Søren Birkvad (1955 - 2021)

Så brått, så alt for tidlig gikk vår kjære kollega Søren Birkvad fra oss. Mange hadde truffet ham i Lillehammer dagene før og snakket med ham, og så kom plutselig beskjeden om at han var død.

Søren Birkvad ble født på Bornholm i 1955. Han utdannet seg som cand.philol i dansk og filmvitenskap ved Universitetet i København og jobbet der og ved Lollands Højskole fram til 1991. Han kom til Norge og til det som den gangen het Oppland distriktshøgskole i 1992, til det nylig startede faget filmvitenskap. Der ble han hele sitt yrkesliv som underviser og forsker, og bidro til å utvikle faget og det film- og TV-faglige miljøet på høgskolen gjennom forelesninger, foredrag og innspill på tvers av fagmiljøene.

Han var en fremragende foreleser. Studentene elsket ham, og hans pedagogiske kvaliteter ble høyt verdsatt. I emneevalueringene ble svaret på spørsmålet om ‘Hva er god undervisning’ gjerne besvart med ‘en time med Søren’. Han utfordret studentene – ikke bare måtte de venne seg til at han snakket dansk, men han utfordret dem faglig først og fremst ved å gå i dialog med dem.

Han fikk dem til å tenke over hva de hadde sett. Han satte filmene inn i en større kulturhistorisk sammenheng, koblet film med litteratur, populærkultur med avantgarde, det historiske med det nåtidige, enten det var dokumentarfilm eller fiksjon. Han var en allsidig foreleser som hadde inngående kjennskap til internasjonal og skandinavisk filmhistorie, dokumentarfilm, kulturhistorie, filmanalyse og teori.

Forskningsmessig beveget han seg også på flere områder. Han publiserte bredt og heller på den gamle humanistiske måten enn ved å produsere bare for å tilfredsstille tellekantsystemet. Det var enten store verk eller mer populære artikler: vitenskapelige essays, avisartikler og filmanmeldelser. Dokumentarfilmen lå hans hjerte nær og han publiserte flere bøker på området. Boka Autentiske inntrykk. Møte med skandinaviske dokumentarfilmskaparar (1994), sammen med Jan Anders Diesen, var den første norske boka som kombinerte filmteori og samtaler med skandinaviske dokumentarfilmskapere. Den ble brukt i undervisningen ved mange læresteder i Norge.

Søren fortsatte med temaet i sin doktorgrad som han tok ved NTNU i 2009. Avhandlingen er en bredt anlagt analyse av de kulturhistoriske strømningene som internasjonal dokumentarfilm gjennomgikk i perioden 1930-1960. I bearbeidet form ble stoffet presentert i boka Den klassiske dokumentarfilm. Fra offervilje til offermentalitet i genrens hovedværker 1930-1960, utgitt på Syddanske Universitetsforlag i 2014.

Søren Birkvad beholdt kontakten med sitt danske opphav, ikke bare ved å insistere på å snakke dansk, riktig nok lett modifisert slik at nordmenn uten problem kunne forstå ham. Han var også opptatt av dansk film og publiserte flere bøker om temaet. Den første var boka Verden er Leth (1992) om den danske lyrikeren og filmskaperen Jørgen Leth. Sørens siste verk, som han jobbet med mens han ble utnevnt til professor i 2018, handlet også om dansk film. I koronaåret 2020 utga han sin nesten 800 siders store verk Da dyden gik amok. Seksualitet, køn og kærlighed i dansk film 1910-1980. Også her får leseren en fyldig kulturhistorisk gjennomgang av hvordan seksualitet, kjønn og kjærlighet ble skildret i dansk fiksjonsfilm i ulike perioder. Boka fikk mye omtale og ble rost i danske media, og hadde det ikke vært for koronarestriksjonene ville han kunne gitt mange foredrag om temaet i Danmark.

Søren var lett å be om å introdusere en filmklassiker på kinoen, holde et innlegg i forbindelse med en filmpremiere eller delta i et panel. Dette ble han ofte bedt om lokalt på Lillehammer, men han ble også regelmessig invitert på tilstelninger på Norsk filminstitutt. Også her kom hans retoriske og pedagogiske egenskaper til sin rett – alltid godt formulert og gjennomtenkt. Ikke at alle hele tiden var enige i hans synspunkter, men hans innlegg inviterte til refleksjon. Det samme gjorde artiklene i Morgenbladet, hvor Søren i perioder var fast bidragsyter, ikke bare om film, men også om andre kulturelle og mediarelaterte tema. Her fikk han en nasjonal posisjon og var en av de mest synlige filmviterne i den offentlige debatten.

Søren hadde så mange planer – han skulle flytte til Danmark når han ble pensjonert, være mer sammen med sin kjæreste og sikkert skrive og holde foredrag i stort omfang. Dette ble det ikke noe av. Vi som fagmiljø sitter igjen med et hull som blir vanskelig å fylle, både menneskelig og faglig.

Vi lyser fred over Søren Birkvads minne. Han blir dypt savnet.

Våre tanker og medfølelse går til hans barn Ida og Simon, og til hans kjæreste Sys og hennes sønn Rumle.

Kollegaene på film- og fjernsynsvitenskap, HINN