Akademisk frihet

Slutt for Konfutse i Sverige: Endrer ingenting i Bergen, sier UiB-rektor

UiB fastholder sitt samarbeid med Konfutse-instituttet i Bergen og avviser at de «desifinserer sine hender» med paragraf om akademisk frihet.

— Vi følger selvsagt med, men i hvilken grad samarbeid gagner akademia og vår institusjon er det førende, sier rektore ved UiB, Dag Rune Olsen
— Vi følger selvsagt med, men i hvilken grad samarbeid gagner akademia og vår institusjon er det førende, sier rektore ved UiB, Dag Rune Olsen
Publisert Oppdatert

De omstridte konfutse-instituttene har fra flere hold blitt beskyldt for å være det kinesiske kommunistpartiets forlengede arm i utøvelsen av såkalt myk makt. Nå legges instituttet i Luleå ned, etter at institutter ved tre andre institusjoner i Sverige har stengt dørene i tur og orden de siste årene.

Fakta

Konfutseinstitutt


  • Kinesiske kultursenter opprettet som samarbeid mellom Hanban (hovdkvarter for Konfutse-sentrene i det kinesiske utdanningsdepartementet), en kinesisk institusjon og en vertskapsinstitusjon.
  • Er opprettet ved flere hundre universiteter verden over siden 2004.
  • Norge har ett konfutsesenter, i Bergen, som samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Beijing Sports University.
  • Formålet er ifølge senteret å øke kompetanseniåvet om Kina, språket og kulturen i tillegg til å promotere utveksling innn utdanning, vitenskap, sport, kunst og næringsliv.

Dette får ingen følger for samarbeidet i Bergen, sier rektor ved Universitet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen. Bergen Konfutse Institutt ble opprettet allerede i 2007 i et samarbeid med UiB og Høgskulen på Vestlandet, som lønner instituttets direktør.

— Isolert sett har dette ikke noen betydning. Det viktige for oss er om universitetet er tjent med det og om det er i tråd med akademiske kjerneverdier. Det er noe vi selv må passe på, bygget på vår egenerfaring, sier Olsen.

50 lagt ned

Khrono har fortalt historien om hvordan presset og kritikken mot konfutseinstituttene har blitt stadig sterkere de siste årene. Mer enn 50 institutter er lagt ned i løpet av de siste årene. Kritikken går særlig på at instituttene er administrert av Hanban, det kinesiske utdanningsdepartementet – som er direkte underlagt kommunistpartiets kontroll.

I 2018 kom nettopp nettopp instituttet i Bergen i søkelyset, etter at en rapport fra Den norske ambassaden i Beijing ble gjort kjent gjennom Khrono. I rapporten ble instituttene pekt på som et redskap for Kinas myke maktutøvelse, og at «arbeidsformen er kommet i konflikt med lærestedenes grunnleggende verdier som akademisk frihet».

Flere norske institusjoner har takket nei til invitasjoner om å opprette institutter.

Olsen avviste rapporten med at samarbeidet i Bergen er satt opp som norsk stiftelse og dermed underlagt norsk lov som sikrer akademisk frihet. Ifølge Olsen er det ingenting som tyder på den akademiske friheten er mer truet enn før.

— Vår erfaring er god, sier Olsen.

Han legger til at den politiske diskusjonen om hvordan samarbeidet med Kina skal være, ikke er det viktigste for universitetet.

— Vi følger selvsagt med, men i hvilken grad samarbeid gagner akademia og vår institusjon er det førende. Vi tar selvstendige valg i tråd med våre kjerneverdier.

— Ikke desinfeksjon

Til Khrono uttalte Kina-ekspert og en uttalt kritiker av konfutse-samarbeidet i Bergen, Harald Bøckman, at «ledelsen ved UiB desinfiserer sine hender ved å ha fått inn en passus om «akademisk frihet» i en revidert avtale med Hanban, men det er et åpent spørsmål hva kineserne legger i det.

Professor Harald Bøckman mener UiB er kritisk til UiBs samarbeid med Konfutse-senteret
Professor Harald Bøckman mener UiB er kritisk til UiBs samarbeid med Konfutse-senteret

Han viser til at UiB bad om å få inn en egen paragraf i avtalen, som understreker akademisk frihet og at pensum ikke skal dikteres eller påvirkes av den kinesiske parten.

Ledelsen ved Det kinesiske topp-universitetet Fudan i Shanghai, som UiB samarbeider tett med, har fremdeles «akademisk frihet» som sitt grunnlag, men nylig ble begrepet «tankefrihet» fjernet fra universitetets statutter, og «akademisk frihet» flyttet ned til under «patriotisme».

Olsen mener dette slett ikke er snakk om desinfeksjon.

— Denne paragrafen er viktig for å signalisere hva vi mener er akademiske kjerneverdier. Vi har ikke tatt dette inn fordi vi føler at de er utfordret, en for å fjerne all tenkelig tvil. Men dersom disse verdiene skulle bli utfordret, vil vi ta konsekvensen av det, sier Olsen.