Assisterende helsedirektør Øystein Mæland fikk torsdag overlevert rapport fra professor Espen Dahl på HiOA om sosial ulikhet i helse. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
Assisterende helsedirektør Øystein Mæland fikk torsdag overlevert rapport fra professor Espen Dahl på HiOA om sosial ulikhet i helse. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Røyking gir helseulikhet

Den norske folkehelsen blir bedre, men de sosiale ulikhetene i helse forsterker seg. En av mange årsaker er røyking.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus har utarbeidet en rapport for Helsedirektoratet om sosial ulikhet i helse. I dag blir den overlevert og publisert.

I 2012 fikk Sosialforsk ved fakultet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ved professor Espen Dahl (bildet over, sammen med Øystein Mæland) i oppgave å utforme en norsk kunnskapsoversikt om sosial ulikhet og helse. Professor Dahl har hatt med seg to andre fra Sosialforsk i arbeidet, førsteamanuensis Kjetil van der Wel og forsker Heidi Bergsli.

Stort arbeid

Helsedirektoratet får overlevert et betydelig arbeid fra professor Dahl i dag. Det er utarbeidet en sammendragsrapport, samt 11 underlagsrapporter.

Selve overleveringen skjer på HiOA og blir sendt på høgskolens egen web-tv-kanal: HiOA-direkte.

Sendingen kan du se i opptak her:

Røyking forklarer ulikhet i dødelighet

Folkehelsen i Norge har blitt bedre de siste ti årene, men ulikhetene i dødelighet og levealder, spesielt målt etter utdanning har økt.

De vedvarende sosiale ulikhetene i helse mener forskerne skyldes:

  • Relativt stabile trekk ved sosial ulikhet i økonomiske ressurser
  • Immaterielle goder slik som utdanning og sosiale og kulturelle ressurser
  • Ulikhet i helsevaner, nærmere bestemt røyking

Forskerne skriver blant annet i sin sammendragsrapport: «Mye tyder på at det er endringen i den sosiale fordelingen av røykevaner som kan forklare flere tiårs oppgang i utdanningsulikhet i dødelighet.»

De skriver også at røyking er skjevere fordelt i Norge enn i mange andre vest-europeiske land.

Røyking kan forklare rundt 25 prosent av helseulikheter for menn, litt mindre andel for kvinner.

Forskerne antar også at røyking ikke har så stor påvirkning på andre helsefaktorer enn dødelighet.

De finner også økt ulikhet etter utdanningsnivå i muskel- og skjelettsykdommer. Dette er sykdommer som i mindre grad er røykerelatert.

25 anbefalinger og råd

Innledningsvis i rapporten skriver HiOA-forskerne at:

«Selv i Norge - et av verdens mest likhetsorienterte samfunn, i historiens mest velstående øyeblikk - er det en tett kopling mellom «hvem du er» og hva slags helse du kan forvente å ha.»

I sammendragsrapporten gir forskerne myndighetene hele 25 mål og anbefalinger gruppert i følgende innsatsområder:

  • Oppvekst og opplæring, 6 mål og anbefalinger,
  • Arbeidsliv og arbeidsmiljø, 5 mål og anbefalinger,
  • Økonomiske forskjeller, 3 mål og anbefalinger,
  • Helsevaner, 8 mål og anbefalinger
  • Helsetjenester, 3 mål og anbefalinger.

Tre av anbefalingene innenfor helsevaner handler om tiltak for å begrense røyking, mens forskerne løfter opp et gammelt tiltak fra den rødgrønne regjeringen, de anbefaler: «Gratis frukt innføres i hele grunnskolen.»

Mandatet

I Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010-2015 (Meld. St. 16, 2010–2011) varslet regjeringen at den ville ta initiativ til å gjennomgå faktorer som påvirker sosiale forskjeller i helse, på tvers av sektorer.

På denne bakgrunn ga Helsedirektoratet Høgskolen i Oslo og Akershus ved professor Espen Dahl i oppdrag å sette sammen et panel av forskere innenfor relevante fagområder som under Dahls ledelse skulle:

  • Foreta en oppsummering og analyse av tilgjengelig, forskningsbasert kunnskap om forhold som påvirker og forårsaker sosial ulikhet i helse i Norge
  • Så langt råd er, speile sosiale fordelingsmønstre og endringer over tid i forholdene i andre sammenliknbare land. Norske erfaringer skal beskrives og analyseres i et komparativt perspektiv
  • Med utgangspunkt i relevante politiske dokumenter, identifisere de politikkområder og samfunnsinstitusjoner som har størst betydning for sosial ulikhet i helse
  • Diskutere hvordan nye eller endrede tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene og deres sosiale konsekvenser, både sektorvis og sektorovergripende.
  • Arbeide uavhengig av forvaltning, men innhente synspunkter fra Helsedirektoratets fagråd for sosial ulikhet i helse. 
  • Publisere endelig rapport om sitt arbeid.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS