vil frigjøre ressurser for de fagansatte.

— Godt opplegg rundt digitalisering vil gi de fagansatte mer tid til å snakke og diskutere med sine studenter, mener hun.

Digitalisert over natta 12. mars

Vårens undervisning etter 12. mars har vært 100 prosent digital, og planene for høsten så langt peker også i retning av en fortsatt sterk digitalisering. Men halvparten (52 prosent) av de fagansatte ved universiteter og høgskoler, mener at de har behov for mer opplæring, og nesten like mange forteller at de ikke har fått tilbud om opplæring.

Dette kommer altså fram i Tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskning som ble lagt fram i torsdag 7. mai. Rapporten er utarbeidet av Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen.

Ett av kapitlene i rapporten handler om digital kompetanse.

«Hele 44 prosent av de fagansatte oppgir at de ikke har fått tilbud om opplæring innen pedagogisk bruk av digital teknologi, og 52 prosent mener at de har behov for mer opplæring», skriver Diku.

Videre heter det i årets Tilstandsrapport at:

«Med tanke på de omtalte målene er dette uheldig. Selv om dataene viser at mange av disse også har deltatt på opplæringstilbud, tilsier dette at det er et betydelig udekket behov for kompetanseutvikling blant fagansatte i pedagogisk bruk av digital teknologi for undervisning, læring og vurdering».

Atle Løkken som er leder for det digitale læringssenteret ved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket over funnene i det hele tatt.

— Vi har stått på stedet hvil i 20 år, sa han til Khrono da rapporten ble lagt fram.

— Stimulere bredde i markedet

Vinje i Abelia er også opptatt av at man må beholde en bredde i markedet for læingsteknologi og at markedet for slike produkter får god stimulans.

— Vi ønsker oss et mangfold av leverandører som jobber og konkurrerer for å levere de beste løsningene, sier hun.

Samtidig advarer hun mot kurs som utelukkede retter seg inn mot et enkelt produkt.

— Kurs og praksis må ikke fokusere på et spesifikt verktøy, men i større grad rettes mot hvordan denne type læringsplattformer fungerer, poengterer Vinje.

Selv om hun har stor tro på at en digitalisering vil gi flere muligheter og økt kvalitet, advarer hun mot et for snevert fokus.

— Vi må altså eksempelvis spørre oss hvordan man kan bruke teknologi for å gjøre undervisningen bedre, og dermed gi økt samarbeid studentene imellom stimulere til mer samhandling og gjensidig læring studenter i mellom.

— En digital ilddåp

På linje med andre poengterer Vinje at kunnskapssektoren har vært gjennom en ilddåp etter at Norge ble stengt ned 12. mars, og at det har skjedd mer de siste to månedene de siste 20 år med tanke på digitalisering av sektoren.

— Jeg håper inderlig at man nå tar med seg alle erfaringene og bruker dette som et mulighetsrom for å bygge digitaliseringen av sektoren videre, til det beste både for undervisning og forelesning, sier Vinje, og avslutter:

— Kunnskapssektoren må holde på de erfaringene de har gjort seg til nå, og ikke la disse forsvinne med viruset, men derimot videreutvikle og bygge på de løsninger og tiltak man nå har fått på plass, og ikke minst benytte seg at den økte kompetansen disse uker og måneder har gitt de faglige ansatte.