Små helsefag av nasjonal verdi sliter med økonomien. OsloMet utsetter nedlegging

OsloMet utsetter nedlegging av landets eneste utdanning for tannteknikere. Det er klart etter at Kunnskapsdepartementet har grepet inn og bedt universitetet om å vente på en utredning om små og sårbare helsefag.

Dermed kom ikke nedleggingssaken opp på styremøtet torsdag 31. oktober, som planlagt.

I kjølvannet av nedleggingsplanene på OsloMet har Kunnskapsdepartementet gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å vurdere hvordan små, nasjonale helsefag som bare tilbys ett sted i landet kan ivaretas.

— Departementet vil vurdere tannteknikkutdanningen i lys av dette, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i Stortinget nylig.

Utdanningene som undersøkes er, i tillegg til tannteknikk, ortopediingeniør ved OsloMet, audiografutdanningen ved NTNU og optometriutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Dette er små utdanninger som er dyre å drive, men som sørger for at Norge får fagfolk som kan lage tannproteser, større proteser for eksempel ved amputasjoner, og helpemidler for hørsels- og synshemmede.

— Felles for disse utdanningene er at de er treårige grunnutdanninger, som kun tilbys ved én institusjon i Norge. I oppdragsbrevet er det også åpnet for at vi kan inkludere andre utdanninger som har liknende kjennetegn, men foreløpig har vi ikke inkludert flere utdanninger, sier Ann-Tove Eriksen, avdelingsleder for innovasjon i utdanning i HK-dir.

Utredningen skal være ferdig 15. februar 2025, og for tiden er arbeidet i en aktiv innsamlingsfase, der aktører i universitets- og høgskolesektoren intervjues, opplyser hun.

tannteknikk

Ber om at nedlegging av tannteknikk stoppes

— Ikke ferdig med å diskutere dette

Bakgrunnen for at OsloMet har satt i gang en nedleggelsessak for bachelor i tannteknikk, er anstrengt økonomi ved Fakultet for helsevitenskap. Tannteknikk er en dyr utdanning som går med underskudd og som også har stort frafall.

Opptak til tannteknikk er allerede satt på pause i 2024, og nå ligger det an til at det ikke kommer noen avgjørelse før fristen for å melde inn studier til Samordna opptak går ut 1. desember.

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Silje Fekjær, sier at departementet har anmodet OsloMet om å utsette saken.

Khrono har spurt Fekjær om OsloMet vil vente med å ta noen beslutning til etter utredningen er ferdig, noe den først skal være i februar, og om dette betyr at det uansett utfall av saken ikke vil bli noe opptak til studiet i 2025 heller.

— Vi er ennå ikke ferdige med å diskutere dette, og jobber med å finne en løsning som ivaretar både fagmiljøet og studenter, svarer Fekjær.

Utdanningsutvalget ved OsloMet vedtok på sitt møte 18. september med 7 mot 6 stemmer at bachelor i tannteknikk bør legges ned, med mindre man får til en finansiering som er tilpasset de reelle behovene utdanningen har.

Møtt med motstand

Etter at det ble kjent at OsloMet ønsker å legge ned den eneste utdanningen for tannteknikere i Norge, har reaksjonene vært mange. Blant annet har tannlegeutdanningene gått ut mot forslaget, og det samme har tannlegeforeningen og tannteknikerforbundet.

I Stortinget sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel at det fortsatt er gode grunner til at vi bør utdanne tannteknikere i Norge.

— Dette gir oss blant annet trygghet under omstendigheter hvor det ikke er enkelt å rekruttere tannteknikere utdannet i utlandet eller hvor det ikke er enkelt å få til import av tanntekniske produkter, sa han i svar på et skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (Rødt).

Hoel viste også til et kunnskapsgrunnlag departementet nylig har fått fra Helsedirektoratet, som viser at det er et klart behov for tannteknikere.

økonomi

Hoel: Gode grunner for å beholde tannteknikk

Er satt på agendaen

Studieleder Trude Myhrer ved bachelor i tannteknikk ved OsloMet er glad for utsettelsen og viser til ansvaret universitetet har for denne nasjonale utdanningen.

Avdelingsledere for de fire utdanningene har vært i intervju hos HK-dir, det samme har en fra toppledelsen hvert sted. Myhrer er en av dem som er blitt intervjuet.

— Vi er veldig glade for at faget vårt er satt på agendaen nasjonalt. Vi har fått veldig mye positiv respons og gode tilbakemeldinger. Ikke så mange har visst så mye om tannteknikk og betydningen av faget, sier hun.

En utsettelse er likevel problematisk, hvis vedtak gjøres etter fristen for innmelding av studier til Samordna opptak, og det heller ikke ble gjort noe opptak i 2024.

— Det veldig kritisk og en vanskelig situasjon for de jobber ved utdanningen, sier Myhrer. Hun viser til at tannteknikk er et lite og sårbart fagmiljø.

— Det er viktig at HK-dir ser på hvordan de små fagene, som også er veldig viktige, blir finansiert. De er små og relativt dyre, men også veldig viktige, sier hun.

Hun mener at løsningen kan være at et annet universitet overtar utdanningen

— Jeg håper virkelig at OsloMet ikke legger ned studiet, men prøver å komme i en bedre dialog med de som har tannlegeutdanning om å overta utdanningen, sier hun.

Ifølge sakspapirene til forrige styremøte ved OsloMet 17. september er OsloMet i kontakt med andre institusjoner for å sondere om det finnes alternativ innplassering av denne utdanningen. Tidligere har Universitetet i Oslo sagt nei til å overta tannteknikk.

Debatt ● Selmer-Eide, Hafskjold og Vikesdal

Vi trenger de små utdanningene

Ortopedi: — Små, men viktige

Ortopediingeniører utdannes også kun ved OsloMet. Her tas det opp 16 studenter hvert år i lokaler som originalt ble bygget for opptak av 12 studenter hvert tredje år. Studentene utdannes til en klinisk pasienthverdag knyttet til fremstilling av hjelpemidler som proteser, ortoser og ortopedisk fottøy til personer med forskjellige helse- og funksjonsutfordringer.

— Vi har økt kapasiteten betydelig de siste årene med tanke på opptak av studenter, og et overordnet fokus er hvordan gjøre utdanningen mer bærekraftig for fremtiden også i forhold til lokalene. Et annet spørsmål er hvordan vi kan utnytte ressursene bedre, for eksempel ved å samkjøre oss med fag som er felles på tvers av utdanningene på Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, sier studieleder Linda Rennie.

Hun gjør det klart at det ikke er realistisk at utdanningen kan øke inntjeningen i særlig grad da studiepoengproduksjon er avgjørende for dette. 

— Da ville vi måtte øke antall studenter betraktelig, og det er ikke realistisk ut fra dagens ressurser, og også sett i forhold til tilgjengelige praksisplasser ute i bedriftene per i nå.

Rennie har blitt intervjuet i forbindelse med HK-dirs utredning og sier hun er glad for initiativet.

— Gjennom intervjuet har jeg forhåpentligvis klart å si høyt og tydelig at ortopediingeniørutdanningen er viktig for fremtiden. Dette er et ressurskrevende program, men vi jobber systematisk for å sikre bedre og mer bærekraftige løsninger. Samtidig håper jeg at kartleggingen gjør at man ser viktigheten av bedre økonomiske rammer for å støtte de små men viktige helsefagutdanningene, sier hun.

— Det trengs en bedre løsning på finansiering

Bente Monica Aakre er leder for Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). En av bachelorene som blir tilbudt her er bachelor i optometri. Utdanningen markedsføres med at hvis du har lyst til å jobbe med syn, helse og teknologi, kan dette være noe for deg. 

Optikerens oppgaver er å gi råd om syn og synsfunksjon, undersøke syn og øyne og behandle synsfeil ved hjelp av briller, kontaktlinser eller synstrening. Innenfor sitt virkeområde, skal optikere oppdage, diagnostisere og håndtere tilstander i øyet og det visuelle systemet, samt henvise videre ved behov. 

De siste 20 årene har optikerfaget vært gjennom en stor utvikling. Optikere samarbeider i dag tett med mange andre yrkesgrupper i helsevesenet og i pedagogiske virksomheter. 

I 2023 var det registrert 250 studenter i denne utdanningen. Hver høst starter det om lag 90 studenter.

— Vi har flere store utfordringer knyttet til finansieringen av vår utdanning. Vi trenger mye avansert teknisk utstyr. Samtidig gjennomføres det meste av klinisk praksis på campus. Begge deler er dyrt. Dagens finansieringssystem tar ikke høyde for disse kostnadene. Vi har ikke økonomi til å sette av midler til vedlikehold og fornying av utstyr, sier Bente Monica Aakre til Khrono. 

Utdanningen har god søkning til bachelorutdanningen, men har hatt langt lavere søkning til masterutdanningene. De siste årene har man derfor strupt mastertilbudet, og 42 studieplasser er borte. 

— Nå er planen at vi skal bygge opp betalingsmastere istedenfor, sier Aakre. 

— At masterprogrammene slik de har vært blir borte, er veldig synd. Dette er utdanninger som handler om spesialisering av kandidater som skulle jobbe med blinde og synshemmede, samt spesialister på barn og syn, sier Aakre. 

— Utfordringen er jo at vi ikke trenger 20 kandidater innenfor disse fagområdene hvert år. Vi trenger kanskje 10, og det blir for smått for dagens finansieringssystem. De som taper på dette er barn, voksne og eldre med synshemminger som er lite ivaretatt i den offentlige helse og omsorgstjenesten. Dette er mennesker som kunne fått hjelp, som med tilrettelegging kunne vært i jobb og kunne fått en langt bedre framtid, men vi tar oss ikke råd til å utdanne denne kompetansen lenger over offentlige budsjetter, sier Aakre. 

Aakre har blitt intervjuet av HK-dir om framtiden for denne type små nasjonale profesjonsutdanninger. Hun ble blant annet spurt om hva hun mener skal til.

— Vi trenger rett og slett en løsning i finansieringssystemet som sikrer slike viktige, men små profesjonsutdanninger, sier Aakre.

Audiograf: Stor mangel på kompetansen

Jorunn Helbostad er leder for Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU. Ved instituttet utdannes det audiografer. De utdannes innen en rekke ulike problemstillinger relatert til hørselshemming, som utredning, tilpasning av hørselshjelpemidler og hørselsrehabilitering. 

Departementet har satt et måltall som innebærer at instituttet skal levere 27 slike kandidater hvert år til samfunnet.

— Så for oss er det ikke noe alternativ å legge ned utdanningen, slik OsloMet ser seg nød til å vurdere med tannteknikk, sier Helbostad.

I dag blir det tatt opp cirka 45 studenter i utdanningen hver høst. Det finnes få relevante masterprogram innen audiologi, og svært få audiografer tar en master. Instituttleder Helbostad framhever at faget er ungt sett med akademiske øyne.

— I høst hadde vi veldig god søkning til vår bachelorutdanning. Det har vært en del oppmerksomhet rundt at vi mangler audiografer i Norge, og vi tror dette har medvirket. Det er jo ikke så mange studenter som kjenner til denne utdanningen, sier Helbostad.

Hun trekker samtidig fram at det er en utfordring at mange av kandidatene de utdanner ikke står i yrket så lenge, men blir rekruttert blant annet inn i industrien og  hjelpemiddelprodusenter.

— Vi tror det handler om at audiografer i dag ofte jobber i en situasjon der de ikke får brukt kompetansen sin fornuftig. Arbeidsdelingen her og hvem som gjør hvilke vurderinger av leger og audiografer er en situasjon som helsetjenesten må se på, sier Helbostad.

Mangelen på audiografer har gjort at man har sett på muligheten for å utdanne disse flere steder. Men foreløpig har man kommet fram til at dette både er vanskelig gjennomførbart og dyrt.

— Det beste hadde vært å bygge opp kapasiteten hos oss, men en av flere utfordringer er å tilfredsstille krav til førstekompetanse. I dag har vi hentet inn ansatte fra utlandet for å tilfredsstille Nokuts krav på dette området, sier Helbostad.

Audiografutdanningen sliter ellers med de samme utfordringene som de andre profesjonsutdanningene, nemlig økonomien.

— Dette er også en dyr utdanning, og vi har jo ikke så mange studenter så det gir ikke rare uttellingen med tanke på produksjon av studiepoeng og kandidater, sier Helbostad. Hun legger til at denne utdanningen også krever mye dyrt utstyr og personellressurser og er det en vil kalle lab-tung.

— For å få nok praksisplasser må vi også benytte plasser over hele landet, noe som også er både dyrt og krevende, legger Helbostad til.