Kraftig korona-misnøye blant politistudentene

Politistudentene har i flere år skåret høyest på tilfredshet og trivsel, og Politihøgskolen har med god grunn klappet seg stolt på brystet.

Men når studentene i årets studiebarometer blir spurt om forskjellen på studiekvaliteten før og etter pandemi-stoppen 12. mars i fjor, skårer politiutdanningen gjennomgående dårligst av alle utdanningsinstitusjoner.

• Les også: 70 prosent svarer at de lærer mindre

Kjapt oppsummert:

• 93 prosent av studentene ved Politihøgskolen mener det faglige utbyttet fra 12. mars og ut studieåret var «dårligere» eller «mye dårligere» enn før 12. mars.
• Det klare flertallet av studentene ved Politihøgskolen er uenige i at underviserne lagde gode opplegg for nettbasert undervisning og scorer også undervisernes evne til å engasjere lavt. De mener også de fikk lite informasjon om hvordan undervisningen skulle foregå.
• 95 prosent savner det sosiale studiemiljøet.

331 politistudenter har svart i Studiebarometeret.

Studentleder ikke overrasket

— Dette er et studie som krever mye praktisk undervisning. Vi er vant til fysisk undervisning, og der andre studenter vanligvis har færre forelesninger, har vi ofte skoledager fra 8-16. Vi øver vanligvis med fysiske caser, men nå blir det papir eller digitalt der man snakker om ting, sier Kariann Høvde.

Hun er studentrådsleder ved Politihøgskolen og er ikke overrasket over politistudentenes svar.

— Jeg tror fallhøyden er stor når man går fra så mye praktisk undervisning til tilnærmet ingenting, sier hun.

Høvde tror imidlertid at ting har endret seg siden pandemiens utbrudd. Mens man først ventet på en roligere smittesituasjon, har man gradvis funnet nye løsninger for å få gjennomført det som er nødvendig.

— Der skolen i begynnelsen nok satt litt på gjerdet og ventet på at smittesituasjonen kanskje skulle bedre seg, har man i senere tid lett etter andre og alternative løsninger. Man er i gang med det fysiske som er nødvendig. Vi som politi skal ikke være de første til å tøye noen regler, men det faglige utbyttet skal heller ikke reduseres og vi skal få gjennomført studiet, sier Høvde.

Hun påpeker at hun mener avgangsstudentene ved Politihøgskolen kommer til å gå ut av skolen med tilsvarende læringsutbytte som tidligere kull og at det ikke må være tvil om at også de som blir politi under pandemien er fullverdige politifolk når de går ut av høgskolen.

Tallene for andre institusjoner viser at det kan være noe i det Høvde sier. Også studentene ved Kunsthøgskolen og Norges musikkhøgskolen, to høgskoler med mye praktisk undervisning, scorer det faglige utbyttet lavt etter 12. mars 2020

Institusjonene der studentene var minst fornøyde med faglig utbytte etter 12. mars 2020 (score 1-5)

Rektor: — Bratt læringskurve

Når det gjelder overordnet tilfredshet, skårer Politihøgskolen fortsatt høyt. Men karakteren for hvor fornøyde studentene er går ned fra 4,7 til 4,5 (av maksimalt 5), og høgskolen må gi fra seg noen plasser på topplista.

Rektor Nina Skarpenes sier reagerer slik, når Khrono forteller om hva studentene synes om forskjellen på undervisningen før og etter 12. mars 2020:

— Jeg må ta forbehold om at vi ikke har sett tallene, men jeg er ikke overrasket over at politistudentene er mest skuffa. Vi har en praktisk retta utdanning. Det er mange fysiske aktiviteter og praktiske øvelser med tett oppfølging av studentene. Når campus stopper og det skal overføres til digitale flater, så blir endringen stor, sier rektor Nina Skarpenes.

Hun forteller at høgskolen har jobbet hardt med digitale løsninger.

— Vi har hatt en bratt læringskurve her. Jeg tror vi har blitt bedre og vi har en egenevaluering ute nå om korona-høsten. Jeg håper vi får litt bedre resultater der, sier rektoren.

Skarpenes påpeker at de har fulgt smittevernutviklingen nøye, og at de har hatt ulike situasjoner på sine tre campus i Oslo, Stavern og Bodø. Det har vært rom for mer fysisk undervisning i Stavern og Bodø enn i hovedstaden. Hva resultatene av det siste året har å si er uklart, men foreløpig gir det ikke utslag i de praktiske prøvene, opplyser rektoren.

— Vi mener studentene når de fastsatte beskrivelsene for læringsutbytte. Vi har hatt puljer med tredjeårsstudenter ute i operativ trening i leir nå, og vi ser nok de samme resultatene som tidligere studieår når det kommer til for eksempel skyteferdigheter, forteller Skarpenes.

Tror underviserne har gjort så godt de kan

Tross kritiske studenter, også til undervisernes digitale opplegg og engasjement, mener studentleder Kariann Høvde at foreleserne har gjort så godt de kan.

— Studentene sier seg uenig i at underviserne lager gode opplegg for nettundervisningen. Gjør underviserne så godt de kan?

— Ja, de gjør så godt de kan. Så er det vanskelig å si om det er godt nok. Det er en sannhet at man ikke får gjort mer enn man kan, men mye av det vi skal lære fungerer dårlig over Zoom. Jeg må si at jeg har hatt litt vondt av engasjerte lærere og tror nok de også kjenner at ting ikke er så som det skal være.

— Studentene ved PHS savner studiemiljøet mest av alle studenter. Hvorfor det, tror du?

— Jeg har studert på Blindern og har bare det å sammenligne med, men miljøet på Politihøgskolen er helt spesielt. Man får innblikk i mye andre ikke får se. Man trener mye sammen. Man blir rett og slett veldig godt kjent når man ligger oppå hverandre under trening i arrestasjonsteknikk.

— Får du tilbakemeldinger fra studentene?

— Ja, fra både 1. og 3. klasse har jeg fått tilbakemeldinger. Spesielt har jeg vært bekymra for 1. klasse. Folk synes det er vanskelig, og kanskje spesielt hos oss hvor man rekker å bli gode venner og hvor fallhøyden dermed blir stor. Vi har hatt mye fokus på de psykososiale i år fordi vi har vært bekymra for våre studenter.

Slik gikk det for de andre universiteter og høgskoler

Her er de mest og minst fornøyd landet rundt